Navn i nyhetene

Mediekrise for humanitære kriser

Kjendiser overskygger sult, fattigdom, krig og konflikt i nyhetsdekningen. Sånn kan det ikke fortsette, mener Kaj-Martin Georgsen i Care.

Du uttalte nylig til NTB at «alle humanitære kriser lider av kronisk underrapportering og mangler dekning på avisforsidene, TV- og radiosendinger». Hva slags belegg har du for å hevde det?

– CARE International har analysert over 1,2 millioner nyhetskilder på engelsk, tysk, fransk, arabisk og spansk. De ti mest underrapporterte krisene genererte til sammen 12.719 nettartikler, mens det var 334.000 nettartikler om PlayStation 5-lanseringen.

Les også: – KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner

Hvorfor er denne underrapporteringen et problem?

– Medieomtale gir føringer for hva makten prioriterer og styrer, og dermed pengestrømmer og politiske prioriteringer. Det former verdensbildet for oss alle. Ute av syne, ute av sinn.

Hva er det i stedet som fyller aviser og TV- og radiosendinger?

– Vi har ikke gjort en altomfattende medieanalyse. Trump, korona og klimakriser har garantert fått mye omtale og det med rette. Men vi ser og en tendens til at underholdningsnyheter får mye oppmerksomhet. Rapporten viser blant annet nærmere 40.000 artikler om at Kanye West ville stille som presidentkandidat.

Hva slags effekt tror et slikt nyhetsbilde kan ha på den jevne nordmann på sikt?

– Vi mister av syne mennesker som lider, som vi kan hjelpe. Og selv det som skjer langt borte kan få konsekvenser nært oss. Humanitære kriser kan føre til flere mennesker på flukt og grobunn for mer ekstremisme.

A woman nourishes a Yemeni child suffering from malnutrition during a treatment at a malnourishment care centre in Yemen's northern Hajjah province on January 20, 2021. - Malnutrition among young children has soared to the highest levels ever recorded in parts of war-torn Yemen, as coronavirus and shortfalls in aid funding worsen a humanitarian crisis. The country, which since 2014 has been gripped by a war between Iran-backed Huthi rebels and a beleaguered government which is supported by a Saudi-led military coalition, has sunk into the world's worst humanitarian crisis. (Photo by ESSA AHMED / AFP)

Den verste humanitære krisa i verden foregår i krigsherjede Jemen, og den blir bare verre. Aldri før har så mange barn lidd av underernæring. Her får et lite barn behandling. Kriser som dette drukner i nytt om kjendiser i mediene, mener Care. Foto: Essa Ahmed/AFP/NTB

Les også: Advarer mot ti landeplager

Hva bør journalister bruke mindre tid på for i stedet å få mer tid til å dekke humanitære kriser?

– CARE vil ikke stille seg i redaktørenes sted. Media har et samfunnsansvar i å formidle balansert om det som skjer i verden. Samtidig vet vi at journalister mange steder opplever begrenset tilgang eller å bli sensurert av myndigheter. I tillegg koster det å dekke humanitære kriser. Vi som lesere må også være villige til å betale for god utenriksjournalistikk.

Kan du nevne én eller flere humanitære kriser du mener fortjener mer oppmerksomhet?

– Mali er ett av landene på lista over de mest underrapporterte krisene og et eksempel på hvordan flere kriser rammer samtidig og forverrer den humanitære situasjonen. CARE Norge arbeider her blant annet med å få kvinner i arbeid og med matsikkerhet. Vi har sett hvordan år med konflikt, usikkerhet, dårlig styring av landet, klimautfordringer og naturkatastrofer har forverret situasjonen.

Les mer: Hva kan egentlig Norge gjøre i et gjennomkorrupt og ustabilt land? (+)

Hva kunne ha blitt oppnådd med mer oppmerksomhet om dette?

– Politikere ville prioritert mer innsats dit fordi flere blir engasjerte og vil se løsninger. Engasjerte og talentfulle mennesker, både i Silicon Valley og på Tøyen, vil se hvor de kan utgjøre en forskjell.

Hva med alle de andre humanitære krisene? Vil det ikke nødvendigvis alltid være slik at noe vil havne i oppmerksomhetens skygge?

– Mange av krisene henger sammen. Klimakrisen ødelegger matproduksjon. Flere går dermed sultne til sengs, og kvinner spiser sist og minst, så det er dårlig nytt for likestilling. Jo mindre vår medievirkelighet blir, jo færre sammenhenger ser vi. Noe vil nok alltid bli underrapportert, men vårt håp er å få løftet blikket og se at selv det som skjer langt borte, bør interessere oss.

Har organisasjoner slik som din egen noe av skylden for underrapporteringen av humanitære kriser? Er dere ikke flinke nok til å skrike høyest slik at dere blir hørt?

– Nei, vi er ikke flinke nok. CARE skal ha en mye tydeligere stemme for likestilling og utvikling. Ikke bare må vi snakke høyere, men vi må få fram sammenhenger. Ett eksempel: Hvis norske bedrifter må rapportere mer om hvordan varer blir produsert av kvinner i utviklingsland, slik en ny åpenhetslov vil kreve, kan næringslivet bidra til likestilling, også utenfor kontorlandskapet.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

Hva må til for å få mer oppmerksomhet om humanitære kriser? Er det nødvendig at noen tar grep på et overordnet nivå, det være seg redaktører, myndigheter eller andre?

– Jeg tror mest på at flere aktører bidrar på sitt vis. Vi forbrukere må betale for god journalistikk, slik at media kan satse. Journalister må presentere sammenhenger som vekker oss. Politikere kan med ord og handlinger skape oppmerksomhet og handling. Vi som jobber med utvikling og nødhjelp må engasjere flere og kommunisere tydeligere i norsk offentlighet.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg var enormt fascinert av «Et dukkehjem» som ung. Den er fortsatt aktuell og engasjerer meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Et godt teaterstykke som berører meg der og da og får meg til å tenke etterpå.

Hvem var din barndomshelt?

– Jesus.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg burde holdt kjeft oftere når jeg blir engasjert.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva gjør du når du skeier ut?

– Rusler til Strøm-Larsen på Torshov og småbutikkene i Mathallen i Oslo og handler inn mye god mat som mannen min lager en god middag ut av. Jeg digger småbutikker.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Krenkelse av enkeltmenneskets verdi og rettigheter.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Men jeg er mye drevet av at jeg nødig vil angre på det jeg ikke gjorde.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– To ungdomspolitikere. Da blir det saklig uenighet, humor og fremtidshåp.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen