Kutter ned på EU-forskning

Brannfakkelen fra forskerne er er dårlig nytt for forskningsminister Tora Aasland (SV). Det er nemlig et viktig politisk mål at norske forskere i størst mulig grad deltar i EUs prestisjetunge prosjekter.

– Å være med i rammeprogrammet er viktig for kvaliteten i norsk forskning og gir oss viktige impulser til innovasjon, velferd og verdiskaping, sa Aasland tidligere i år.

Samfunnsgevinst

Det har hun rett i. Det er en rekke eksempler på at deltakelse i EU-programmene påvirker og gir avkastning til det norske samfunnet. Her er noen av dem:

• Renere luft: Bergen måtte begrense biltrafikken sist vinter på grunn av nye grenseverdier for luftforurensning. Det var et direkte resultat av et EU-prosjekt der Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt deltok med sin ekspertise.
• Innovasjon: Norske dataprogrammer som gir online varsling av luftkvaliteten i byer i De arabiske emirater er et praktisk resultat fra EU-prosjekter med norsk deltakelse.
• Helse og eksport: Det norske forskningsinstituttet Nofima leder nå et EU-prosjekt med mål om å få europeere til å spise mer sjømat, blant annet ved å videreutvikle nye produkter. Det er viktig i et helseperspektiv, men det vil også gi en økonomisk gevinst for Norge, som er en stor sjømateksportør.

Varsler nedtrapping

Men flere slike prosjekter kan i framtida bli gjennomført uten norsk deltakelse. Nofima, som er et av Europas fremste forskningsinstitutter innen primærnæringen, er blant dem som nå varsler en nedtrapping i EU-satsingen.

– Vi ønsker å ha en offensiv EU-strategi fordi det er viktig å være med internasjonalt for å holde følge med de beste. Men vi har ikke råd til å fortsette å være veldig aktive med dagens rammebetingelser, sier kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik i Nofima til Dagsavisen.

Forskningsinstituttene må, i likhet med universiteter og høyskoler, betale en egenandel på minst 25 prosent for hvert EU-prosjekt de er med på. Hvis prosjektet koster 20 millioner kroner, betaler EU med andre ord 15 millioner kroner, mens egenandelen blir 5 millioner kroner.

Universiteter og høyskoler får imidlertid inn 1,80 kroner fra staten for hver EU-krone de henter. Forskningsinstituttene får derimot bare 16 øre i snitt for hver EU-krone. Ergo har universiteter og høyskoler et sterkt økonomisk incentiv til å søke om EU-midler, mens forskningsinstituttene er dømt til å gå med økonomisk tap.

– Vi taper 600.000 kroner på det ene EU-prosjektet vi er med på i år. Det er merkelig at det ikke finnes bedre ordninger for å kompensere for instituttenes tap på slike prosjekter, sier direktør Sveinung Skule i NIFU STEP.

NIFU STEP har droppet å søke på flere svært relevante EU-utlysninger fordi det vil koste mer enn det smaker. Det kommer fram i siste nummer av Forskerforum. Instituttet vil fortsette å være tilbakeholdne i framtida, hvis ikke regjeringen bidrar med en eller annen form for samfinansiering.

– Når mange andre gjør som oss, betyr det at vi ikke får ta del i kunnskapsutviklingen i det europeiske forskningsfellesskapet. Der er det viktig at vi er med for å styrke verdiskapningen og velferden i det norske samfunnet, sier Skule.

Store utfordringer

Gunnar Jordfald er daglig leder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), en paraplyorganisasjon for 47 forskningsinstitutter i Norge. Han forteller at et klart flertall av instituttene lar være å søke på relevante EU-prosjekter ford det blir for dyrt.

Målet for EUs forskning er å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige regionen i verden. Men Jordfald frykter at flere norske forskere i framtida havner på sidelinja når de såkalte «store utfordringene» skal løses.

– Dette dreier seg om klimatiltak, ren energi, forskning på Alzheimer, utvikling av smartere systemer for velferd til en aldrende befolkning og ren mat.

Jordfald sier det kommer til å bli lagt stadig mer vekt på forskning som gir innovasjon, altså nye og bedre produkter og tjenester.

– Dette gir direkte økonomisk gevinst for det norske næringslivet, sier Jordfald.

– Vi kan vel også dra nytte av resultater fra prosjekter vi ikke deltar på?

– Ja, men det blir noe helt annet. For det første har vi mange forskningsmiljøer som er i verdensklasse på sine felt, og som vi gi et viktig bidrag til sluttresultatet. For det andre er det helt avgjørende med norsk deltakelse for å tilpasse kunnskapen til norske forhold, sier Jordfald.