Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Innenriks
Ap-ordførerne slår ring om Støre – tror ikke NRK-sak om fondsinvesteringer skader partiet
«Spekulativt angrep», «drittpakke», «storm i vannglass». Slik beskriver Ap-ordførerne saken om Jonas Gahr Støres fond, som via andre fond har investert i Stendi.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg tror ikke dette skader partiet fordi de aller fleste ser gjennom dette og ser at dette er suppe kokt på ideen om en spiker og ikke engang en spiker, sier Øystein Slette, ordfører i Enebakk.
– Det dette kanskje gjør er at alle som jobber på for sine lokale saker, blir oppgitt av at rikspressen igjen leverer en drittpakke mot Støre i en valgkamp. Men jeg tror at de også blir motivert, nettopp fordi de er så lei slike drittpakker, fortsetter Slette.
Det var NRK som onsdag meldte at Ap-lederen har et DNB-fond som via andre fond og selskaper er inne på eiersiden av Stendi, som tidligere var Aleris Omsorg. Støre selger seg nå ut av dette.
Ap-lederen har lagt som føringer for DNB-forvalterne at de skulle forvalte arven hans innenfor de etiske retningslinjene som brukes for å forvalte Oljefondet.
Dagsavisen har vært i kontakt med alle Aps ordførere. Av dem som har respondert er det en tydelig majoritet som ikke tror saken om Støre vil påvirke lokalvalgkampen negativt.
* 58 mener saken ikke vil påvirke saken negativt.
* 8 tror den kanskje kan påvirke valgkampen negativt i noen grad.
* 15 tror den kan påvirke valgkampen negativt.
* 13 vil ikke svare.
– Doktorer som spinner i Oslo
Ordfører i Nordkapp kommune, Kristina Hansen, er blant majoriteten som ikke tror saken vil påvirke lokalvalgkampen.
– Nei, det tror jeg ikke. Dette er en sak for doktorer som spinner i Oslo. Vi er over én million som har penger i fond, og vi følger ikke med på hva de pengene er investert i. Støre følger med, og når han oppdager at noe ikke er som det skal, rydder han opp, sier Hansen.
Kristina Hansen er ordfører i Nordkapp kommune. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Hun får støtte fra ordfører i Rakkestad kommune, Ellen Sofie Solbrække.
– Jeg tillater meg og si at dette er igjen et spekulativt angrep på Jonas, sier Solbrække.
Ordfører i Ringerike kommune, Kjell Børre Hansen, tror heller ikke at denne saken vil påvirke valgkampen spesielt negativt, men mener Ap samtidig har alvorlige utfordringer.
– Utfordringen Ap står ovenfor i valget handler mest trolig om andre faktorer, slik jeg ser det. Inntrykket er nok at det over tid har utviklet seg avstand i dialogen mellom velgere og parti. Situasjonen i nord er en indikasjon på dette, sier Hansen.
Aftenposten skriver torsdag om ordførerkandidaten i Andøy kommune, som ikke ønsker at Støre eller forsvarspolitisk talsperson Anniken Huitfeldt besøker dem denne valgkampen. Aps oppslutning har falt dramatisk i kommunen etter vedtaket om å legge ned flybasen der, som Ap var med på.
Les også KOMMENTAR:Støres tabbe
– Kan oppfattes som dobbeltmoral
Ordfører i Sula kommune, Jim Arve Røssevoll, er blant dem som mener saken kan slå uheldig ut for partiet under valget 9. september.
– Ja, det kan det gjøre fordi rikspolitikk påvirker også lokale partivalg til en viss grad. Det er uheldig at det investeres penger i noe en er politisk imot. Det kan oppfattes som dobbeltmoral og skape et troverdighetsproblem, sier Røssvoll.
Ordføreren understreker samtidig at han ser på saken som en storm i et vannglass.
– Når en investerer i fond er det vanskelig å ha full oversikt over hvilke selskaper det investeres i. Hadde Støre helt bevisst kjøpt eierandeler i Aleris/Stendi hadde det vært alvorlig, sier Røssvoll, som synes det er uheldig at det graves i Støres økonomi hver gang det er valg.
– Det brukes i et skittent politisk spill. Hadde Støre vært høyremann hadde dette vært en ikke-sak, mener Ap-ordføreren.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Går an å sette pengene på konto
Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, tror også saken kan bidra med å trekke ned i valgkampen.
– Fortjent eller ikke, jeg tror dette påvirker noen velgere i valgkampen. Dette er ikke positivt for Ap, og det handler om at det er en historikk her, sier Iversen.
Han viser til valgkampen 2017 da Dagbladet skrev om at Støre og Stein Erik Hagen investerte i samme boligprosjekt, hvor avisen avslørte at det var uryddige arbeidsforhold.
Her er ordføreren i Verdal, Bjørn Iversen, i samtale med Trond Giske på fylkesårsmøte til Trøndelag Ap. Foto: Ned Alley/NTB Scanpix.
– En kan jo spekulere i hvorfor disse sakene kommer før hvert valg. Samtidig er det Støre som har sluttansvaret her, sier Iversen og fortsetter:
– Jeg er redd dette hefter ved både Støre og Arbeiderpartiet. Jeg mener også at det finnes måter å plassere pengene på som fjerner risikoen fullstendig. Det går an å gjøre noe så enkelt som å sette pengene på en bankkonto, selv om jeg har forståelse for at det ikke gir samme avkastning.
Les også:Brundtland mener Støre har hatt uflaks
– Useriøs journalistikk
De fleste ordførerne bruker også anledningen til å peke på medias ansvar for at dette blir en stor sak, og mener valgkampen i altfor stor grad ha hatt et rikspolitisk fokus som ikke opplyser velgerne foran fylkes- og kommunevalget 9.september. Blant dem er Erik Skjervagen som er ordfører i Fyresdal kommune.
– Jeg mener dette er useriøs journalistikk. Hadde Støre investert direkte i Aleris hadde det vært en annen sak. Dette er en uhyggelig dårlig sak, som jeg håper ikke påvirker lokalvalget. Dessverre har riksmedia alt for stor innvirkning på hva folk stemmer på lokalt, sier Skjervagen.
NRK vil ikke kommentere
NRK har blitt forelagt påstandene. De ønsker ikke å kommentere saken i Dagsavisen.
