Navn i nyhetene

Lei av brunt i det grønne

Korrekt tarmtømming på turer i naturen er en kunst mange fortsatt ikke behersker, konstaterer Synne Kvam i Norsk Friluftsliv.

Hvem: Synne Kvam (34).

Hva: Kommunikasjonssjef i Norsk Friluftsliv.

Hvorfor: Forsøker å endre nordmenns dovaner i naturen.

Koronaen har bidratt til at langt flere enn før både bruker og misbruker norsk natur, hvis jeg forstår Norsk Friluftsliv rett. Hvor utbredt har mangelen på dovett i naturen blitt?

– Koronaen har heldigvis ført til at flere har oppdaget friluftslivet og benyttet seg av naturen, og det er noe vi og medlemsorganisasjonene våre jubler høyt for. For oss som jobber for å inspirere flere til å komme seg ut oftere, har det vært veldig hyggelig å se hvordan folk blant annet har lagt sine sosiale treff ute og kanskje rundt et bål. Vi besitter ingen tall på mangelen på dovett i naturen, men det vi ser er at særlig rundt de store byene, hvor det er mange som ferdes, ligger det blant annet igjen en del synlige bevis på toalettbesøk. Og jeg tipper de aller fleste ikke synes det er så veldig hyggelig å se synlige bevis etter andres toalettbesøk.

Dere har fem tips for hvordan dobesøk i naturen bør gjennomføres. Det første av dem er å være forberedt og ta med seg det man trenger på turen. Hva bør stå på den huskelista?

– På huskelista bør det stå dopapir, håndsprit, en liten spade og en plastpose, gjerne med ziplock, til brukt papir, bind og tamponger.

Dere anbefaler også at folk går langt vekk fra stier, teltplasser og rasteplasser før de inntar hoppstillingen. Er det virkelig noen som lar være å gjøre det nå og i stedet «søker» menneskelig kontakt i denne veldig intime situasjonen?

– Jeg vil tro de fleste velger å trekke bort fra disse plassene uten at de har hørt oss si det. Det er likevel en grei påminnelse om at man alltid bør trekke et godt stykke vekk fra ferdselsområder, selv om det ikke er noen andre i sikte akkurat der og da.

Tredje tips er å gå minst 100 meter unna bekker, elver og innsjøer der turfolk fyller vannflasken sin, fisker og bader. Burde ikke også dette være helt selvsagt?

– Nei, jeg tror faktisk ikke at alle tenker på at når man gjør fra seg så kan det havne i bekker, elver og innsjøer. Vi vet aldri helt hvem vi snakker til eller hvor mye de har vært i naturen tidligere, ei heller hvilken friluftslivsopplæring de har fått. Derfor må vi alltid være så tydelige som mulig. Særlig det siste halvannet året har det vært mange som har prøvd friluftslivet for første gang, og har man ikke fått inn friluftsliv med morsmelka eller gjennom en organisasjon, er det mye man skal lære seg.

Seansen bør dessuten inneholde graving av et omkring 20 centimeter dypt hull i bakken som også fylles med jord, steiner, mose eller kvister, mener dere. Hvorfor må man gå i dybden på denne måten?

– Det er fordi det man legger igjen ikke enkelt skal kunne avdekkes av et regnskyll eller lignende, og for at det ikke skal være lett tilgjengelig for dyr å grave i.

Siste tips er å ta med det brukte dopapiret hjem. Følger folk den anmodningen i stort monn kan det vel bli anstrengende timer for følsomme neser i sommervarme biler, busser og tog hjem til toalettsivilisasjonen?

– He he, folk skal altså få lov å kaste det i nærmeste søppelbøtte. Oppfordringen om å ta med hjem er vel mer ment som «det skal i alle fall ikke ligge igjen i naturen».

Mange naturområder er jo vernet på ulike vis, er det i det hele tatt lov til å legge igjen noe som helst der, det være seg dopapir eller andre ting?

– Nei, det er ganske enkelt slik at alt man tar med seg ut i naturen, skal man også ta med seg hjem igjen. Og det gjelder uansett om området er vernet eller ei.

Noen kan vel komme til å foreslå utplassering av flere toaletter i populære turområder som et alternativ til dorådene deres. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg høres ut som et utmerket forslag. Vi heier på mer tilrettelegging i populære områder for å skåne naturen. På flere populære tur- og utfartsområder er det satt opp toaletter allerede. Ett av våre råd til norske kommuner som sliter med at mange går på do på populære steder, særlig sommerstid, er å sette opp et par festivaltoaletter, slik at områdene ser fine ut også for dem som skal ut på tur på høsten.

Dere i Norsk Friluftsliv er jo også opptatt av de andre pliktene i henhold til allemannsretten. Hva syndes det i hovedsak mot, utover gode dovaner, når folk er på tur i natur?

– Jeg vil bare først si at vi elsker allemannsretten og det den gir oss lov til. Hadde vi ikke hatt den hadde vi heller ikke hatt det friluftslivet vi har i Norge nå. Derfor fokuserer vi ekstra på allemannspliktene slik at vi ikke misbruker den retten vi har til fri ferdsel og opphold i norsk natur.

– Det er særlig tre allemannsplikter vi ser at det bør fokuseres mer på, der dette med å gå på do i naturen er en av pliktene. De to andre tingene vi fokuserer mye på gjennom sommeren, er at det ikke er lov å hogge friske trær i naturen og at man har en plikt til å ta hensyn til naturen, dyrelivet og andre mennesker når man bruker allemannsretten. At man bør opptre sporløst når man er ute, og ikke kaste søppel, er vi nok heller ikke helt ferdige med å snakke om.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er mange bøker som har betydd mye for meg, siden jeg var en ivrig leser fra ung alder, men jeg må nesten dra fram Amalie Skram og «Hellemyrsfolket». Både som en hyllest til min fantastiske norsklærer på ungdomsskolen, men også fordi jeg synes determinisme som tema er fascinerende.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er utrolig mange ting, særlig natur- og friluftslivsopplevelser. Da jeg i fjor sommer satt på toppen av Mefjellet i solskinn og så innover Jotunheimen, følte jeg at det ikke var mulig å ha en større følelse av lykke. Men hverdagslykke er å høre datteren min Elliv på 2,5 år le hjertelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Hele 96/97-laget til Manchester United og Lille My. Sistnevnte fordi hun vel minnet meg litt om meg selv.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Utålmodigheten og det at jeg må mene noe eller legge meg borti ting. Men det kan heldigvis iblant også være gode sider.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser på restaurant eller kjøper meg noe jeg har hatt lyst på lenge.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Fysisk og psykisk vold og overgrep mot barn.

Er det noe du angrer på?

– Kan jo være småting i hverdagen, men generelt forsøker jeg å tenke at gjort er gjort, og at det er dumt å bruke tid på å gråte over melk som er spilt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Uten tvil min mor som døde for sju år siden, slik at jeg kunne ha fått oppdatert henne på alt som har skjedd i livet mitt siden da. Men ikke minst for å kunne ha fortalt henne om og vist bilder av, det nydelige barnebarnet hennes som hun ikke har fått treffe.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!


Mer fra Dagsavisen