Innenriks

Syr på harde livet for nordmenn

Publisert Sist oppdatert

Vi befinner oss i tekstilfabrikken Tian Ming i Ningbo en havneby med 53 millioner innbyggere i Zhejiang-provinsen sør for Shanghai. Zhao Li som eier bedriften sammen med sin mann viser oss bort til et svært oppslag i trappeoppgangen opp til produksjonshallen.

– Det er vår norske oppdragsgivers etiske retningslinjer. De retter vi oss etter sier hun stolt.

Det finnes hundrevis av tekstilfabrikker i Ningbo-regionen de fleste av dem små og i privat eie. Tekstilfabrikken Tian Ming ligger i utkanten av millionbyen. Den har 120 ansatte 65 prosent av dem er kvinner. En sentral oppdragsgiver er Kristiansands-firmaet Stormberg som er med i Initiativ for etisk handel (IEH). Stormberg satte sammen sine etiske retningslinjer i desember 2003 i mars året etter ble retningslinjene oversatt til kinesisk og i juni ble de sendt til bedriftens kinesiske produsenter.

Stormberg er en viktig kunde. Før Stormbergs tid var fabrikken gammel og liten men etter at samarbeidet med Kristiansandsbedriften begynte for 7-8 år siden har fabrikken ekspandert og produksjonskvaliteten økt.

lange dager

Med Zhao Lis hjelp velger vi oss ut to arbeidere som er uavhengige av «samlebånds»-produksjonen. Sammen med tolken Zhao Jing fra handelskompaniet Ningbo CAC som er mellomledd mellom produsent og importør toger vi inn på direktørens kontor.

Qian Chun-ying er 35 år og har vært ved bedriften i fem år. Jobben hennes består i å lage prøver. Hun er gift og har én sønn. Inne på kontoret til en interessert Zhao Li sier hun at hun tjener inntil 1.800 yuan i måneden for seks dagers uke med åtte timers arbeidsdag (48 timers uke).

Ying Li-feng (35 år) er stoffskjærer og har vært ansatt i fem år. Også han er gift er ettbarnspappa og har en datter på 7 år. Han tjener litt bedre 2.000 yuan i måneden for 48 timers uke.

Chen Wei til daglig ansatt som seniorrådgiver ved samfunnspolitisk avdeling i LO og sammen med BI-student Ding Ling engasjert av Stormberg for å foreta inspeksjoner ved Ningbo-bedriften har følgende kommentar:

– Jeg tror det er riktig lønn men ikke riktig arbeidstid. Arbeidstid er problem nummer én i tekstilindustrien. Det er vanlig med 13 dagers arbeid i løpet av to uker. Men det er ikke vanlig med åtte timers arbeidsdag men 12-13. Alt avhenger av ordretilgangen. Er det mange ordre må de nesten arbeide døgnet rundt.

Lønna tviler han imidlertid ikke på: – Begge to er faglærte arbeidere. De står i en sterk markedsposisjon. Det er mange tekstilbedrifter i området og de kan skifte arbeidsplass om sjefen ikke betaler dem godt nok.

Han framholder at om man som akkordarbeider – slik det er vanlig i tekstilindustrien – i henhold til lovens bestemmelser skulle ha arbeidet i normalt tempo med åtte timers arbeidsdag og fem dagers uke så ville tekstilarbeiderne i Tian Ming ikke ha tjent mer enn 600-700 yuan i måneden.

– Og det er ikke en lønn til å leve av slår Chen Wei fast. – Overtid – uten overtidsbetaling – er nødvendig for å kompensere for lav lønn. De ansattes dilemma er at de ikke kan redusere arbeidstiden uten å få lavere lønn.

Tøyskjæreren

Ying Li-fenger fra Ningbo og har vært tøyskjærer i mer enn ti år. Han er en venn av eieren. Han har bil og har mer enn ti års utdanning.

Han sier at hans håp for framtiden er å tjene bedre slik at datteren kan få et bedre liv.

