Innenriks

Slurver med å ta hensyn til truede arter

Utbyggere er for trege med å innhente informasjon om truede arter. Det kan koste både utbyggerne og artene dyrt, ifølge BioFokus.

1 av 3

– Dersom utbygger allerede har kommet langt i planleggingen av hvor veier skal gå og bygninger skal stå, og det så gjøres funn av rødlistede arter, vil det kunne bety at utbygger må starte på nytt med planleggingen, dersom det skal kunne tas hensyn til de rødlistede artene. Alternativet er å la være å ta hensyn til rødlisteartene, fordi det er enklere og billigere.

Det påpeker Ulrika Jansson, disputert økolog i BioFokus, som er blant landets ledende fagmiljøer på artsmangfold og naturkartlegging.

Les også: Raser mot byggeplaner blant truede fugler

Småkraftverk ble stanset

– Har du eksempler på at utbyggere har måttet starte på nytt?

– Flere småkraftverk har blitt avslått de senere årene som følge av store naturverdier.

– Her ble mange nye rødlistearter påvist sent i prosessen, etter klager fra miljøorganisasjoner. De opprinnelige planene lente seg på naturutredninger som viste seg å være svært mangelfulle, svarer Jansson.

– Hvorfor skjer ting som dette?

– Verken i forskrift om konsekvensutredninger, naturmangfoldloven eller plan- og bygningsloven blir det sagt når i planleggingen det skal gjøres en kartlegging av naturmangfoldet. I tidlige stadier av planleggingen nøyer utbyggere seg ofte med å se på eksisterende kunnskap, som kan være mangelfull. I en del tilfeller vil ikke krav om kartlegging komme før etter at et planforslag er sendt til kommunen, svarer Jansson.

– Hva bør gjøres med dette?

Jansson responderer med først å vise til naturmangfoldlovens paragraf åtte om «kunnskapsgrunnlaget».

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger», heter det der.

Ulrika Jansson, disputert økolog i BioFokus. Foto: Sigve Reiso/BioFokus

Etterlyser tydeligere krav

– Tydeligere krav om hva et godt nok kunnskapsgrunnlag innebærer, ville vært bra, og krav om at naturmangfold må kartlegges tidlig. At med mindre det foreligger detaljert kartlegging fra før, er det nødvendig med nytt feltarbeid, anbefaler Jansson.

– Klima- og miljødirektoratet arbeider nå med en veileder for plansaker og konsekvensutredninger. Dette bør inn der og helst også i andre veiledninger for kommunenes saksbehandling etter plan- og bygningsloven, fortsetter hun.

Slike endringer vil være gunstig for utbyggerne på flere vis, mener Jansson.

– Dersom kunnskapen om rødlistearter kommer sent inn i prosessene, blir de vanskeligere og dyrere å ta hensyn til. Samtidig blir det konflikter med for eksempel miljøvernorganisasjoner. Dersom kunnskapen er tilgjengelig tidlig blir den billigere å ta hensyn til. Derfor er god kartlegging tidlig, konfliktdempende.

Les også: Vil kjøpe mye mer natur

Fra garasjer til riksveier

Ifølge FNs naturpanel er hver fjerde av verdens arter truet av utryddelse. Norsk rødliste for arter omfatter 2.355 truede arter.

«God dokumentasjon og kunnskap om områders naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen vår for framtiden. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister».

Det står å lese på nettsidene til BioFokus, som i snart tre tiår har arbeidet for å heve kunnskapen om naturmangfoldet i Norge.

– Vi kartlegger naturmangfold inkludert rødlistearter, i mange typer utbyggingsprosjekter. Alt fra at en grunneier skal bygge ny garasje til at staten skal bygge nye riksveier. Vi kartlegger også naturmangfold for kommuner, fylkesmenn og direktorater som grunnlag for arealforvaltningen, opplyser Jansson.

– Hvor mange slike konsekvensutredninger utfører dere årlig?

– De siste fem årene har vi utført 50-60 KU-lignende oppdrag årlig. De fleste oppdragene er ikke konsekvensutredninger i juridisk forstand, men mindre plansaker hvor utbygger trenger en avklaring på om naturmangfold blir påvirket, svarer Jansson.

