Innenriks

Barndomstraume bak hver tredje trygd

Mobbing, omsorgssvikt og seksuelt misbruk i barndommen

Publisert Sist oppdatert

– For denne gruppen vil ikke tiltak i arbeidslivet være det viktigste. Det vil allerede være for sent når de blir såpass gamle at de skal begynne å jobbe, sier instituttsjef Anne Lene Dale ved Agderforskning.

Hun legger i dag fram en detaljert rapport om hvordan 1.089 sørlendinger ser på sin egen helse, livskvalitet og ensomhet.

Her viser det seg at en svært stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet har hatt en vanskelig barndom. Ifølge Dale er dette første gang at vi får presis statistikk på bordet om hvordan oppvekstvilkår leder til at en stor andel nordmenn blir stående utenfor arbeidslivet senere i livet.

– For vanlige arbeidstakere blekner dårlige minner med årene. Men for de trygdede, som gjerne er i femti- og sekstiårene, gjør de det ikke.

Hver tredje mobbet

Avrundet forteller tallene følgende historie om trygdede personers barndom:

* 35 prosent opplevde å bli mobbet.

* 12 prosent ble utsatt for omsorgssvikt.

* 10 prosent ble utsatt for seksuelle overgrep.

* 25 prosent har opplevd angst eller depresjoner allerede i svært ung alder.

Ifølge Dale er det sannsynlig at tallene vil være de samme i Norge som helhet. Antakelig ville derfor en stor andel av arbeidsstokkens ti prosent uføre kunne ha vært i arbeid dersom de var blitt skånet for traumer i barndommen.

– Å være bevisst slike problemer både før og under skolealder vil da være sentralt. Ellers kan problemene unge har forsterkes med årene og tiltakene bli både dyrere og mer krevende, sier hun.

Oljen i vannet

Mats Teigar Andersen fra Lillestrøm kan underskrive på at å lege slike sår tar tid. Han har tidligere stått fram i Dagsavisen med historien om hvordan han som barn ble så kraftig mobbet at han til slutt endte opp på psykiatrisk sykehus. I dag sliter han fortsatt med senvirkningene, blant annet i form av angstanfall som av psykologene er blitt sammenlignet med reaksjonen til ofre etter krig.

Han kjemper beinhardt for å studere og delta i arbeidslivet, men har siden 19-årsalderen befunnet seg i statistikken over uføre nordmenn.

– Dersom man som barn ikke fikk hjelp, vil dette prege arbeids- og yteevnen i lang tid etterpå. Mobbing er som oljesøl. Selv om du fjerner kilden, blir ikke oljen i vannet borte, sier han.

21-åringen kjenner mange andre som står utenfor arbeidslivet og kan slå fast at barndomstraumer i stor grad har forårsaket dette.

– Med mindre de har en fysisk skade ligger det ofte en mobbehistorie bak. Vi har alle en veldig sårbar kjerne i oss, men med en barriere rundt som beskytter oss mot angrep. Dersom denne bryter helt sammen vil den bygge seg opp igjen, men dette tar mange år og det er veldig lite som beskytter den sårbare kjernen når barrieren er ødelagt.

Ilter debatt

De siste årene er det arbeidslinja og ikke bakenforliggende forhold som har tatt mest av oppmerksomheten når det har vært snakk om trygdede og uføre. Regjeringens såkalte uføremelding så for eksempel kun på arbeidsmarkedstiltak og pensjonsrettigheter.

Imens har trygdedebatten rast. Ord som «latskap» og «dårlig arbeidsmoral» er blitt slengt ut i debattens hete.

Dale mener det er viktig å ta høyde for at det er flere årsaker til at mennesker blir uføretrygdet: Det kan være en fysisk eller medisinsk tilstand, omstillinger i arbeidsmarkedet – eller altså vanskelige oppvekstvilkår:

– Å gripe tak i måter man kan føre mennesker på uførepensjon inn i arbeidslivet igjen er viktig. Samtidig må vi ikke glemme at det faktisk er et stort flertall av de uføre som har så store utfordringer på den ene eller andre måten at de ikke er i stand til å jobbe, formaner hun.

Agderforskning har også tidligere påvist lignende funn. I 2009 leverte de en rapport om en undersøkelse blant 30 uføre under 35 år, en overrepresentert gruppe i de to sørlandsfylkene. Denne påviste også en sammenheng mellom omsorgssvikt og statusen som trygdet.

Powered by Labrador CMS