Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Innenriks
Oslo: Langt fra flinkest i klassen
Ingen har vært bedre til å løfte elevenes skoleresultater og utjevne sosiale forskjeller enn osloskolen under Høyres ledelse, ifølge en rekke Høyre-topper. Nå slår glansbildet sprekker.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Senest mandag skrev kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) følgende i et debattinnlegg i Dagbladet: «Under Høyre ble Oslo-skolene best i landet på å løfte elevene slik at Oslo-skolene hadde flest elever på øverste nivå (...).»
Den 17. august i år uttalte han følgende under en debatt i NRKs radioprogram «Dagsnytt 18»: «Det som har kjennetegnet osloskolen over flere år, er at osloskolen har vært god på å utjevne sosial bakgrunn. Osloskolen har vært god på å løfte elever og satse over hele byen.»
Før kommunevalget for to år siden hevdet ministeren i Dagbladet at osloskolen «(…) har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke».
Også statsminister Erna Solberg og tidligere skolestatsråd Kristin Clemet (H) har kommet med lignende uttalelser.
Den 11. april 2015 skrev Civita-leder Kristin Clemet under tittelen «Er osloskolen verdens beste?» følgende: «Osloskolen holder ikke bare tritt med nasjonen – den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring.»
Les også: Røe Isaksen avviser skoleforskerne
Økt segregering
Sist uke uttalte UiO-forsker og utdanningssosiolog Marianne Nordli Hansen til forskningsmagasinet Apollon at hun mener segregering i osloskolen øker:
– Det er lenge blitt hevdet at skolesystemet i Oslo bidrar til å redusere sosial ulikhet og fremmer sosial mobilitet i større grad enn skoler andre steder. Det er vanskelig å finne støtte for dette, sier Nordli Hansen, ved Universitetet i Oslo.
Hun har med bakgrunn i tall fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet forsket på osloskolen under Høyres styre, og finner at endringene tyder på at Oslo over tid gjør det dårligere, sett i forhold til landet som helhet.
En rapport fra SSB har tidligere vist at osloskolen skiller seg ut med svært gode resultater på de nasjonale prøvene – spesielt på 5. og 8. trinn. Rapporten viser imidlertid at bildet endres dramatisk når eksamensresultater for 10. trinn sammenlignes. Da er osloskolen på snittet.
Nå viser ny forskning samme tendens for osloskolen, som ble styrt av Høyre i 18 år fram til lokalvalget i 2015.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ikke bedre enn andre
En fersk NIFU-rapport, bestilt av Utdanningsdirektoratet, viser at:
* De videregående skolene i Oslo samlet sett ligger svakt under eller på landsgjennomsnittet når det gjelder hvor gode skolene er til å sikre at elevene fullfører og består. Dette gjelder både på studieforberedende og yrkesfag.
* De videregående skolene i Oslo er ikke bedre til å løfte sine elever enn skoler ellers i landet.
* En oversikt over alle de videregående skolene i Oslo, viser en delt osloskole. Det er et klart mønster at andelen som fullfører og består er betydelig dårligere på typiske østkantskoler sammenlignet med skoler i vest og sentrum.
Mens elever på Bjørnholt, Hellerud, Hersleb, Kuben, Manglerud, Persbråten, Stovner og Ulsrud fullfører og består i betydelig mindre grad, befinner elever på Elvebakken, Foss, Fyrstikkalleen, Lambertseter, Oslo Handelsgym, Oslo Katedralskole og Ullern seg i den motsatte enden av skalaen. De ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder utsiktene til å fullføre.
– Samlet sett er det ikke grunnlag for å hevde at Oslo løfter sine elever mest i landet eller mer enn andre fylker, bekrefter forsker Martin Flatø ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Les også: Lar skolerapporten vente til over valget
Hedmark på topp
Han er en av tre forskere bak rapporten «Skolebidragsindikatorer i videregående skole», som har kartlagt den enkelte skoles bidrag til økt læringsutbytte hos elevene som et resultat av skolens innsats.
Rapporten viser at det er andre fylker enn Oslo som utmerker seg:
– Oslo presterer på eller litt under landsgjennomsnittet. Derimot ser vi at Hedmark og Møre og Romsdal er de to fylkene som hevder seg når det gjelder å få elevene til å fullføre og bestå videregående opplæring både på studieforberedende og yrkesfag, sier Flatø.