Han eier et eget hus på i alt 160 kvadratmeter i et jordbruksområde som ligger i nærheten av fabrikken utenfor selve byområdet i Ningbo. Du må være en rik mann sier jeg. Men nei det er vanlig å eie sitt eget hus på landet svarer han. Huset er til og med nytt. Ying forteller han hadde spart penger til han skulle gifte seg og så ba han venner hjelpe seg med å bygge.

Migrantarbeider

Prøvemaker Qian Chun-ying kommer fra en liten by nær Nanjing i naboprovinsen Jiangsu. Både hun og mannen hennes arbeidet i en tekstilbedrift i hjembyen men de flyttet til Ningbo der det var høyere lønninger og bedre arbeidsforhold. Ningbo er mer kjent for sin tekstilindustri forteller hun og derfor flyttet hun etter åtte år som tekstilarbeider hjemme.

Mannen hennes kom etter til Ningbo i fjor og de var tidligere i forskjellige fabrikker men arbeider nå begge i Tian Ming Garment Factory. Ektemannen skjærer tøy. De bor på ett rom på fabrikkens eiendom.

Chen Wei kommenterer: – At Qian Chun-ying bor sammen med sin mann er uvanlig. Det vanlige er at menn og kvinner bor hver for seg. Men det viser at arbeidsgiveren vil beholde henne de vil gjøre mer for paret fordi de har en sterk markedssituasjon.

Qian Chun-yings sønn på ti år bor hos sine besteforeldre i hjembyen. Hun sier hun ser ham fire-fem ganger i året men retter på det til 6-7 ganger etter innvendinger fra de andre. – Både mannen min og jeg er svært opptatt i jobben vår derfor har vi ikke tid til å ta oss av sønnen vår sier hun.

Jeg spør om det ikke er vanskelig å forlate sønnen men tolken sier hun tror det er bedre at foreldrene kan tjene penger og slik gi sønnen en bedre framtid.

Har hun noen drømmer eller forhåpninger for framtida? Hun ler det er vanskelig å svare på. Men hun sier hun håper sønnen kan få anledning til å studere hardere og bedre enn hun og mannen hennes kunne gjøre det slik at han kan få et bedre arbeid og bedre leveforhold. Og så legger hun til at også hun har fått det bedre nå enn hun hadde det tidligere.

«Flytende befolkning»

Migrantarbeiderne ofte kalt Kinas flytende befolkning antas i dag å være på rundt 100 millioner mennesker. I Tian Ming Garment Factory er 60-80 prosent av de ansatte migrantarbeidere.

De har ikke noe familieliv. Og det er helt vanlig at barna deres bor hos besteforeldre. Arbeidsbetingelsene for denne gruppen arbeidere blir i det store og hele bestemt av markedet – av tilbud og etterspørsel.

De har heller ikke noe sosialt sikkerhetsnett og er ikke dekket av folketrygden. I Kina er det lovpålagt for arbeidsgiverne å betale pensjonsforsikring helseforsikring og arbeidsledighetstrygd til staten. – Men i tekstilbransjen er det vanlig at arbeidsgiverne ikke betaler noe og om de gjør det vanligvis ikke før etter fem års ansettelse forteller Chen Wei.

Begrunnelsen er at arbeidstakerne ikke vil ha det. De har valget mellom trygdeinnbetalinger og lavere lønn eller høyere lønn og ingen trygd. – Siden de fleste migrantarbeiderne er unge vil de tjene penger. De ser ikke vitsen i pensjon eller ledighetstrygd. Mister de arbeidet reiser de bare hjem igjen for de flestes vedkommende til landsbygda der de før var bønder. Blir de syke hender det sjefen sender dem til lege og betaler for medisiner. Men lønn under sykefravær får de ikke sier Chen Wei.

