Innenriks

Strandsonen bygges ned: – Sikringsarbeidet kompenserer ikke for områdene som går tapt

I år reddes 25 viktige friluftslivsområder i 22 kommuner, men det stanser på ingen måte nedbyggingen av strandsonen.

Bilde 1 av 2

I de samme kommunene hvor staten ved Miljødirektoratet nå bidrar med midler til kjøp av friluftslivsområder, er det bygd 2.850 boliger i strandsonen de siste fire årene, viser tall fra SSB.

– Skremmende, sier Anne Berit Støyva Emblem, daglig leder i Sunnmøre friluftsråd, om denne ubalansen.

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

– Ikke vært flinke nok

Hun kan glede seg over at Eiksundstranda i Ulstein kommune i Møre og Romsdal, er ett av de nye friluftslivsområdene som i år er blitt varig sikret med Miljødirektoratets hjelp.

– Initiativet til dette kom fra lokalbefolkningen. Nå skal vi først lage en forvaltningsplan for området, før vi søker Friluftsrådenes Landsforbund, Miljødirektoratet eller Fylkesmannen om midler til å utvikle det med gapahuk, toalett, sti og så videre. Området er best egnet til båtliv og er ideelt for kajakker, forteller Emblem.

– Ulstein kommune har også fått 48 nye bygg i strandsonen de siste fire årene, ifølge SSB. Hva tenker du om det?

– Strandsonen her på Nordvestlandet er ikke utsatt for det samme presset som i Osloområdet, men like fullt er det viktig å ivareta strandsonen her. Vi har ikke vært flinke nok til å bevisstgjøre kommunene og lokalpolitikerne på den nedbyggingen som foregår. Nå må vi øke presset på dem, svarer Emblem.

Nordre Vågholmen i Bokn kommune, også kjent som Hummarparken, kunne ha blitt nedbygd hvis den ikke var blitt kjøpt opp som friluftlivsområde.

Nordre Vågholmen i Bokn kommune, også kjent som Hummarparken, kunne ha blitt nedbygd hvis den ikke var blitt kjøpt opp som friluftlivsområde. Foto: Friluftsrådet Vest

– Press på strandsonen

Også i Bokn kommune i Rogaland gir lokalpolitikerne dispensasjon fra det generelle forbudet mot bygging i hundremetersbeltet i strandsonen. 39 nye bygg har kommet der de siste fire årene.

– Det kunne absolutt ha vært en fare for nedbygging av Nordre Vågholmen også, sier Oddvin Øvernes, daglig leder av Friluftsrådet Vest.

I stedet er Nordre Vågholmen nå på Miljødirektoratets liste over friluftslivsområdene som er blitt sikret i år.

– Det er et press på strandsonen, og i de mest attraktive områdene er prisen på hyttetomtene høy, konstaterer Øvernes.

– Nordre Vågholmen ble kjøpt av en privatperson. Når vi skal tilrettelegge friluftslivsområder med toalett, turveier og slike ting, er det nødvendig å inngå avtaler om det, eller også å kjøpe området, forklarer han.

– Hva tenker du om nedbyggingen av strandsonen som skjer parallelt med innsatsen deres for å sikre friluftslivsområder?

– Jo mer som bygges ned, jo viktigere blir friluftslivsområdene for bading, båtliv og annen gratis aktivitet for folk flest på hverdager og i ferier, svarer Øvernes.

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

– Tilgjengelige midler

– Det er derfor viktig at både kommuner og fylkeskommuner tar hensyn til områder som har potensial til å bli gode friluftslivsområder, fortsetter Øvernes.

– Det er også veldig viktig at Miljødirektoratet har tilgjengelige midler til kjøp av slike områder. Jeg må gi honnør til dem i Miljødirektoratet. De er veldig handlekraftige, så sant de har penger. Det skal de ha, tilføyer han.

Som Dagsavisen nylig skrev, mener både Friluftsrådenes Landsforbund, Oslofjorden Friluftsråd og SV, at det bør settes av langt mer penger til sikring av viktige friluftslivsområder, enn de 30 millionene regjeringen vil bruke på dette i 2021.

Siden etableringen av denne ordningen i 1958, er om lag 2.500 viktige friluftslivsområder blitt varig sikret.