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Endrer, flytter, skrinlegger

– Hva slags konsekvenser får kartleggingene deres?

– Etter at vi har gjennomført våre kartlegginger, blir saken behandlet av planmyndighet og utbygger. Vi følger derfor sjelden et prosjekt helt ut til gjennomført eller avslått tiltak. Men vår erfaring er at rødlistearter blir tatt hensyn til i de fleste utbyggingsprosjekter, dersom kunnskapen blir tatt fram tidlig i prosessen, det vil si før tiltakshaver har detaljert prosjektet sitt, svarer Jansson.

– På hvilke måter blir det tatt hensyn til rødlistede arter og naturtyper?

– Det kan skje ved at en veitrasé legges litt om, at planområdet reduseres litt for å unngå ødeleggelse, at en art flyttes eller at hele prosjektet skrinlegges. Det sistnevnte er likevel sjeldent.

I hvor stor grad det blir tatt slike hensyn, avhenger også til en viss grad av hvor enkelt det er å utføre endringer, påpeker Jansson.

– I kantene av planområdet er det for eksempel enklere å gjøre tilpasninger enn om en art eller naturtype er midt i området der en har tenkt å bygge.

På dette inngjerdede området på Fornebulandet i Bærum, har Anders Thylén i BioFokus funnet naturverdier i en slåttemark. Det begrenser bruken av området. Foto: Marianne Melgård/BioFokus

Gjennomfører likevel

– Hva skjer hvis en truet art eller naturtype er midt i byggeområdet?

– I tilfeller der konsekvensen er svært negativ for naturmangfoldet, ser forvaltningen ofte etter andre muligheter eller avslår søknaden. I andre tilfeller vil myndighetene likevel vurdere at andre interesser og hensyn veier tyngre enn natur og miljø, og tiltak gjennomføres likevel, svarer Jansson.

Det har skjedd gjentatte ganger i forbindelse med veiutbygginger, til tross for til dels voldsomme protester fra ulike hold. I år kritikken haglet mot planene om blant annet ny riksvei 4 langs Einafjorden i Innlandet fylke, ny trasé for E16 gjennom Ullensaker kommune og ny motorvei mellom Trondheim og Steinkjer, på grunn av konsekvensene for naturen.

– Oppdragsgivere er generelt lite glad i rapporter der det ikke åpnes for å løse et problem der store naturverdier har kommet i veien for tiltaket, konstaterer Jansson.

– Vi gjør en objektiv og grundig kartlegging av naturverdiene, og håper at alle som jobber med denne typen utredninger gjør det samme og ikke ser det som sin oppgave å gjøre det enklere for oppdragsgiver å få realisert planene sine.

Ikke plass til å overleve

– Vet dere hvordan det går med rødlistede arter og naturtyper etter at byggeprosjektene er ferdige?

– I tilfeller der man forsøker å ta hensyn i en byggeprosess, har vi lite kunnskap om hvordan det faktisk går med artene etter at prosjektet er ferdig. Mange ganger går det sikkert bra, men vi mistenker at betingelsene for artene over tid kan endres så mye at de etter hvert kan forsvinne fra lokalitetene, svarer Jansson.

– Bruken av et område etter ferdig utbygging, innebærer også ofte større slitasje og andre påvirkninger enn det en har fått avdekket i forbindelse med planleggingen. Selv med strenge krav og hensyn i plan- og utbyggingsfasen vil mange lokaliteter dermed gå tapt eller forringes på sikt fordi man setter av for små arealer.

– Har du eksempler på i hvilke sammenhenger det settes av for små arealer?

– Ved funn av en høyt rødlistet art i forbindelse med hogst, tas det i mange tilfeller hensyn til påvist artsfunn med en smal buffersone rundt funnet, mens livsmiljøet for øvrig hogges, svarer Jansson.

– Problemet med et slikt fokus på enkeltfunn av en art i stedet for artens livsmiljø, er at det gjør det vanskelig for arten å leve i et gitt område over tid. Lever arten på en død gran, holder det ikke å ta vare på ett dødt tre og det ene individet av arten. Nei, da trenger arten et fungerende og robust miljø av en viss størrelse som kontinuerlig kan produsere død ved av gran.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.