Innenriks

Tar et oppgjør med bilbruk: – Veksten i bilparken skaper store problemer

80 prosent av Norges befolkning bor i dag i tettbygde strøk. De fleste av disse kan fint dekke sitt hverdagslige transportbehov uten bil, mener styreleder Baard Amundsen i Syklistenes Landsforening.

Realiteten er en helt annen. I mai kunne Opplysningsrådet for Veitrafikken melde at vi nærmer oss tre millioner personbiler her til lands.

Statens vegvesen regner med at veksten i bilparken vil fortsette, ikke bare for personbilene, men også for «mer eller mindre alle kjøretøykategorier», «dersom det ikke gjennomføres tiltak».

Det kjører allerede om lag 600.000 varebiler, lastebiler og busser på norske veier, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Alle disse kjøretøyene synes godt i terrenget. Parkeringsplassene som dagens bilpark samlet sett trenger, tilsvarer et område på størrelse med Horten kommune, opplyser Statens vegvesen til Dagsavisen.

– Skaper store problemer

Slik Baard Amundsen vurderer det, er vi på vei fra vondt til verre i transportsektoren.

– Norge opplever en enorm vekst i bilparken, og selv i de store byene er bilbruken på full fart opp. Det ligger an til at 175.000 nye biler vil bli solgt i Norge i 2021. Vi knuser da rekorden fra 1986, som var på 167.000 biler. Dette skaper store problemer på mange områder, sier Amundsen.

– Klimautslippene fra produksjon og bruk av bil er svært store. Flere biler og mer kjøring øker risikoen for de myke trafikantene langs veiene, fører til mer stillesitting med påfølgende folkehelseproblemer, skaper svevestøv og mikroplast, legger beslag på ressurser og store mengder energi, og hindrer god arealutvikling i byer og små og store tettsteder.

Statens vegvesen tilføyer at «gateparkerte biler som benyttes lite i det daglige, tar opp verdifullt areal som kan benyttes til andre formål. Vi bør passe på at de ikke fortrenger fortauskafeer, bussholdeplasser, kollektivfelt, sykkelveier og annet.»

Også veiene i Norge legger beslag på store arealer. Til sammen er det nå snakk om et område på 1.333 kvadratkilometer, noe som tilsvarer et område større enn Oslo og Bergen kommune til sammen, opplyser Statens vegvesen.

Veksten i bilparken er problematisk på mange ulike måter, påpeker Baard Amundsen, styreleder i Syklistenes Landsforening, her med datteren Marthe under en sykkeltur nær Røros.

Verdens bilfrie dag

Helt siden oljekrisen på 1970-tallet, har det blitt aksjonert i mange land for bilfrie byer. 22. september er nå offisielt «verdens bilfrie dag». I år aksjonerte Syklistenes Landsforening (SLF) ved Arbeidersamfunnets plass i Torggata i Oslo sentrum, på denne dagen.

I løpet av den halvannen time lange aksjonen, passerte om lag 600 syklister Arbeidersamfunnets plass. 400 av dem fikk oppladbare lyktesett, som del av SLFs landsomfattende Synlig syklist-aksjon. Før denne aksjonen er over skal over 10.000 lykter ha blitt delt ut.

Ambisjonen er å få flere til å sykle, ikke bare på lyse, fine vår- og sommerkvelder, men også utover høsten og vinteren når det blir mørketid.

– Hvor reelt er det at bruk av sykkel kan erstatte bruk av privatbil i til dels spredtbygde Norge?

– Husk at det bare er et mindretall av landets befolkning, cirka 20 prosent, som bor i spredtbygde strøk. I den grad det er vanskelig å få disse til å bytte bilen med sykkel, kan ikke det være en unnskyldning for å la være å skape bedre transportvaner, med alt det drar med seg for helse og livskvalitet, for de 80 prosent som bor i tettbygde strøk, svarer Amundsen.

