Innenriks

Pilleavhengighet – et stadig større problem

Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at over fire prosent av befolkningen til enhver tid benytter beroligende legemidler. Faren ved disse legemidlene er at man kan bli avhengig ved lang tids bruk. Kortvarig bruk av disse medikamentene kan selvfølgelig avhjelpe i vanskeligere perioder i livet. Lengre behandling vil ikke være noe fullgodt alternativ problemene vil da kun utsettes. Benzodiazepiner (bl.a. Valium® Vival® Sobril®) er anbefalt i bruk kun over kortere perioder. Bare symptomene for angst og uro vil bli behandlet ikke årsaken. Faktisk kan angst og uro være en bivirkning som en konsekvens av langvarig bruk.

Hvordan skal man få redusert det totale forbruket av slike medisiner? Ansvaret for å sikre en forsvarlig legemiddelbruk ligger selvfølgelig hos pasienten selv. Men legene kan også ta ansvar ved å redusere forskrivningen av disse legemidlene. Økt fokus på problemet har nok skjerpet praksisen for utlevering hos noen leger. Men i det daglige arbeid på apotek er det ikke til å unngå å observere at mange av legene fortsatt ukritisk forskriver beroligende medikamenter over lang tid. Jeg etterlyser en strengere praksis på forskrivning av såkalte B-preparater. Utlevering av mindre pakker felles databaser for apotekene og bedre informasjon kan avhjelpe problemet noe.

Mange leger opplever det som vanskelig å motsi pasientens ønske om ny resept. Dermed er det lett å ty til en lettvint løsning for å opprettholde en god pasientkontakt. Legen bør gjøre en medisinsk vurdering hver gang slik at det ikke vil være en selvfølge å få utlevert medisinene. Ved å utlevere etter pasientens ønske vil problemene bare bli forskjøvet. Mange opplever pilleavhengighet som en ond sirkel det er vanskelig å forlate. Derfor anbefales det at pasient i samråd med lege finner en best mulig løsning for å redusere sitt forbruk av vanedannende medikamenter.

Ole-Harald Graarud

farmasistudent UiO

Powered by Labrador CMS