– Dette er en av de mest alvorlige forurensningssakene de seneste årene. Plastpelletene vil ikke bli borte. De blir liggende der i generasjoner, og de vil bli spist av både sjøfugl og fisk. Plastpelletsutslippet vil være en direkte trussel for dem, påpeker generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.
– En av grunnene til at dette er dramatisk, er at økosystemene i Oslofjorden allerede er i ferd med å svikte. Og så skal de skyldige for dette utslippet ikke få noen straff?
[ Krisen i Oslofjorden fra vondt til verre ]
13,3 tonn med pellets
Det var i slutten av februar i fjor at om lag 13,3 tonn med bitte små plastperler som brukes som råstoff i plastproduksjonen, lekket ut fra skipet M/V Trans Carrier, eid av rederiet Sea-Cargo. Ifølge politiets anslag var det 500–600 millioner plastpellets som havnet i sjøen i området vest for Danmark, under et uvær. I mai i fjor startet Kystverket en omfattende statlig oppryddingsaksjon, i samarbeid med både frivillige organisasjoner, berørte kommuner, profesjonelle aktører og det aktuelle rederiet.
Det ble plukket opp plastpellet i stort sett hele Ytre Oslofjord både på østsiden og vestsiden av fjorden. Kommunene Hvaler, Fredrikstad, Råde og Moss ble sterkest berørt. Det ble også utført rydding i kommunene Larvik, Sandefjord, Færder, Asker, Vestby, Frogn, Horten og Tønsberg.
Likevel er bare om lag 4,4 tonn blitt samlet opp i de påfølgende 16 månedene, og Naturvernforbundet har tidligere konstatert at det vil være nærmest umulig å få samlet opp alt som lekket ut.
[ Friskmelder pelletsstrender ]
Etterforsket i måneder
I april i fjor anmeldte Naturvernforbundet, sammen med Oslofjordens Friluftsråd, pelletsutslippet til politiet, med henvisning til forurensningsloven. Øst politidistrikt igangsatte etterforskning, og til Dagsavisen omtalte miljøkrimkoordinator Svenn Roger Gundersen utslippet som «en alvorlig hendelse».
Etterforskningen strakte seg over flere måneder, og det drøyde helt til juli i år før Øst politidistrikt konkluderte. Da fikk Naturvernforbundet til sin store overraskelse beskjed om at saken var henlagt.
Øst politidistrikt forklarte dette slik:
«Politiets etterforskning har ledet til at det aktuelle utslippet stammer fra et skip operert av Sea-Cargo. Det aktuelle skipet er registrert på Bahamas, og Norge har følgelig ikke flaggstatsjurisdiksjon i forhold til skipet. Videre har etterforskningen avklart at utslippet fant sted i tysk farvann. Norge har følgelig heller ikke kyststats- eller territorialfarvannsjurisdiksjon i forhold til stedet der utslippet fant sted.»
Øst politidistrikt konkluderte også med at verken forurensningsloven eller skipssikkerhetsloven kunne anvendes i denne saken.
[ Etterlyser utvidet plastforbud ]
Klager på henleggelsen
I begynnelsen av august påklagde Naturvernforbundet henleggelsen.
«Anmelderen finner det sterkt beklagelig dersom utenlandskregistrerte skip utenfor norsk territorialfarvann er fritatt for strafferettslig ansvar for alvorlig forurensningsskade på norsk kystnatur», skriver Naturvernforbundets advokat.
«I og med at dette utslippet inntraff i tysk territorialfarvann, bes det om at saken oversendes tysk politi for å vurdere mulighetene for strafferettslig forfølgning av forholdet etter tysk rett.»
Det vises også til Havrettskonvensjonen, hvor det framgår at flaggskipsstater er forpliktet til å foreta en granskning av enhver sjøulykke som har ført til alvorlig skade på det marine miljøet.
Dagsavisen får opplyst fra Øst politidistrikt at Naturvernforbundets klage fortsatt er til behandling der, og at den «reiser enkelte spørsmål omkring bruk og fortolkning av havrettskonvensjonen.»
Øst politidistrikt har derfor bedt om en uttalelse om dette fra juridisk avdeling i Sjøfartsdirektoratet.
Øst politidistrikt avventer nå dette svaret før Naturvernforbundets anke blir sendt med en innstilling til Oslo statsadvokatembeter.
– Må klare å straffe
– Når vi klarer å straffe de ansvarlige etter oljeutslipp, må vi kunne klare å straffe de ansvarlige for dette pelletsutslippet også, sier Maren Esmark i Naturvernforbundet.
– Hvis vi ikke kan bruke norsk lovverk må vi kunne bruke det internasjonale lovverket, mener hun.
– Hvis dette ikke blir fulgt opp, vil det være et krystallklart eksempel på at slik alvorlig forurensning ikke blir tatt på alvor av myndighetene.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
