Slik bruker du «timeout» riktig

Vær konsekvent ikke sperr barnet inne og la timeouten vare bare i noen få minutter. Det er anbefalingene fra ekspertene. Selv om de mener det er mulig å bruke «timeout»-metoden som vist i TV3s «Nannyhjelpen» på en skånsom og effektiv måte kan ikke Monica Bjur tenke seg å bruke den på sønnene William (7) og Adam (5).

– Nei jeg vil ikke at de skal sitte et sted og skjemmes med skyldfølelse. Da vil jeg heller forklare dem hva de gjør galt sier hun.

Skader andre

«Timeout» bør brukes når barnet stadig plager eller skader andre eller hvis det ødelegger andres eiendom mener ekspertene. Derfor bør metoden fortrinnsvis brukes på barn med atferdsproblemer.

Elisabeth Askeland er nasjonal leder for en anerkjent behandlingsmetode for barn med atferdsvansker kalt PMTO (Parental Management Training – Oregon). I behandlingen gis utagerende barn som sparker spytter og slår «timeout».

– For at du skal kunne gi barnet ditt «timeout» må du ha et barn som nesten aldri gjør som det blir bedt om og du må være sjenerøs med støtte og oppmuntring i de fleste situasjoner sier Askeland.

Skal kjede seg

Foreldrene og barnet skal få kontroll med følelsene sine ved å ta et brudd i konflikten.

– Vi har veldig positive erfaringer med «timeout» og har behandlet 1.500 familier med denne metoden. Barna lærer at det de gjør får en bestemt konsekvens.

Pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo mener dette er måten å gjennomføre en «timeout» på.

– Ta barnet i hånden med et bestemt grep eventuelt løft det ut av situasjonen. Bring det ikke inn på et lekerom men i stedet inn på et kontor eller et annet kjedelig rom. Døra kan godt stå på gløtt for barn kan bli skremt av å være innestengt.

Ikke under tre år

Da Monica Bjur jobbet som au-pair i USA ble hun godt kjent med «timeout». Allerede for ti år siden var dette en utbredt metode der forteller hun.

– Selv om jeg har erfaring med metoden vil jeg ikke bruke den. Jeg synes voksne skal forklare og lære barn hva de gjør galt heller enn å straffe sier hun.

Både Askeland og pedagogikkprofessor Ulvund mener barn under tre år ikke bør få «timeout». Barnet må forstå hva som skjer.

– Er barnet tre år gi det tre minutter for seg selv. Er det fire år la det få fire minutter og så videre sier Ulvund.

Kontrollert

Et barn som en sjelden gang gjør noe galt skal ikke møtes med en «timeout».

– Metoden må bare brukes veldig kontrollert med stor følelseskontroll og uten sinne fra foreldrene. Dette er en hard avstraffelse som går på barnets selvoppfattelse løs hvis du bruker den i tide og utide. Da blir det maktmisbruk og kan øke aggresjonsnivået sier pedagogikkprofessoren.

Ulvund mener barnehager bør sørge for å få en godkjennelse fra foreldrene før de gir barn «timeout».

– Foreldre som ikke vil at barnehagen skal bruke denne metoden bør si ifra. For at en «timeout» skal virke må barnehagen og foreldrene være samkjørte.