Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Innenriks
– Stortinget bør tøyle seg
En pågående kontrollkomité og statsråder i mindretallsregjeringer gjør at ansvar for feil plasseres nedover i systemet, mener økonom og historiker.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hadde i går sitt første møte i 2016. Bak seg har de et aktivt år:
Det har vært høring om
- Asylbarn
- Nigeria-båter
- NAV-modernisering
- Telenor
Lite tyder på at komiteen blir arbeidsledige i det nye året. I går vedtok de å sende spørsmål til Tord Lien om Statoils investeringer i Angola, og til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen om arbeidskonflikten med tidligere kommunikasjonssjef Anne Marie Storli.
Felles for mange av fjorårets høringer er at ansvar plasseres nedover i systemet, mener økonom og historiker Einar Lie. Dette er ikke nytt, men likevel problematisk, påpeker han.
– Stortinget kjenner bare statsråden sa man tidligere, det er han eller hun som har det konstitusjonelle ansvaret. Men logikken er likevel løsrevet fra realitetene: Når kontrollkomiteen graver i et forhold, kan de fort identifisere at noen har gjort en blunder. Da flyttes søkelyset fra statsråden og over til dem som konkret har gjort en feil, ikke den som har det politiske ansvaret, sier Lie.
LES KOMMENTAR: All makt i Stortingets sidesal (Irene Halvorsen)
Plasserer skyld nedover
Han mener kombinasjonen av en pågående kontrollkomité og en mindretallsregjering forsterker trykket nedover i systemet.
– Statsråder i mindretallsregjeringer er redde for kontrollkomiteen, og vil fort kunne la det få konsekvenser nedover i systemet for å redde sitt eget skinn. Statsrådene blir mer opptatt av å handle på en måte som gjør at de ikke rammes av kritikken og at de selv framstår som handledyktige.
– Hva er så konsekvensen?
– Jeg tror mange nedover i systemet kan få en krevende hverdag og blir redde for å gjøre feil. Flere vil være nøyere med å dekke seg til hvis en feil oppstår, og gjøre klart hvilke råd man har gitt. Et kjennetegn ved sentralforvaltningen har ellers vært at man kan snakke fortrolig om spørsmål uten å ta hensyn til roller. Dette kan trues.
– Er det statsrådene eller kontrollkomiteen som må endre kurs?
– Jeg tror Stortinget må se om det er på tide å tøyle seg litt. Kontrollkomiteen er viktig for å sikre Stortinget informasjonen den trenger for å hindre regelbrudd og maktmisbruk, og den bør identifisere det som sin oppgave. Komitémedlemmene burde ikke være opptatt av opposisjonspolitikk, partifarge eller media, slik man kan få inntrykk av i dag, sier Lie.
LES OGSÅ: Frp-ministeren ser fram til å svare Stortinget
Karrierer på spill
Lie peker på at kontrollhøringene kan få langt alvorligere konsekvenser for byråkratene enn statsrådene som møter.
– Folk som er langt nede i en organisasjon, hvor man arbeider fortrolig og lojalt til en overordna, skal plutselig stå foran kamera og må fortelle hva de har vært med på. Det setter prinsipper og folks karriere på spill, sier han.
I motsetning til et politiavhør har du for eksempel ikke krav på advokatbistand i en kontrollhøring.
– Når du møter i kontrollkomiteen er det politiske tyngdelover som gjelder. Forholdet mellom for eksempel en eier og en ansatt i et statlig selskap er til vanlig underlagt forvaltningsloven, selskapsloven og arbeidsmiljøloven i et komplekst samspill. I komiteen er dette underordnet, der er det den politiske logikk som gjelder.
I så måte er han skeptisk til om kontrollkomiteen skulle åpne høring i Solvik-Olsen-saken (se faktaboks).
– Denne saken viser et reelt dilemma: Det er elementer som gjør at det er naturlig at kontrollkomiteen stiller spørsmål. Samtidig er det grunn til å frykte en åpen høring. Jeg tror det vil være ubehagelig for mange, særlig den som er forflyttet, hvis tidligere og nåværende overordna skal si hva de har vært misfornøyde med i en offentlig høring. Jeg er heller ikke sikker på at vi vil komme noe særlig nærmere sannheten enn vi er i dag, sier Lie.
Asyl og Telenor
BI-professor Petter Gottschalk mener det er relevant å se på hvem som har fått «skylden» under fjorårets høringer.
– Jeg synes det er en trend at politikerne er tyrefektere som sier «olé», og så dukker embetsverket opp og tar skylden istedet for dem, sier han og viser til to eksempler:
– I Telenor-saken sier Mæland at hun ikke ble informert. Eier du en virksomhet selv, må du være litt nysgjerrig selv. Det blir litt tafatt å si du ikke fikk informasjon. I asylsaken sa Politiets utlendingsenhet at de ikke hatt fått med seg politikkendringen. Her burde Anders Anundsen ha sørget for at den underliggende etat fulgte opp, sier han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Embetsverk må svare
– Ut fra det jeg har sett og hørt, synes jeg kontrollkomiteen klarer å holde fast ved sin rolle som politisk kontrollorgan også når den innkaller embetsmenn og andre som handler for staten. Den driver med «fact finding», ikke «blaming». Den finner ut hva som faktisk har skjedd, slik at den på det grunnlag kan ta stilling til om statsråden kan bebreides. Noen av utspørringene har kanskje blitt litt aggressive, men av og til må avhørsformen bli skarp når folk ikke er like villige til å gi klare svar eller komme ut med den informasjon man trenger i en sak, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Han deler ikke Lies oppfatningen om ansvar plasseres nedover i systemet.
– Komiteens oppgave er å få klarhet og vurdere statsrådens embetsutøvelse, og det omfatter da ikke bare konkrete handlinger, men også ansvar som leder. Skal komiteen kunne ta stilling til hvordan statsråden har skjøttet sitt embete, må man vite hva som har skjedd og ikke skjedd. Komiteen skal ikke ta stilling til om embetsmannen eller andre som blir hørt har gjort en god eller dårlig jobb, men fastlegge faktum å kunne ta stilling om statsråden har vært på ballen eller opptrådt forsømmelig i en konkret sak. Så vidt jeg kan se, er det de gjør, sier Bernt.
LES OGSÅ: Ber Anundsen om svar
