Innenriks

Mer trivsel, mindre skulk

Ungdomsskolelever trives bedre, skulker sjeldnere og krangler mindre med lærerne enn tidligere.

Publisert Sist oppdatert

«Dagens ungdom» er til alle tider blitt skjelt ut av foreldregenerasjonen som mener at alt var så mye bedre før. Vel, noen hver må kanskje justere sin virkelighetsforståelse. Ny forskning tyder nemlig på at dagens ungdom er mer disiplinert, regelstyrt og autoritetstro enn ungdomsskoleelever var for rundt 20 år siden.

– Ja, det vil jeg si er en grei oppsummering. Tendensen på 1980- og 1990-tallet var at det ble mer bråk og uorden i skolen. Nå ser vi en klar positiv utvikling, sier Tormod Øia, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han står bak den nye rapporten «Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater.»

Gladnyheter

Øia har sett på endringer over tid, fra 1992 via 2002 og til 2010. Han har funnet en rekke gladnyheter om dagens ungdomsskoleelever:

* Færre elever krangler med lærerne sine enn i 1992 og 2002.

* Færre elever skulker skolen.

* Færre elever blir innkalt til rektor.

* Flere elever trives på skolen.

* Færre elever gruer seg til å gå på skolen.

* Elever brukte mer tid på lekser i 1992 enn i 2010, men utviklingen har likevel gått i riktig retning fra 2002 til i dag.

Foreldre i endring

Øia tror noe kan forklares med at skolen er blitt flinkere til å se den enkelte elevs behov. Men han mener den gledelige utviklingen vel så mye skyldes at barn og unges hverdag er mer institusjonalisert enn tidligere.

At ungdommen fra tidlig alder av er blitt vant til å forholde seg til regler, smitter dermed over på skolehverdagen, tror Øia.

– Dagens unge er blitt opplært til en regelstyrt hverdag fra start til slutt. Fra de begynte i barnehagen som toåringer, til skolen og skolefritidsordningen. Og det som skjer etter SFO, styrer foreldrene, sier Øia.

Han mener nemlig forholdet mellom de unge og foreldrene deres er tettere enn det var for rundt 20 år siden. Selv om det også i 1992 var forventninger til at foreldre stilte opp, har disse forventningene blitt gradvis større. En voldsom involvering i barnas liv er blitt et foreldreideal, mener Øia.

– Nå holder det ikke lenger å bake en kake til skolemusikkens avslutningskonsert før jul, sier Øia.

Han understreker at han beskriver det han mener er generelle trekk i samfunnsutviklingen.

– Små barns hverdag blir stadig mer styrt av foreldrene. Det og det skal skje da og da. Foreldrene gjør avtaler for barna og deltar på barnas aktiviteter, sier Øia.

Voksen medisin

Randi Tallaksen er rektor ved Uranienborg skole i Oslo. Hun har 30 år bak seg i skolen og nikker gjenkjennende til Øias beskrivelse av utviklingen.

– Foreldrene er i dag flinkere til å følge opp barna sine og til å spørre om hvordan det går med barna deres, sier Tallaksen.

Det tror også tiendeklassingene som sitter rundt henne, Petter Solberg Svingen, Cora Gabrielle Møller Jensen, Olivia Høilund-Carlsen Ruud og Naomi Lohrbauer. Ikke basert på livserfaring, da de ikke var født i 1992, men på hva de voksne selv har fortalt. Og de tror den voksne medisinen fungerer.

– Man merker veldig godt hvem som har deltakende foreldre og hvem som ikke har det, sier Ruud.

Er det bare bra at ungdommen tilsynelatende er blitt så ordentlig? Øia mener ikke det. Han viser til at «polstring» av barna kan gi positive effekter, slik han mener det har gitt i skolen. Men noe går også tapt, mener han.

– Det er for eksempel ingen punkkultur som på 1980-tallet. Dagens ungdommer er veldig like hverandre, og det er blitt vanskeligere å skille de unge fra de voksne. Jeg er bekymret for mangelen på en egen barne- og ungdomskultur, sier Øia.

Naomi Lohrbauer (16) mener også foreldre bør være bevisste på å ikke involvere seg for mye.

– Det er viktig og bra at foreldre engasjerer seg i barna sine, men de må også sette grenser, sånn at det ikke går over til å bli mas, sier Lohrbauer.

Powered by Labrador CMS