Etterlyser mer åpenhet i åpenhetslov

Denne mangelen på åpenhet gjør det vanskeligere å få stanset barnearbeid, seksuell trakassering, angrep på fagforeninger og å sikre at arbeiderne får lønningene sine, mener FIVH-leder Anja Bakken Riise.

– Forbrukerne må ikke bare få beskjed om i hvilket land eller område varen er produsert, men også ved hvilken spesifikk fabrikk den er satt sammen, understreker Riise.

[ – KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner ]

Fjernet forslag

Torsdag arrangerer Familie- og kulturkomiteen på Stortinget åpen høring om «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Over 30 organisasjoner og instanser, slik som LO, Amnesty, Unicef, Forbrukerrådet og Den Norske Helsingforskomité deltar. Først ut er Framtiden i våre hender.

– Vi er veldig positive til loven. Den fastslår en gang for alle at næringslivet har et ansvar, og hvis de ikke følger opp det, risikerer de tvangsmulkt eller andre reaksjoner, sier Riise.

Regjeringens lovforslag er i stor grad likt forslaget som Etikkinformasjonsutvalget presenterte i november 2019, men avviker på det som Framtiden i våre hender altså mener er et særdeles viktig punkt.

Dette er fjernet, påpeker Riise: «Virksomheter som omsetter varer til forbruker plikter å offentliggjøre produksjonsstedet.»

«Informasjonen skal offentliggjøres på virksomhetens nettside eller på annen måte gjøres lett tilgjengelig.»

Uenighet i utvalget

Av regjeringens forslag til vedtak går det fram at det var uenighet i Etikkinformasjonsutvalget om disse formuleringene.

Mindretallet (medlemmene fra Virke og Handelshøyskolen BI) mente at en plikt om å oppgi produksjonssted ville innebære «en uforholdsmessig byrde for aktører av ulik størrelse». I høringen om lovforslaget var både Virke, NHO, Orkla og Mester Grønn negative til en generell plikt om å oppgi produksjonssted.

Barne- og familiedepartementet skriver om dette at «man av hensyn til norske virksomheters konkurranseevne bør være forsiktig med å innføre nasjonale regler som går lenger enn hva som følger av de internasjonale prinsippene og retningslinjene». Men departementet åpner også for at en plikt om å oppgi produksjonssted kan bli foreslått senere «dersom nærmere vurderinger viser at en slik plikt er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbar».

[ Ett år med pandemi har gitt tilbakeslag for kvinner ]

– Etiske kjøpsavgjørelser

Da regjeringen presenterte forslaget om en åpenhetslov 9. april, utalte forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) blant annet følgende i en pressemelding:

– Med åpenhetsloven pålegger vi virksomhetene å arbeide med å avdekke og håndtere negativ påvirkning av menneskerettigheter og arbeidsforhold.

– Virksomhetene blir også pålagt å svare på informasjonskrav fra allmennheten. Det gir forbrukerne, sivilsamfunnet og andre tilgang til informasjon om hvilke vurderinger av risiko og tiltak virksomhetene gjør for å sikre menneskerettigheter og arbeidsforhold. Formålet er at forbrukerne skal settes i stand til å ta mer etiske kjøpsavgjørelser.

Alt dette er vel og bra synes Framtiden i våre hender, men Riise frykter at informasjonen som bevisste forbrukere og andre vil få fra mange selskaper med åpenhetsloven slik den nå er, kan bli for generell og ikke mulig å etterprøve.

Som Dagsavisen skrev i september i fjor, er IKEA blant selskapene som erkjenner at åpenhet er svært viktig, men som av «konkurransegrunner» likevel nekter å opplyse hvem som produserer varene de selger.

[ Høyre refser IKEA ]

– Ikke noe nytt

Andre virksomheter har et helt annet syn på åpenhet om hvem som produserer varene de selger, og det er enkelt å spore opp hvem det er snakk om.

– Sporbarhet er ikke noe nytt. Det praktiseres allerede, noe som viser at det både er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig, sier Riise.

– Sportstøyselskapet Stormberg har i mange år oppgitt fabrikkens navn på vaskelappen i hvert plagg de selger. H&M begynte å legge ut fabrikknavn tilknyttet alle varer på sin nettside for at par år siden. Det samme gjelder BIKBOK, som eies av Varner Gruppen. Dette er selskaper som har mange leverandører de handler fra, i sitt store vareutvalg. Dette er også bedrifter som i en årrekke har arbeidet for å sikre menneskerettigheter i sin leverandørkjede.

[ Mediekrise for humanitære kriser ]

Korona-forverring

– Hva vil kunne oppnås hvis alle virksomheter får en plikt til å oppgi hvilken fabrikk som har laget hvert enkelt produkt?

– Åpenhet om produksjonssteder muliggjør etterprøvbarhet av selskapenes opplysninger om arbeidsforholdene. Det vil legge et press på selskapene til å rydde opp i egne produksjonsledd. I dag er forholdene verre enn på veldig lenge som følge av koronaen, svarer Riise.

– Vi får daglig høre om usaklige oppsigelser, harde angrep på fagforeninger og arbeidere som ikke får utbetalt lønn de har tjent opp over måneder, når fabrikker stenges på grunn av koronaen. Det ser også ut til at seksuell trakassering og barnearbeid blir mer vanlig. Koronaen har eksponert sårbarheten ikke minst i tekstilindustrien. Vi trenger derfor åpenhetsloven mer enn noen gang, og vi trenger at det vises så mye åpenhet som mulig for å beskytte dem som er hardest rammet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!