– EUs «Single-Use Plastics»-direktiv (SUP-direktivet), som også Norge må overholde, er et minimumsdirektiv. I direktivet oppfordres enkeltland til å gå lenger i egen lovgivning. Det har land som Sverige og Frankrike gjort, men ikke Norge, påpeker fagrådgiver Joakim Gulliksen i Naturvernforbundet.
– Norge har heller ikke satt egne mål for reduksjon i forbruket av plastprodukter. Selv om fristen for å gjøre dette først er 1. januar 2022, har andre land allerede konkretisert målene sine. Svenskene har blant annet som mål å halvere forbruket av plastkopper innen 2026, fortsetter Gulliksen.
Det innebærer en reduksjon på et sted mellom 270 og 500 millioner slike kopper i året, ifølge det svenske Naturvårdsverket.
[ Plastavfall forandrer landskapet ]
Forbud allerede vanlig
Mer enn 8 millioner tonn plast havner årlig i verdens hav, ifølge FNs miljøprogram (UN Environment). Andre forskere har anslått at så mye som 13 millioner tonn plast i året, havner på avveie på denne måten. Samtidig fortsetter den globale produksjonen av plast å øke kraftig.
I et forsøk på å demme opp for det enorme og voksende problemet som plastforurensning innebærer, har en rekke byer og land innført ulike forbud mot ulike artikler i plast de senere årene.
Eksempelvis innførte Frankrike et forbud mot tynne, gjennomsiktige plastposer i 2017, mens et forbud mot q-tips og plastsugerør trådte i kraft i Skottland året etter.
Her til lands har ikke viljen til lignende forbud vært like stor. I 2018 stemte regjeringen og KrF ned et forslag fra SV, Ap, Sp og MDG «om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022».
Nå blir det altså likevel et forbud mot slike produkter allerede fra 3. juli, takket være EU.
Saken fortsetter under bildet
[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]
Dette blir forbudt
Engangsproduktene i plast som blir forbudt er bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner, i tillegg til take-away matbeholdere og drikkebegre som er laget av isopor (ekspandert polystyren), ifølge Miljødirektoratet.
Forbudet gjelder også slike engangsprodukter dersom de delvis er laget av plast, og hvis de er laget av biobasert og bionedbrytbar plast, påpeker Miljødirektoratet.
Biobasert plast er produsert av biologisk råstoff, i hovedsak landbruksvekster som sukkerrør, mais, poteter og hvete.
Bionedbrytbar plast betyr ikke at denne plasten brytes ned og forsvinner om den kastes i naturen. Denne plasten, som er laget av ulike typer råstoff, må brytes ned ved hjelp av bakterier, sopp, alger eller enzymer.
Også alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt. Det er et plastmateriale som er tilsatt stoffer som gjør at materialet brytes ned til små biter, og som derfor har potensial for å bli til mikroplast.
[ Friskmelder pelletsstrender ]
Mer plast å forby
Forbudet betyr likevel ikke full stans i forbruket av engangsartikler i plast, for det er langt mer å ta av, ifølge Naturvernforbundet.
– Norge burde ha innført et forbud også mot andre plastprodukter som blant annet brukes i bygg- og anleggsnæringen og i industrien, mener Gulliksen.
– Mange av disse produktene kunne ha vært laget av andre materialer enn plast, påpeker han.
– Produktene som nå blir forbudt av EU, er de samme som man oftest finner på europeiske strender. Det burde ha blitt gjort en lignende utredning her til lands for å finne ut hva slags plastprodukter som oftest finnes igjen i norsk natur. Slik kunne vi ha fått supplert forbudslisten, fortsetter Gulliksen.
– Dette kan fortsatt gjøres. Det står bare på politisk vilje.
[ Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land ]
Savner reguleringer
Så langt har ledende politikere her til lands, kviet seg for å gå i spissen for særnorske forbud.
– Regjeringen ønsker å begrense unødvendig bruk av engangsartikler, men et særnorsk forbud er verken den eneste eller den raskeste veien å gå, uttalte daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen i 2018.
Det blir for tafatt for Gulliksen.
– Norge kan ikke lenger skylde på at vi ikke kan gjøre noe alene, når andre land, slik som Sverige og Frankrike, gjør noe alene.
– Konsekvensen av at vi venter med mer omfattende forbud og klare mål om å redusere forbruket av plast, er at det er «business as usual», selv om alle er enige om at vi ikke vil ha mer plast som varer i 1000-vis av år, i naturen.
