I tillegg har Ap en like dårlig sykkelpolitikk som før, konstaterer SLF, som igjen gir regjeringsutfordreren terningkast 2+, etter å ha lest partiprogrammet. Dårligst av alle er likevel FrP som får terningkast 1 av SLF, mot terningkast 2 for fire år siden.
[ Stadig flere gjør som Slottet og satser på elvaresykler ]
5+ til MDG
SLF har vurdert partienes prioritering av sykkelen i deres partiprogrammer, siden før stortingsvalget i 2001. Som foran forrige stortingsvalg blir MDG vurdert til å være best, og partiet beholder terningkastet 5+.
Rødt går fra terningkast 2+ til 4+. SV går fra terningkast 4 til 4+.
Utover det er det stort sett bare sorgen, sett med SLFs øyne.
Venstre, som fikk terningkast 5+ sist, får nå bare 4 –.
KrF, som fikk 5 forrige gang, ender på bare 3.
Sp går fra 3 til 2.
Høyre går fra 3 til 2+, og blir nå altså vurdert til å være like lite sykkelvennlig som Ap.
[ Frp om sykkelveier: Heller kvantitet enn kvalitet ]
– Selvfølgelig skuffet
– Vi er selvfølgelig skuffet over at de største partiene ikke har en mer konkret og profilert sykkelpolitikk, sier generalsekretær Morgan Andersson i SLF.
– Det er viktig at de største partiene går i front og prioriterer sykkel som en viktig del av framtidens mobilitet, og på den måten bygger opp under egne vedtak. Som at all vekst i persontrafikken i de store byområdene skal komme ved økt gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk. Og at nesten dobbelt så mange som nå, skal sykle, i tråd med det langsiktige målet i ny Nasjonal transportplan.
– For at vi skal få til gjennomgripende forbedringer, trengs det at de store partiene satser på sykkel på et nasjonalt plan og er villige til å øremerke de midler som kreves til storstilt utbygging av sykkelinfrastruktur i hele Norge, påpeker Andersson.
[ Overkjører hensynet til miljøet ]
Tre ting mangler
– Hvilke endringer må til i partiprogrammene for at partiene som kommer dårligst ut skal få høyere terningkast ved neste vurdering?
Andersson peker på tre ting:
– Satsing på utbygging av sammenhengende, separate sykkelveinett i byer og tettsteder, inkludert sykkelekspressveier og utrulling av 30-soner i byer, etablering av økonomiske insentiv og ikke minst regelendringer som fremmer framkommelighet og trygghet.
– Hvorfor trenger mange partier en tydeligere og mer målrettet sykkelpolitikk?
– Det ser ut til at mange partier setter sin lit til at vi kan håndtere klimakrisen primært gjennom satsinger på nye, smarte teknologier og andre løsninger som gjør at vi kan fortsette å leve videre omtrent som før. Men konklusjonen i FNs klimapanels klimarapport som ble publisert sist uke, er glassklar. Vi har ikke råd å vente på at framtidens teknologier skal løse klimakrisen for oss. Vi må bruke de verktøyene vi har i dag, og som vi vet fungerer. Om flere velger sykkelen istedenfor bilen i morgen, gir det umiddelbart utslag, ikke bare i lavere utslipp. Det vil samtidig skape positive ringvirkninger i form av blant annet forbedret folkehelse, bedre og tryggere bymiljøer å bo og ferdes i.
[ Krever forpliktende sykkelveiutbygging ]
– Kan gjøre stor forskjell
– Tall fra Helsedirektoratet viser dessuten at å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelveinett er kostbart, men at den samfunnsøkonomiske nytten likevel er minst 4–5 ganger større enn kostnadene, fortsetter Andersson.
– Selv for de dyreste anleggene, som sykkelekspressveien i Rogaland, er samfunnets nytte beregnet til to ganger høyere enn investeringskostnadene.
– Må det ikke veldig mange syklister til før det får en merkbar positiv effekt på klimautslippene?
– Forskning viser at sykkel kan gjøre stor forskjell, særlig når sykkel integreres med kompletterende grønne transportformer. Der tog utgjør det grønneste alternativet for inter-urban gods- og persontransport, peker samtidig en nylig publisert rapport fra European Environment Agency på at sykling og gange fortsatt utgjør de mest bærekraftige alternativene for reiser som skjer innenfor urbane strøk.
