De mange handleturene med bil fra Norge til Sverige, er nemlig en liten klimabombe, viser beregninger gjort av NHOs økonomer, basert på tall fra blant annet SSB.
[ Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk ]
50.000 tonn CO₂
I 2019 gjennomførte folk som i hovedsak er bosatt i det sentrale østlandsområdet, Trøndelag og deler av Nord-Norge, over 9,5 millioner dagsturer med bil hvor formålet var grensehandel.
Det førte til utslipp av 50.000 tonn CO₂, ifølge NHOs økonomer. Det tilsvarer 1,2 prosent av det totale utslippet fra all veitrafikken i Norge.
50.000 tonn CO₂ er også like mye som utslippene fra all veitrafikken i Oslo i løpet av én måned, eller fra all personbiltrafikken i Oslo i to måneder, poengterer Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Næringen han representerer går glipp av store inntekter som følge av grensehandelen. I 2019 brukte nordmenn om lag 16 milliarder kroner på grensehandel.
85 prosent av det som kjøres hjem til Norge i privatbiler er dagligvarer, brus, godteri, alkohol og tobakk. NHO Mat og Drikke har derfor argumentert lenge for lavere avgifter på disse varene for å bremse grensehandelen.
[ Frykter Frp skal gjøre flere syke ]
Pengene forble i Norge
2020 med koronapandemi og stengte grenser, synliggjorde omfanget og konsekvensene av grensehandelen på en helt ny måte.
– Med stengte grenser har vi sett at grensehandelen tilsvarer flere tusen arbeidsplasser i dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien, påpeker Brubakk.
– I tillegg har den norske stat fått inn 7 milliarder flere avgiftskroner fordi nordmenn handler dagligvarer, øl, vin, tobakk og snus på norsk side av grensen.
40 prosent økning i salget av polvarer, 12 prosent vekst i ølsalget og 25 prosent vekst i salget av brus, er noe av fasiten så langt.
I grensehandelsområdene, områder mindre enn to timers kjøring til grensen, har salgsøkningen for slike varer vært betydelig høyere, påpeker NHO Mat og Drikke også.
[ Må til Sverige for «sunn» røyk ]
– Kan ikke neglisjeres
I og med beregningen av klimaeffekten har Brubakk fått nok et argument for lavere avgifter på blant annet disse varene.
– Når vi ser at grensehandelen bidrar til et utslipp på linje med to måneders utslipp fra personbiler i Oslo, mener vi at dette er en effekt som ikke kan neglisjeres, sier Brubakk.
– Stortinget ba i vinter regjeringen om å skaffe mer og bedre kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sysselsetting, produksjon og avgiftsproveny i Norge. Da er det helt naturlig at også klimaeffekten tas med i regnestykket, fortsetter han.
– Tror du stengte grenser har nullet ut CO₂-utslippene på grunn av grensehandelen?
– Nei, de er nok ikke nullet ut, mange vil uansett måtte kjøre for å gjøre innkjøpene sine, men for de aller fleste vil det være alternativer som ligger nærmere enn å kjøre over grensen, svarer Brubakk.
[ Matbutikkene reklamerer mest for kjøtt ]
– Mål om harmonisering
– Hensynet til klimaet er vel likevel ikke det primære argumentet deres for lavere avgifter?
– Nei, det er det ikke. Men det er viktig at myndighetene anerkjenner de totale effektene av grensehandelen, svarer Brubakk.
– Hvor mye må avgiftene kuttes?
– Målet må være å harmonisere det norske avgiftsnivået med det svenske. Det bør skje raskest mulig, men slik at de avgiftsreduksjonene som bidrar mest til å redusere grensehandelen, prioriteres først. Slik har skiftende danske regjeringer jobbet med sin grensehandel i Tyskland. Det har gitt gode resultater.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
