Innenriks

– KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner

En ny lov for å bekjempe moderne slaveri lar vente på seg. – Oppsiktsvekkende tafatt av regjeringen, mener hjelpeorganisasjonen Care.

Nyttårsaften var det 400 dager siden forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mottok et lovforslag utarbeidet av det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget. Lovforslaget innebærer at næringslivet blant annet blir forpliktet til åpenhet om hvem de kjøper varer og tjenester fra.

IKEA er blant dem som i dag nekter å opplyse hvem som produserer varene de selger, noe blant annet Framtiden i våre hender er sterkt kritisk til.

Les også: Høyre refser Ikea

– Haster enda mer

Heller ikke Ropstad er fornøyd med tingenes tilstand.

– Altfor mange varer som selges i norske butikker produseres under dårlige arbeidsforhold, uttalte Ropstad da han mottok lovforslaget i november i 2019.

– Lønn man ikke kan leve av, manglende helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, uanstendig arbeidstid og barnearbeid er blant utfordringene globalt. Tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er dessuten utbredt. Vi må bekjempe denne type moderne slaveri, fortsatte Ropstad.

Generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i CARE, som kjemper for fattige kvinners rettigheter i mange land, påpeker at KrF var med på å ta initiativ til åpenhetsloven da partiet var i opposisjon. Men han er ikke imponert over Ropstads oppfølging av lovforslaget så langt.

– KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner. Koronapandemien gjør at det haster enda mer med en åpenhetslov. Lavere økonomisk vekst og effektene av nedstengninger og viruset, gjør at flere mennesker blir fattige og er mer sårbare for å bli utnyttet som arbeidskraft. Særskilt er jenter og kvinner ekstra utsatt, sier Georgsen.

Hvem lager varene vi kjøper og hvordan har de det på jobben? Det kan selskapene bli tvunget til å opplyse om med en ny åpenhetslov. Her fra en tekstilfabrikk utenfor Guatemala by i fjor sommer. Illustrasjonsfoto: Johan Ordonez/AFP/NTB

Les også: Får så plaggene flagrer

Uklart når loven kommer

Likevel kan mange flere ha blitt smittet med korona før åpenhetsloven blir vedtatt.

– Det er for tidlig å si noe om når et lovforslag kan ventes framlagt og hvordan det endelige forslaget vil se ut, sier Ropstad.

– Men dette er et arbeid som er høyt prioritert, fortsetter han.

Hvorfor har så regjeringen ennå ikke fremmet et slikt lovforslag?

– Jeg mener utvalget har levert et godt lovforslag, men det er likevel nødvendig at vi gjør grundige vurderinger av de innspillene vi har fått. Åpenhetsloven må fungere etter sitt formål og samtidig være så enkel som mulig å etterleve for virksomhetene, forklarer Ropstad.

Han viser til at lovforslaget til Etikkinformasjonsutvalget var på høring fram til mars i fjor, og at det resulterte i 76 høringsinnspill.

– De fleste høringsinstansene er positive til en åpenhetslov slik utvalget foreslår. Instansene har likevel en rekke innspill til justeringer og forbedringer slik at loven blir mer praktisk gjennomførbar, effektiv og virker mer etter sin hensikt, forteller Ropstad.

Les også: Norsk matimport avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land

Frykter lang forsinkelse

Denne argumentasjonen holder ikke for Georgsen.

– Vi i CARE forstår at det tar tid å lage en ny åpenhetslov, men det er oppsiktsvekkende tafatt ikke å ha en tidsplan for når arbeidet skal være ferdig, mener han.

– Hvis ikke Ropstad leverer et lovforslag til påske, får ikke Stortinget behandlet det før stortingsvalget og et eventuelt regjeringsskifte. Da går hele 2021, mens pandemien har gjort situasjonen for kvinner og andre som lager varene våre, verre.

Men er det virkelig behov for en åpenhetslov? Stadig flere virksomheter, slik som Stormberg, Kid Interiør og Princess, har de seneste årene lagt sin ære i å fremme både åpenhet og stille krav om gode arbeidsvilkår hos sine leverandører.

En fersk gjennomgang som CARE og Virke har fått gjort av styringsdokumentene til 50 store norske selskaper, tyder på at svaret på dette spørsmålet er et ubetinget «ja». Her framkommer det blant annet at bare 12 prosent av disse selskapene stiller krav til at leverandørene tilbyr sine ansatte fødselspermisjon. Kun 10 prosent stiller krav til kjønnstilpassede fasiliteter som garderober og toaletter. Selv om selskap i tekstilindustrien generelt stiller strengere krav til likestilling enn andre selskap, er det likevel under halvparten av dem som stiller krav om fødselspermisjon.

– Det er behov for en lov

Ropstad er tydelig på at det er behov for åpenhetsloven.

– En åpenhetslov vil gi tydelige rammer som vil bidra til at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ivaretas, også i perioder der næringslivet møter utfordringer, sier han.

– Loven vil sikre kontinuitet i virksomheters arbeid med disse problemstillingene, og skape forutsigbarhet for dem som arbeider i globale leverandørkjeder og dem som ellers berøres av disse.

– Har koronapandemien forsterket behovet for en slik lov?

– Ingen mennesker skal leve eller jobbe i slaveri eller i slaverilignende forhold. Koronapandemien har skapt nye utfordringer i næringslivet, og da er det viktig å sikre at produksjon av varer og tjenester skjer i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og at arbeidsforholdene er anstendige, svarer Ropstad.

– Dette er noe som jeg forventer at næringslivet alltid har høyt på sin agenda, også i unntakssituasjoner som vi nå opplever. For å sikre dette, mener jeg i likhet med Etikkinformasjonsutvalget at det er behov for en åpenhetslov.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Politisk mageplask

Georgsen forsikrer at åpenhetsloven vil bli mottatt med åpne armer, når den en gang kommer.

– Norsk næringsliv er klare til å få en mer bærekraftig leverandørkjede. Norske forbrukere vil ha det. Verdens fattige trenger det, understreker han.

– Vi vet at Ropstad og KrF har et sterkt engasjement for verdens fattige og sårbare. Derfor er CAREs oppfordring klar: Ropstad må få opp tempoet og komme med et lovforslag før påske, slik at det kan bli ferdigbehandlet av Stortinget før utløpet av denne stortingsperioden. Ellers risikerer vi at stortingsvalget og et eventuelt regjeringsskifte forsinker prosessen enda mer.

– Det vil være et pinlig politisk mageplask for et parti som har sagt at de prioriterer utvikling globalt, spesielt for de mest sårbare, sier Georgsen. 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.