Frykter flere demente sjåfører

Et flertall på Stortinget, bestående av forslagstiller SV, samt Ap og Frp, går nå inn for å fjerne kravet om helseattest for eldre sjåfører.

– Hvis forslaget blir vedtatt er vi svært bekymret for ytterligere svekkelse av muligheten til å forhindre at sjåfører med demens får beholde førerkortet, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vi får jevnlig henvendelser til Demenslinjen vår fra pårørende som frykter at deres ektefelle eller foreldre skal forårsake skade eller ta eget eller andres liv på grunn av uforsvarlig kjøring.

Les også: Dette er det verste med alle andre i trafikken

– Flere ganger i uka

– Hvor ofte får dere slike henvendelser og hva forteller de pårørende om?

– Vår demenslinje får flere ganger i uka henvendelser fra bekymrede pårørende som frykter ulykker, svarer Gerhardsen.

– Det dreier seg om personer som har endret seg på en slik måte at de pårørende er redde for hvordan de mestrer trafikkbildet.

– De pårørende kan fortelle at de selv ikke vil sitte på med vedkommende eller at de ikke vil la barna sine sitte på. De forteller om småuhell, bulker og skrammer på bilen som bekymrer dem, fortsetter Gerhardsen.

Henvendelsene til Demenslinjen om dette, handler også om eldre sjåfører som lett blir distrahert, stresset og frustrert.

– Denne frustrasjonen kan føre til uhensiktsmessige reaksjoner som blir farlige i trafikken, som handlingslammelse, at det stopper litt opp, eller brått sinne, sier Gerhardsen.

Les også: – Vi må ta sykling på mye større alvor enn før

– Sjekkpunkt for risiko

– Hva slags regelverk mener dere er nødvendig for å fange opp dette?

– Vi mener ordningen fra før 2019 var bedre. Vi trenger en fast rutine og et sjekkpunkt for å fange opp risiko for at sjåfører har demens, svarer Gerhardsen.

– Siden sist dette var oppe har vi også fått nye demenstall som viser at blant dem over 85 år er det 30-50 prosent som har demens. De høye tallene gir enda større grunn til å ha systemer som fanger opp mulig fare for å hindre tragedier i trafikken.

Forholdet er nemlig at det allerede har vært en oppmykning i regelverket som gjelder eldre sjåfører. I juni 2019 trådte følgende endringer i verk:

* Aldersgrensen for helseattest for å kunne beholde førerkortet ble hevet fra 75 til 80 år.

* Behovet for å fornye helseattesten ble endret fra hvert andre til hvert tredje år.

* Kognitive tester for å avdekke om alt er som det skal være inne i hodet til sjåfører, skulle bare benyttes ved helt tydelige tegn på kognitiv svikt.

– Jeg mener det er riktig og viktig at Norge forenkler regelverket slik mange andre land har gjort før oss, uttalte daværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) til VG om bakgrunnen for endringene.

Les også: – Vi har gått fra hest til bil, og nå går vi fra bilen til noe helt nytt

– Ikke overrepresentert

Når det gjelder den nye endringen, med en fullstendig fjerning av helseattesten, er det SVs Arne Nævra som varmest har argumentert for den.

– De eldre er generelt ikke overrepresentert i ulykkesstatistikken, og det er ikke noen gode, faglige grunner til at eldre sjåfører skal behandles annerledes enn yngre, har han uttalt til NTB.

– For mange av de 60.000 over 80 år med førerkort, spesielt i distriktene, kan 2021 bli et gledens år. Nå skal ikke en nedverdigende helseattest og kanskje påfølgende, tilfeldige, kognitive tester ta fra dem muligheten til å kjøre til nærbutikk eller kommunesenter, har Nævra også sagt.

Gerhardsen er av en annen oppfatning.

– Testing av kognitive evner er ikke nedverdigende, men bidrar til trygghet, både for den som kjører og de andre i trafikken. Ingen ønsker å skade andre, men det er ikke alltid vi klarer å vurdere selv om vi er trygge i trafikken eller ikke.

– Det mest krevende

– Demens utvikler seg langsomt, og det er ikke nødvendigvis åpenbart i løpet av en kort legetime at noen har begynt å utvikle kognitiv svikt. Halvparten av dem som har demens i Norge mangler diagnose, og alder er den viktigste risikofaktoren for demens, fortsetter Gerhardsen.

– Nye tall fra HUNT 70+ (Helseundersøkelsen i Trøndelag, journ. anmrk.) viser at i gruppen over 80 år er forekomsten 17,9 prosent. Fra 85 år er andelen 33 prosent, mens når vi kommer over fylte 90 år, er det snakk om at nær halvparten av våre eldre har demens. Dette viser viktigheten av å ha stor oppmerksomhet på muligheten for kognitiv svikt hos eldre sjåfører. Det handler ikke om diskriminering, men om beskyttelse.

– Å kjøre bil er noe av det mest krevende hjernen vår utsettes for, fordi det krever at vi klarer å bruke mange funksjoner samtidig. Kognitiv svikt kan være vanskelig å avdekke i en rutinesamtale med fastlegen, og det må systematisk testing til for å avdekke mulig kognitiv svikt. Intensjonen bak forslaget til SV er godt ment, men kan gi flere farlige sjåfører på veien.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.