– Nå under pandemien har plastbruken dessuten eksplodert, og det har ikke vært noen reguleringer for munnbind, engangshansker og covid-relatert emballasje, som kunne ha begrenset forsøplingen. Det har manglet en beredskap for dette.
Saken fortsetter under bildet
[ Lever opp til sitt dårlige rykte ]
Ikke blant de beste
Rethink Plastic-alliansen og Break Free From Plastic-bevegelsen som nå har vurdert hvordan landene i Europa forholder seg til SUP-direktivet, konkluderer i likhet med Naturvernforbundet at Sverige og Frankrike er blant de beste i klassen.
De havner i grønn kategori i en rangering av de vurderte landene, sammen med Estland, Hellas, Irland og under tvil Slovenia. Det innebærer at disse landene ikke bare har vedtatt tiltakene i SUP-direktivet, men at de også har inkludert ytterligere tiltak for å redusere forbruket av engangsplast.
Saken fortsetter under videoen
Norge havner i oransje kategori sammen med blant annet Danmark. Disse landene har bare delvis vedtatt SUP-direktivet, og derfor må de gjøre mer i tiden som kommer for å sikre effektiv gjennomføring av det.
Landene som havner i rød kategori, blant annet Finland, har knapt nok begynt å fatte vedtak i tråd med SUP-direktivet eller til og med utsatt hele saken, ifølge Rethink Plastic-alliansen og Break Free From Plastic-bevegelsen.
[ MDG: Ut med plast, inn med gjenbruk ]
Roser svenskene
De roser svenskene blant annet for målsettingen om at alle PET-flasker skal inneholde 25 prosent resirkulert plast innen 2025. All emballasje skal inneholde 30 prosent resirkulert plast innen 2030. Samtidig skal blant annet tyggegummi, plastikkposer, engangs plastlokk, drikkebeholdere, takeaway-beholdere og ballonger bli tydelig merket slik at forbrukere blir klar over hvordan disse produktene påvirker miljøet.
Også tobakksprodukter, som filtersigaretter og snus, skal behørig merkes. Svenskenes ambisjoner omfatter dessuten at en returordning for alle flasker innen 2023.
Saken fortsetter under bildet
[ Miljødirektoratet vil ta avfallstyvene ]
– Forbud er inngripende
Dagsavisen har spurt politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet hvorfor Norge nå bare gjør det vi må i henhold til SUP-direktivet, og ikke også forbyr andre engangsprodukter i plast. I en epost svarer statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) blant annet følgende:
– Forbud er et inngripende virkemiddel og krever blant annet at det finnes alternativer som miljømessig er like gode. Derfor er det ikke planer om å forby ytterligere artikler ennå.
Dagsavisen har også spurt om det kan være aktuelt å utrede om Norge har egne utfordringer når det gjelder engangsplast, knyttet til spesielle næringer som fiskeri, oppdrett og olje og gass. Holsen svarer blant annet slik:
– Når det gjelder en rekke engangsartikler av plast som ikke forbys, vil det blant annet bli innført merkekrav. Miljødirektoratet skal også foreslå produsentansvarsordninger for en rekke plastprodukter, for eksempel for plastutstyr brukt i fiskeri- og oppdrettsnæringen. Fiskeridirektoratet la nylig frem en handlingsplan mot marin forsøpling.
[ Slik kasting må det bli slutt på ]
– Ny plaststrategi
På Dagsavisens spørsmål om hvorfor vi ikke gjort som Sverige og Frankrike og andre land og allerede satt oss mål for reduksjoner i forbruket av plast, svarer Holsen at det er enda viktigere å «innføre konkrete tiltak i næringslivet for å redusere bruken».
– Vi ønsker samarbeid og dialog med næringsaktørene om dette. Vi har allerede varslet at vi ser for oss et mer forpliktende samarbeid, og vi vil invitere til videre dialog om dette, sier Holsen.
På Dagsavisens spørsmål om hvorfor har det ikke blitt iverksatt tiltak under pandemien for å kunne håndtere økt forbruk av engangsprodukter i plast, svarer Holsen at regjeringen i løpet av sommeren vil legge fram en ny plaststrategi.
– Der vil vi gå gjennom alle tiltak for å redusere plastforurensning og marin forsøpling i hele livsløpet til plast, sier Holsen.
– Norge arbeider også på mange internasjonale arenaer mot plastforurensning samtidig som vi styrker de nasjonale tiltakene. Regjeringen har blant annet arbeidet systematisk gjennom flere år for en ny global avtale for å hindre plastforurensning.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
