Innenriks

Vil skrote vei fra 2004

I 2004 åpnet ny E18 til over 400 millioner kroner mellom Brokelandsheia og Akland i Agder. Nå skal det igjen bygges ny E18 på samme strekning.

– Den nye traseen gjennom Brokelandsheia her i Gjerstad, vil gå omtrent som i dag, i nærheten av dagens trasé, forteller ordfører Inger Løite (Ap) i Gjerstad kommune.

– Hva ligger der hvor den nye veien skal gå?

– Det vil gå med noen bolighus, svarer Løite.

Likevel stiller hun seg fullt og helt bak veiplanene, som åpner for en fartsgrense på 110 kilometer i timen i stedet for 90, som i dag.

– Ny vei er viktig for trafikksikkerheten og for utviklingen av hele regionen, mener Løite.

Les også: – Unødvendig og truende uvisshet

Del av større prosjekt

De 11 kilometerne mellom Brokelandsheia og Akland er bare én av etappene i veiprosjektet på E18 som Nye Veier AS nå jobber med. Planen er at det totalt skal bygges 54 kilometer med firefelts motorvei mellom Tvedestrand i Agder til Dørdal, lengst sør i Bamble kommune i Telemark.

I dag er det to kjørefelt i en retning og ett kjørefelt i motsatt retning mellom Brokelandsheia og Akland. På de resterende kilometerne er det to- eller trefelts vei.

Foruten Gjerstad, Bamble og Tvedestrand omfattes kommunene Kragerø, Vegårshei, Risør, Arendal og Grimstad av veiutbyggingen.

– Nå planlegges det ny vei på hele strekningen etter arbeid med ny interkommunal kommunedelplan. Det er altså kommunene som ser dette behovet, påpeker kommunikasjonsdirektør Christian Altmann i Nye Veier.

– Trafikksikkerhet og en effektiv vei med god fremkommelighet er blant grunnene. Store deler av dagens vei er blant annet relativt trafikkfarlig, fortsetter han.

– Hvor mye vil den nye veistrekningen koste?

– Det er usikkert, men cirka 11 milliarder, svarer Altmann.

– Hvis den nye veien blir bygd som planlagt, hva skjer med den gamle veien?

– Den delen av veien som ikke gjenbrukes, blir trolig omklassifisert til fylkesvei. Det er for tidlig å si hvor mye av strekningen dette gjelder.

– Ny vei er viktig for trafikksikkerheten og for utviklingen av hele regionen, sier ordfører Inger Løite (Ap) i Gjerstad kommune. Foto: Astrid Haukenes Bråten

– Tilbakeføres til naturen

I Gjerstad kan derimot alle spor etter motorveistrekningen som ble tatt i bruk i 2004, bli fjernet.

– Etter all sannsynlighet blir eksisterende E18 tilbakeført til naturen, har statsforvalteren sagt, sier ordfører Inger Løite.

– Noen i næringslivet her vil beholde veien, men vi har også et vedtak i kommunestyret om at veien skal tilbakeføres til naturen. Grunneiere fikk delt opp eiendommene sine da denne veien ble bygd.

Statens vegvesen klarer ikke svare på hvor mye det kostet å bygge disse 11 kilometerne. Ifølge Stavanger Aftenblad kom sluttsummen seg på 410 millioner kroner, mens den ifølge Agderposten ble 415 millioner. Det tilsvarer om lag 575 millioner kroner i dag.

– Hva tenker du om at en veistrekning som ble åpnet så sent som i 2004 kan bli fjernet igjen? Det kan synes som noe kortsiktig planlegging?

– Det kan du si, men alle de aktuelle kommunene mener at det er viktig å bygge ut E18 nå, svarer Løite.

– Hva med prislappen på om lag 11 milliarder kroner?

– Det er vanvittig mye penger, men den nye veien vil være viktig for utviklingen av hele regionen i mange år framover.

– Hva synes du om en ny fartsgrense på 110 kilometer i timen?