«Allemannsretten gir alle nordmenn rett til å ferdes fritt i utmark i Norge. Retten gir imidlertid ingen garanti mot omdisponering av areal til andre formål. Den gir heller ingen automatisk rett til fysisk tilrettelegging, eller rett til å bruke et område så mye at det er til betydelig ulempe for grunneier. Derfor medvirker staten til at kommuner og friluftsråd kan kjøpe eller inngå avtaler om varig eller langvarig bruksrett til viktige friluftslivsområder, slik at de sikres og kan tilrettelegges og brukes til friluftsliv for allmennheten.»

Det skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Les også: Anbefaler natur mot korona-depping

508 nye bygg i strandsonen

Også Miljødirektoratet ser behov for mer sikring av friluftslivsområder, og begrunner det slik:

«Stadig flere av oss bor i byer og tettsteder, og flere av oss må derfor dele på grøntområdene som finnes her. Målet er at flere grøntareal, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder skal være lett tilgjengelig og gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdag og ferier.»

«Å slippe å kjøre bil eller bruke andre framkomstmidler for å drive friluftsliv, gjør friluftsliv lettere tilgjengelig for alle og vil også være positivt for klimaet. Derfor prioriteres sikring av områder i og ved byer og tettsteder.»

Oversiktene til SSB tyder på at både byråkrater og politikere må kjappe seg hvis de skal lykkes med å sikre områder i byene. I Kristiansand kommune, hvor to nye friluftslivsområder er blitt sikret i år, er det blitt 508 flere bygg i strandsonen de siste fire årene. I Stavanger har det kommet 430 nye bygg i strandsonen i samme periode. I Ålesund har antallet økt med 349.

– Sikringsarbeidet kompenserer ikke for områdene som går tapt. Tallene fra storbyene illustrerer at for å opprettholde og helst styrke tilgangen til strandsonen her, må en kjøpe tilbake områder som nå er bebygd og privatisert, sier Morten Dåsnes.

Han er daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

– Et spesielt år

I Miljødirektoratet får Dagsavisen opplyst at «vi bruker i snitt å sikre mellom 30 og 40 områder i året», men også at 2020 har vært et spesielt år. Mange har nemlig bedt om mer tid til å gjennomføre arbeidet med å sikre områder, noe som er blitt begrunnet både med koronapandemien og kommunesammenslåingene. Derfor ligger det an til at bare 25 områder blir sikret i år. Av dem er 20 allerede sikret, mens de fem siste er Miljødirektoratet «rimelig sikre på blir gjennomført i 2020».

Under er oversikten over hvilke områder det er snakk om. Tallene angir hvor mange nye bygg det har blitt i strandsonen i de samme kommunene i løpet av de fire siste årene. Flere tall om bygging i strandsonen kan du finne ved å bruke søkeordet «arealprofiler» på SSBs nettsider.

Rogaland fylke:

Nordre Vågholmen i Bokn (39).

Nordre Liknes i Karmøy (308).

Tjoratjørna i Time (1).

Gauselstranda turvei i Stavanger (430).

Vestland fylke:

Litle Lykelsøya i Kvinnherrad (145).

Årvika i Austrheim (49).

Bjørkheim badevik i Samnanger (23).

Siggjo tursti (forventes sikret i år) i Bømlo (349).

Vestfold og Telemark fylke:

Fjellhaug under Holm i Holmestrand (30).

Kyststi Holmestrand-Sande i Holmestrand (30).

P-plass ved Hemskilen naturreservat og kyststi (forventes sikret i år) i Larvik (120).

Viken fylke:

Stuevika i Hvaler (49).

Renslo i Gol (0)

Helleskilen i Fredrikstad (122).

Smålensbanen i Vestby (43).

Eiksetra parkering (forventes sikret i år) i Lier (25).

Møre og Romsdal fylke:

Badeberget ved Hovdevatnet i Ørsta (50).

Eiksundstranda i Ulstein (48).

Kjerringneset i Ulstein (48).

Skorgenbruene - Kjelbotn turveger og parkering i Vestnes (58).

Blø parkering (forventes sikret i år) i Molde (90).

Bogneset - Furmyr turveg (forventes sikret i år) i Ålesund (364).

Agder fylke:

Trossestien i Kristiansand (508).

Dybingen i Kristiansand (508).

Froland Verk i Froland (0).

Mer fra Dagsavisen