Store forskjeller i kreftbehandlingen

Kjell Magne Tveit er klinikksjef ved kreftsenteret på Ullevål sykehus. Han påpeker at mye av grunnen til de regionale forskjellene, er at det – på tross av at det finnes nasjonale retningslinjer – er opp til hvert enkelt sykehus om de vil finansiere dyre medisiner.

– Kreftmedisiner bør bli 100 prosent refundert på lik linje med andre medikamenter, mener han. Sykdommen rammer en av tre, mens utgiftene til kreftmedisiner utgjør bare 3 prosent av alle medikamenter, sier Tveit.

– Må eliminere forskjellene

Sist søndag skrev Dagsavisen at Norge ligger på bånn i Europa når det gjelder å ta i bruk nye kreftmedisiner. Men også i Norge er det geografien som i stor grad avgjør behandlingstilbudet. Det brukes langt mer penger på kreftmedisiner per pasient i Helse Midt-Norge enn det gjør i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Helse Nord ligger soleklart på bånn av listen.

–Det er særdeles viktig å få på plass en god økonomisk ordning for å eliminere forskjellene mellom sykehusene, tatt i betraktning at det stadig kommer flere og dyrere medisiner på markedet, påpeker Tveit.

Nektet medisin

Oskar Ellingsen (62) fra Arendal fikk i 2002 diagnosen uhelbredelig prostatakreft, med spredning til skjelettet. Etter lang tids hormonbehandling, sluttet denne å virke i 2005, og cellegiften Taxotere var det eneste som kunne forlenge livet hans. Han ble imidlertid nektet dette av Sørlandet sykehus, selv om medisinen ble gitt til pasienter andre steder i landet.

– Jeg ble fortvilet, forbannet og usikker på framtiden min, sier Ellingsen til Dagsavisen.

Først etter at han sto fram på TV i fjor fikk han cellegiftkuren.

– Det burde ikke være nødvendig å gå til media for å få medisin som kan forlenge livet ditt. For meg var det en stor belastning, sier Ellingsen.

62-åringen mener det var en viktig seier at både han selv og andre pasienter ved Sørlandet sykehus fikk medisinen. Men han synes legene burde kjempet, ikke pasientene.

– Legene viser lite ryggrad når det kommer til å kreve å ta i bruk ny livsnødvendig medisin, mener Ellingsen.

– Uhørt

– Det er helt uhørt at bosted bestemmer hvilket behandlingstilbud man får, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Hun mener i likhet med Tveit at medikamentene må finansieres nasjonalt slik at bruken av dem ikke er avhengig av økonomien til det enkelte helseforetak.

– Dette er vår største folkesykdom og går i tillegg utover økonomi, arbeidsliv og familie. Krefttilfellene vil bare øke, og derfor må vi sørge for at behandlingstilbudet er like godt for alle nordmenn, sier Ryel.

Økt livskvalitet

Kjell Magne Tveit tror ikke de geografiske forskjellene er store når det gjelder helbredende bruk av medikamenter, men at det helt klart er ulikheter ved medisinbruk som har livsforlengende og lindrende effekt.

– Min erfaring som kreftlege i 25 år er at tre måneder til et par år ekstra levetid er svært viktig for pasienten og pårørende som vil tilbringe mest mulig tid sammen. Mange av de nye dyre medikamentene gir dessuten lite plager og god livskvalitet, sier Tveit.