– 500 kroner er småligbetaling for beinmarg

– Knølen betaling sier Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård om atRikshospitalet betaler studenter 500 kroner for å gi fra seg beinmarg tilforskning.

– Det må jeg si er lite med tanke på det ubehag og den tid som går med idenne forbindelse. Dette er smålig.

Dermed taler han lederen for Den nasjonale forskningsetiske komité formedisin Beate Indrebø Hovland midt imot. Å lokke til seg givere motbetaling er svært uheldig sa hun i gårsdagens Dagsavisen. Hovland frykterat studenter ikke tenker over hva de er med på når de fristes med penger.

– Ofte godt betalt

Leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda skiller mellom å være donor for åhjelpe en pasient og å være donor til forskningsformål.

– Når formålet er å bistå forskningsmiljøene med å få materiale er betalingen godt utviklet praksis i nesten hele den vestlige verden. Det er stortsett godt betalt også sier han.

Ødegård vil ikke si hvor mye han mener Rikshospitalet burde ha betalt demsom stiller opp for forskere.

– Men 500 kroner ligger langt unna det flere forskningsmiljøer tilbyr. Nårforskere ber folk stille opp i en mer eller mindre smertefull prosess og giav sitt eget biologiske materiale er det rimelig å gi et økonomisk plasterpå såret.

Temaet har ikke vært oppe i Bioteknologinemnda understreker Ødegård.

Fikk 10.000 kroner

Legestudenter har fått opptil 10.000 kroner som kompensasjon for ubehag ogbruk av tid ved medisinsk forskning ifølge professor i medisinsk etikk JanHelge Solbakk. Det dreide seg om gjentatte gastroskopiske undersøkelseraltså undersøkelser av mage og tarm. Dette kan være svært ubehagelig fordien slange med minikamera føres ned i tarmen forteller han.

Solbakk ser ikke noe galt i at friske forsøkspersoner får honorar forbeinmargsdonasjon.

Det gjør heller ikke Trond Markestad leder for Legeforeningens etiske råd.

– Kompensasjonen må stå i rimelig forhold til det man yter. Men dette synesjeg er et beskjedent beløp sier Markestad.

– Det har hengt lapper blant annet på Rimi og på Universitetet i Oslo. Erdet betenkelig at fattige studenter eller også narkomane som ikke tenkerover hva dette skal brukes til kan melde seg som givere?

– Ja den siden av det synes jeg er betenkelig.

Frykter smitte

Hjelper du en pasient som trenger beinmarg får du ikke betalt opplyserRikshospitalet. Det får heller ikke sædgivere eller blodgivere. Men det ervanlig at sykehusene dekker reisen.

Blodgiverne i Oslo får velge mellom en gave og en 50-lapp til bussenforteller avdelingssjef Elisabeth Rosvold ved Blodbanken. Europarådet kreverat blodgivning ikke skal være betalt forklarer hun.

– Vi ønsker ikke å ha givere som kommer hit bare for å få penger. Vi vet fraandre land at da er muligheten for smitte større. Stort sett er ikkeblodgivning betalt i Vest-Europa sier Rosvold.

I prinsippet synes hun heller ikke forskere skal gi penger til donorer.