Han forteller at Nordland, Troms og Finnmark gjennomgående presterer noe svakt.
– Vi ser også at det er større forskjeller mellom skoler i samme fylke, enn mellom fylkene, påpeker NIFU-forskeren.
Han viser til at det i Oslo er skoler både i øst, vest og sentrum som er spesielt flinke til å fremme læring og fullføring.
– Skolekvalitet finnes over hele byen. Men skolene stiller på mange måter ikke på samme startstrek. Noen skoler har et svært krevende elevgrunnlag, men gjør fortsatt en stor innsats for å få elevene til å prestere, fremholder forsker Martin Flatø.
Les også: Skal lære av New York-skoler
Sorterer elever
Professor Thomas Nordahl leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, og er godt kjent med innholdet i NIFUs rapport. Han kommenterer forskjellene i fullføring i Oslo slik:
– Dette er et utslag av et sterkt konkurranseorientert system for elevinntak. Elever med best karakterer vil inn på de skolene som oppleves som mest attraktive. Fritt skolevalg betyr fritt valg for de med best karakterer, og vil forsterke sortering av elever. Noen skoler får en opphoping av jenter, andre får en overvekt av barn til foreldre med høy utdanning, forklarer Nordahl.
– Snakker vi om A- og B-skoler?
– Når vi ser på elevenes utgangspunkt og sannsynlighet for å lykkes, kan du si det. Mens når vi snakker om kvaliteten på skolene er ikke det situasjonen. Ut av statistikken leser jeg også at det er typiske østkantskoler som gjør en formidabel bra jobb. Eksempler på dette er Bjørnholt og Hersleb som har store utfordringer, men som likevel klarer å kompensere for elevenes bakgrunn, sier Nordahl.
Likevel er han krystallklar:
– Vi kan ikke si at Oslo er bedre enn andre til å utjevne sosiale forskjeller, for eksempel mellom minoriteter og majoritetsbefolkning. De unngår ikke sosial reproduksjon mer enn andre fylker, fastslår Nordahl.
I spørsmålet om hvorfor Hedmark utpekes av NIFU-forskerne som best i klassen, sier han:
– Dette handler om systematisk arbeid de siste 5–6 årene. Forklaringen er todelt: For det første sterkt fokus på resultater og oppfølging av hver enkelt elev, klasse og skole. Ikke i form av flere prøver og tester, men ved å følge med på elevenes faglige utvikling, fravær og andre vanlige indikatorer.
– Dernest; i hovedsak har alle lærere deltatt i ulike skolebaserte kompetansehevingstiltak på sin skole. Det dreier seg ikke om etterutdanning med studiepoeng for lærerne slik regjeringen satser på, men om utvikling av kompetanse på arbeidsplassen i hverdagen. Tema kan være klasseledelse, egen vurderingspraksis, tilpasset opplæring eller andre ting ut fra behov, forklarer Nordahl.
Les også: Høyre vil ha uniformert politi på enkelte Oslo-skoler
På stedet hvil
I går kom gjennomføringstallene for de videregående skolene i hele Norge, brutt ned på de ulike utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratets oversikt forsterker bildet i NIFUs rapport:
* Andelen elever som fullfører og består videregående skole i Oslo er lavere enn landsgjennomsnittet på 10 av 12 utdanningsprogrammer.
* Oslo er det fylket i landet med svakest vekst i andelen elever som fullførte og besto videregående opplæring i femårsperioden 2011-2016, med bare 0,3 prosentpoengs økning.
Professor Thomas Nordahl fremhever at grunnskolen i Oslo gjør det bra på nasjonale prøver og grunnskolepoeng, og at de videregående skolene derfor vil ha noe mindre å gå på når de skal løfte elevene faglig.
– Likevel burde det vært mulig for Oslo å utjevne sosiale forskjeller og løfte elevene i videregående skole mer enn de gjør, mener Nordahl.
Han fremhever at Hedmark, som gjør det bedre enn forventet i NIFUs forskning, har et elevgrunnlag der bare 22 prosent av foreldrene har høyere utdanning.
– Dette indikerer at også dette fylket står foran en formidabel jobb, sier Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.
Debatt: Skolen trenger miljøterapeuter – ikke «verstinglister», sikkerhetssluser eller vektere