– Så lenge veien er sikker er det helt greit.

Les også: Advarer mot å legge asfalt over matjord

Støy, utslipp, ulykker

Helt greit synes derimot ikke fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet at dette er.

– Når ny vei skal bygges for 110 kilometer i timen, kan lite av den gamle veien gjenbrukes fordi veien må være rettere. Det gir ekstra store miljøutfordringer fordi veien må legges i ny trasé, med store nye inngrep og barriereeffekter, påpeker han.

– Ny vei for 110 kilometer i timen gir mer støy, høyere klimagassutslipp og økt ulykkesrisiko. Den er også mer samfunnsøkonomisk ulønnsom enn om det etableres en to- eller trefeltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 kilometer i timen, fortsetter Schlaupitz.

Han viser i den anledning til Statens vegvesens utredning fra oktober 2019.

Naturvernforbundets alternative løsning med to- eller trefeltsvei, er allerede i stor grad på plass, ifølge Schlaupitz.

– Dagens vei på den aktuelle strekningen er cirka 56 kilometer lang. Hele den 41 kilometer lange strekningen fra Dørdal i Bamble til Akland i Risør er såkalt motortrafikkvei, det som tidligere gikk under benevnelsen motorvei klasse B. På de første 15 kilometerne sett fra øst mangler det midtrekkverk, men veien kan utbedres med tanke på dette.

– Deretter følger 15 kilometer med vei bygd i perioden 1974–1997. Den er utstyrt med midtrekkverk og er av god standard.

Les også: – Vi må ta sykling på mye større alvor enn før

Kan spare 9 milliarder

– Så kommer den 11 kilometer lange strekningen fra 2004, Brokelandsheia–Akland, fortsetter Schlaupitz.

– Deretter kommer en strekning på rundt 11 kilometer som mangler midtrekkverk, før det igjen er midtrekkverk og god standard de siste 3 kilometerne før det blir firefelts motorvei vest for Tvedestrand.

– Poenget er at det er mye mer enn bare den siste nye strekningen fra 2004 som holder god standard med blant annet midtrekkverk.

– Ifølge Nye Veier er likevel store deler av dagens vei «relativt trafikkfarlig». Vil ikke dere i Naturvernforbundet at det skal gjøres noe med det?

– Vi vil beholde mesteparten av dagens vei og utbedre de delene som mangler midtrekkverk. Da får vi en trafikksikker vei med små inngrep til en prislapp som er om lag 9 milliarder kroner lavere. De sparte pengene kan brukes til trafikksikkerhetstiltak på en langt større del av veinettet, slik at flere liv kan spares totalt sett, svarer Schlaupitz.

Ber om skrinlegging

Om ikke lenge skal Stortingets transport- og kommunikasjonskomité avgi sin innstilling til et forslag fra regjeringen om utbyggingen og bompengefinansieringen av de 54 kilometerne av E18 mellom Tvedestrand og Dørdal. Nå har Naturvernforbundet sendt brev til komiteen og bedt om at den sier nei til planene, til fordel for en utbedring av veistrekningen.

I brevet pekes det på at milliardene man sparer ved en slik løsning, også kan benyttes til å redusere omfanget av bompengebelastningen som bilistene utsettes for.

– Forslaget til bompengeopplegg som Stortinget nå skal behandle, forutsetter at trafikken vokser betydelig, forteller Schlaupitz.

– Miljømessig er det svært betenkelig, og det vil gi mer trafikk også i byer og tettsteder langs veien, som vil få økte miljøproblemer. Om vi likevel skulle lykkes med å begrense biltrafikken, vil det skape utfordringer med å finansiere den nye motorveien. Da trengs det enda mer penger fra staten eller enda høyere bompengesatser.

I dag er trafikkmengden for liten til at det kan forsvare en ny firefeltsvei, mener Schlaupitz, som viser til trafikktall fra Statens vegvesen i den anledning.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.