Denne gruppen arbeidere får også vanligvis lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår enn de som er registrert i byenes manntall. Men ting er i ferd med å forandre seg særlig i Ningbo. Der har etterspørselen etter faglig arbeidskraft i tekstilindustrien vært større enn tilbudet og det har hatt sin virkning.

Dessuten har statlige myndigheter begynt å ta hensyn til den flytende befolkningen. Det har også kinesisk fagbevegelse som statens forlengede arm i arbeidslivet.

Migrantarbeiderne utgjør en stor gruppe og myndighetene frykter uro som kan bli en ubehagelig bremse for den økonomiske utviklingen. Derfor har de innført tiltak som blant annet skal hindre for sen eller ingen lønnsutbetaling. Bedrifter kan miste lisensen til å drive sin virksomhet de kan bli bøtelagt eller bli straffet skattemessig.

Kinesisk fagbevegelse har etablert hjelpesentre som bistår både økonomisk og med rettshjelp og arbeidsformidling til dem som er kommet i vanskeligheter.

Norske inspeksjoner

Stormberg har 12 fabrikker som produserer for seg i Kina 8-9 av dem i Ningbo-området. Chen Wei og Ding Ling har foretatt uanmeldte inspeksjoner i tre av dem i to av dem to ganger. De har blitt møtt med «enestående åpenhet» og har fått plukket ut tilfeldige arbeidstakere for intervju.

De har blant annet sett på innkvartering kantine sjekket lønnsslipper kopiert ID-papirer (ID skal ikke oppbevares av arbeidsgiver). Inspeksjonene har bidratt til å bedre arbeidsforholdene for de kinesiske tekstilarbeiderne.

Chen Wei sier de ikke har funnet bevis for barnearbeid tvangsarbeid eller annen ulovlig virksomhet. Opprinnelig var ingen i bedriftene fagorganisert. Nå er en fagforening opprettet i den ene bedriften og en annen vurderer å gjøre det samme. Dette er en bemerkelsesverdig utvikling mener Chen Wei selv om det fortsatt ikke foregår lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Det som derimot ikke er positivt er at den tillitsvalgte er fra bedriftsledelsen. Til tross for det har arbeiderne mulighet til å bli hørt gjennom fagforening arbeiderrepresentanter og møter mellom arbeidere og ledelse.

Arbeidsmiljø og innkvartering er blitt betydelig forbedret. Helse- og sikkerhetsutstyr er også forbedret. Kunnskapen om og forståelsen av Stormbergs etiske retningslinjer er klart høynet blant de ansatte etter første inspeksjon.

Rundt 60 prosent av produksjonen går til Stormberg som har en enestående mulighet til å påvirke. Det gjelder for eksempel arbeidstiden der Stormberg kan øve innflytelse ved å gi tekstilbedriftene lengre tid på hver ordre. Importøren kan også påvirke lønn. Ved å betale 1 krone mer per plagg som øremerkes lønn vil hver arbeider tjene 600 yuan mer per måned. Øremerking er imidlertid nødvendig siden det vanlige er at arbeidsgiver tar 80 prosent av en prisøkning.

Fakta

" Den kinesiske arbeidslivsloven (1995): En god lov som ikke blir etterlevd.

Størst problemer er knyttet til overtidsbestemmelsene.

" Normalarbeidsdagen skal være åtte timer og arbeidsuka 40 timer. Overtid skal ikke overskride tre timer per dag og det skal ikke arbeides mer enn 36 timer overtid per måned. Alle ansatte har rett til én dag fri per uke.

" Nasjonale feriebestemmelser: Årsskifte: 3 dager; Vårfesten (kinesisk nyttår) 7 dager; 1. mai: 7 dager; Nasjonaldagen 1. oktober: 7 dager

" Tilsyn: Først når det rettes internasjonal oppmerksomhet mot en sektor slik som gruveindustrien med sine mange dødsulykker. I tekstilindustrien er sikkerhetsrisikoen minimal og så godt som ingen ulykker.

" Den kinesiske fagforeningsloven (2002)

Powered by Labrador CMS