Lar ikke datteren sykle

– Når det er sagt, norske landeveier preges ikke akkurat av trygge sykkelforhold, fortsetter Amundsen.

– Selv har jeg hytte på Røros, og kvier meg for å sykle de tre kilometerne mellom hytta og sentrum. Jeg lar ikke datteren min på 15 år sykle denne distansen. Forholdene her er nok ganske typiske, slik jeg kjenner norske landeveier – der mange kjører fort, der det er mye tungtrafikk, og der det helt mangler veiskuldre.

– Kanskje skal man i disse områdene tenke mer sykkelturisme, slik land ellers i Europa gjør, med stor suksess. Norske bygder og landskapsområder er blant de vakreste i verden, og jeg tror de kunne ha tiltrukket seg mange flere turister dersom det var trygt å sykle der. På den måten fikk man også sykkelveier eller veiskuldre som kanskje gjorde at også mange av de fastboende heller valgte sykkelen enn bilen.

Både Venstres Ola Elvestuen (t. v.) og Aps Frode Jacobsen deltok da Syklistenes Landsforening delte ut sykkellykter i Oslo under Verdens bilfrie dag. En av syklistene som passerte var SVs Lars Haltbrekken.

– Biter seg selv i halen

Slik Statens vegvesen vurderer det, er sykkelen et alternativ til bilen i bystrøkene, men det finnes også andre aktuelle måter å forflytte seg på der. Gange, tradisjonell kollektivtransport og «mikromobilitet» nevnes i den forbindelse. Statens vegvesen definerer det sistnevnte som «små og ofte elektriske kjøretøy som elsparkesykkel, Segway, enhjuling, hoverboard og skateboards».

Likevel fortsetter altså antallet biler i Norge å øke.

– Det er et uttalt mål fra mange partier å begrense bilbruken, særlig i byene, påpeker Amundsen.

– Når utviklingen går i motsatt retning, er det i stor grad fordi politikken biter seg selv i halen. De ulike tiltakene for å begrense bruk av bil, overstyres av insentivene som skal få oss til å kjøpe og bruke elbil.

– Hva bør gjøres med dette?

– Spørsmålet er ikke hvilken type transport vi ønsker, men hvilket samfunn vi ønsker, svarer Amundsen.

Kolliderende ønsker

– Transportpolitikken er et virkemiddel for å realisere andre mål, påpeker han.

– Mange ønsker å jobbe og bo i byer og tettsteder som frister til sosial utfoldelse, med vakre, levende gater som har et godt og mangfoldig tjenestetilbud. Mange ønsker også en viss aktivitet i hverdagen for seg og sine, der det for eksempel er trygt å sende barna til skolen og fritidsaktiviteter på sykkel eller til fots, så man slipper å kjøre dem selv. Mange ønsker også å gjøre noe med klimagassutslippene, og vil ha god lokal luftkvalitet. Og mange ønsker å slippe å være avhengig av bil i hverdagen, ikke minst fordi det belaster familieøkonomien.

– Dersom man ønsker å utvikle samfunnet i en retning der slike ønsker innfris i større grad, må bilbruken begrenses. Og det må bli enklere og tryggere å velge kollektiv, sykkel og gange. Det i seg selv henger sammen med bilbruken, da det er biltrafikken som gjerne gjør at mange ikke ønsker eller våger å sykle eller gå, eller at bussen står fast i kø.

– Motor for bruk av bil

– Hvilke tiltak mener du må til for å utvikle samfunnet i denne retningen?

– Noen tiltak kan være aktuelle over hele landet, som å tenke avstander når man bygger ut boligfelt og tettsteder. Lange avstander tilrettelegger for mer bilbruk, korte avstander tilrettelegger for sykkel og gange, svarer Amundsen.

– På nasjonalt nivå bør man også se på elbilpolitikken én gang til. Slik denne er utformet i dag, er den en motor for økt eierskap og bruk av bil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Mer fra Dagsavisen