Innenriks

Grensehandel med store CO2-utslipp på kjøpet

Avgiftskutt på alkohol, brus, snus og tobakk for å bremse grensehandelen, vil også være et godt klimatiltak, mener NHO Mat og Drikke.

De mange handleturene med bil fra Norge til Sverige, er nemlig en liten klimabombe, viser beregninger gjort av NHOs økonomer, basert på tall fra blant annet SSB.

50.000 tonn CO₂

I 2019 gjennomførte folk som i hovedsak er bosatt i det sentrale østlandsområdet, Trøndelag og deler av Nord-Norge, over 9,5 millioner dagsturer med bil hvor formålet var grensehandel.

Det førte til utslipp av 50.000 tonn CO₂, ifølge NHOs økonomer. Det tilsvarer 1,2 prosent av det totale utslippet fra all veitrafikken i Norge.

50.000 tonn CO₂ er også like mye som utslippene fra all veitrafikken i Oslo i løpet av én måned, eller fra all personbiltrafikken i Oslo i to måneder, poengterer Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Næringen han representerer går glipp av store inntekter som følge av grensehandelen. I 2019 brukte nordmenn om lag 16 milliarder kroner på grensehandel.

85 prosent av det som kjøres hjem til Norge i privatbiler er dagligvarer, brus, godteri, alkohol og tobakk. NHO Mat og Drikke har derfor argumentert lenge for lavere avgifter på disse varene for å bremse grensehandelen.

Pengene forble i Norge

2020 med koronapandemi og stengte grenser, synliggjorde omfanget og konsekvensene av grensehandelen på en helt ny måte.

– Med stengte grenser har vi sett at grensehandelen tilsvarer flere tusen arbeidsplasser i dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien, påpeker Brubakk.

– I tillegg har den norske stat fått inn 7 milliarder flere avgiftskroner fordi nordmenn handler dagligvarer, øl, vin, tobakk og snus på norsk side av grensen.

40 prosent økning i salget av polvarer, 12 prosent vekst i ølsalget og 25 prosent vekst i salget av brus, er noe av fasiten så langt.

I grensehandelsområdene, områder mindre enn to timers kjøring til grensen, har salgsøkningen for slike varer vært betydelig høyere, påpeker NHO Mat og Drikke også.

– Kan ikke neglisjeres

I og med beregningen av klimaeffekten har Brubakk fått nok et argument for lavere avgifter på blant annet disse varene.

– Når vi ser at grensehandelen bidrar til et utslipp på linje med to måneders utslipp fra personbiler i Oslo, mener vi at dette er en effekt som ikke kan neglisjeres, sier Brubakk.

– Stortinget ba i vinter regjeringen om å skaffe mer og bedre kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sysselsetting, produksjon og avgiftsproveny i Norge. Da er det helt naturlig at også klimaeffekten tas med i regnestykket, fortsetter han.

– Tror du stengte grenser har nullet ut CO₂-utslippene på grunn av grensehandelen?

– Nei, de er nok ikke nullet ut, mange vil uansett måtte kjøre for å gjøre innkjøpene sine, men for de aller fleste vil det være alternativer som ligger nærmere enn å kjøre over grensen, svarer Brubakk.

– Mål om harmonisering

– Hensynet til klimaet er vel likevel ikke det primære argumentet deres for lavere avgifter?

– Nei, det er det ikke. Men det er viktig at myndighetene anerkjenner de totale effektene av grensehandelen, svarer Brubakk.

– Hvor mye må avgiftene kuttes?

– Målet må være å harmonisere det norske avgiftsnivået med det svenske. Det bør skje raskest mulig, men slik at de avgiftsreduksjonene som bidrar mest til å redusere grensehandelen, prioriteres først. Slik har skiftende danske regjeringer jobbet med sin grensehandel i Tyskland. Det har gitt gode resultater.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!