[ – Vi må ta sykling på mye større alvor enn før ]
– Hadde forventninger
– Regjeringspartiene, inkludert «avhopperen» Frp, gjør det alle dårligere nå enn da dere vurderte partiprogrammene for fire år siden. Hvordan tolker du det?
– Regjeringspartiene har vedtatt en handlingsplan for klima og står bak nullvekstmålet. En del av dette kunne vært omsatt til konkrete mål for aktiv transport i partiprogrammene. Vi håper ikke dette betyr at det er manglende vilje til å levere konkret politikk, svarer Andersson.
– KrF har samferdselsministeren, men får likevel bare terningkast 3 mot terningkast 5 for fire år siden. Har også Knut Arild Hareide som statsråd gjort en jobb for syklistene som ikke holder til mer enn en 3-er?
– Vi hadde høye forventninger til samferdselsministerens sykkelpolitikk, men må innrømme at vi hadde forventet mer. Hareide kaller ny Nasjonal transportplan for «tidenes sykkelsatsing», men vi etterlyser konkrete, klare forpliktelser, et budsjett som møter behovet og en tydelig tidsplan. Uten dette vil det fortsatt komme lite ny sykkelvei.
[ Krever en halv milliard etter at byene har sviktet syklistene ]
– Ikke mindre viktige
For åtte år siden ble KrF vurdert til å være det beste sykkelpartiet av SLF. De var også i toppsjiktet for fire år siden, og skal vi tro førstekandidat til Stortinget for Oslo KrF, Espen Andreas Hasle, er KrF fortsatt et sykkelparti.
– Selv om KrFs program ikke nevner de spesifikke satsingene som landsforeningen viser til, betyr ikke det at syklistene er noe mindre viktige i KrFs samferdselspolitikk, påpeker Hasle.
– KrF har blant annet programfestet å styrke den statlige belønningsordningen for sykkelveier, og legger til grunn et mål om at 20 prosent av personreisene i byene skal skje med sykkel. Vi vil også arbeide for sammenhengende sykkeltraseer for transportsykling i byområder og tettbygde områder.
– KrF vil styre mot at hele transportsektoren bør være utslippsfri i 2030. Det er helt klart at sykkelen vil spille en viktig rolle i den grønne omstillingen av samferdselssektoren, understreker Hasle.
[ Dette er det verste med alle andre i trafikken ]
– Mer ut av hver krone
Dagsavisen har også kontaktet FrP for å få deres reaksjon på at de blir avspist med terningkast 1, av SLF. Bård Hoksrud, som er første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Frp, er ikke overrasket over resultatet.
– Landsforeningen har mange gode innspill, men de tar nok sin oppgave som forening for en særinteresse litt for bokstavelig. God samferdselspolitikk får man ikke med tunnelsyn, og selv jernbanen er ikke særlig effektiv når den er ensporet, sier Hoksrud.
– Frp vil ha en offensiv utbygging av infrastruktur og det kommer selvsagt også syklistene til gode. Vi vil ha mer ut av hver krone vi bruker på samferdsel og derfor har vi blant annet foreslått forenklinger slik at vi kan få bygget mer sykkelvei for pengene. En av hovedgrunnene til at det har blitt bygget for lite gang- og sykkelveier, er at kostnadene er for høye. Derfor har vi i Frp foreslått å forenkle kravene til sykkelveier slik at vi får bygget mer trygg sykkelinfrastruktur. Dette gjelder særlig utenfor de store byene.
[ – Sykkelsatsingen har vært offer for politisk handlingslammelse ]
– Syklister er bilister
– Hvordan ser Frp på sykkelens plass i norsk samferdsel i dag og i årene framover?
– Sykkelen er et godt fremkomstmiddel for dem som kan bruke det, særlig i sommerhalvåret, svarer Hoksrud.
– Vi mener det er viktig å legge til rette for at folk kan velge å bruke sykkelen om de ønsker det, akkurat som vi vil sørge for at de kan velge andre transportmidler når de har behov for det.
– Mener dere at det viktigere å prioritere andre framkomstmidler enn sykkelen?
– FrP mener det er viktig å prioritere god samferdsel. Det er folk flest som vet best hvilket kjøretøy som løser deres transportbehov. Vi skal legge til rette for at folk kan velge sykkel, bil, buss eller tog, men vi skal ikke velge for dem. Konflikten mellom de ulike transportmidlene er oppkonstruert og unødvendig. Bilister er syklister, og syklister er bilister.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
