Innenriks

Monstermarihøne invaderer Norge

Avlinger kan bli ødelagt og boliger kan få titusenvis av uønskede overnattingsgjester.

Publisert Sist oppdatert

Mellom 20 til 30 harlekinmarihøner ble 1. november i år funnet på Solli i Oslo. Noen var tråkket på, men flere var lys levende. Første gang det lille beistet ble påvist i Norge var i fjor da man fant én marihøne full av egg som hadde sneket seg med på en last med planter fra Nederland. Siden er den ikke sett her til lands. Funnene denne måneden tyder derimot på at den fryktede arten har etablert seg i Norge.

– Dette er et udyr i norsk sammenheng. Der den kommer fra er den et vanlig dyr, med fiender og begrensninger. Men i Norge får den lett match, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.

Store konsekvenser

Hvis harlekinmarihøna har slått seg ned for godt i landet, vil det få store konsekvenser for norsk natur, frykter Hansson:

"Den vil kunne utrydde de rundt 50 marihøneartene som er i Norge.

"En rekke skadedyr vil derfor ikke bli spist og vil formere seg kraftig fordi harlekinmarihøna er smalere i matutvalget enn de norske marihønene.

"Harlekinmarihøna går selv løs på blader og knopper og kan gjøre stor skade på druer og plommer.

"Om vinteren trekker den innendørs i flokk. Marihøna avgir en langt kraftigere lukt enn de norske og kan være svært utrivelig å ha i hus.

– Denne marihøna har potensial til å spre seg over hele Norge. I England er allerede 99 av 100 marihøner, harlekinmarihøner, sier Hansson.

Spiser andre marihøner

Det var Arnstein Staverløkk som fant harlekinmarihøna da den første gang dukket opp i 2006 i forbindelse med en undersøkelse av importerte grøntanleggsplanter.

– Det som skiller den fra den norske, er at den er mer glupsk og spiser flere bladlus. I tillegg kan den overleve ved å spise andre insekter, marihønelarver og sommerfugllarver, sier Staverløkk som er avdelingsingeniør ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

I likhet med Hansson, frykter Staverløkk at harlekinmarihøna kan spre seg overalt i Norge og true artsmangfoldet.

– Hvis den kom i fjor, betyr det at den allerede har overlevd en vinter og kan ha etablert seg. Samtidig er den ikke avhengig av en mild vinter for å klare seg, siden den trekker innendørs, sier Staverløkk.

Krever strengere kontroll

Det er Mattilsynet som har ansvar for kontroll av importen av fremmede arter. Rasmus Hansson mener det ikke løftes en finger for å kontrollere at Norge ikke tar inn dyr som harlekinmarihøna.

– Det er ingen regler om alskens import av dyr og planter til Norge. Det betyr at alle insekter som sitter på disse plantene har fri innfart til landet, sier Hansson.

Han mener vi har fått nok en påminnelse om at lovverket og kontrollsystemet må skjerpes for å unngå at vi får skadelige organismer inn til landet.

– Dette er Landbruksdepartementets og Mattilsynets ansvar, sier Hansson.

Verken landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) eller Mattilsynet var tilgjengelige for kommentar i går kveld.

Powered by Labrador CMS