Innenriks
Hva er psykiske lidelser?
Er det noe vi i dag bør se nærmere på så er det psykiatriens diagnostikk som sykeliggjør 30 50 prosent av befolkningen. Psykiske lidelser er psykososiale og samfunnsmessige stresslidelser.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I Dagbladet 10/4 skriver Greta Ericson og Ann Færden at medias bruk av ordet schizofreni er «negativ» og stigmatiserende. Når ble det «positivt» å være syk?
I samme avis 15/4 påpeker Sigrun Tømmerås at psykiatriens diagnostikk er fordomsfull preget av tidens smak og behag og selv stigmatiserende.
Diagnose betyr sykdomsbeskrivelse. Diagnoser for somatiske (kroppslige) sykdommer kan være vanskelig avgrensbare men her finnes det ofte gode laboratorietester og undersøkelser slik at en presis diagnose kan stilles. Man kan ikke bruke slike metoder for å påvise psykiske lidelser. Psykiatrien antar til tross for at det aldri er påvist at psykiske lidelser skyldes en funksjonsfeil i hjernens «signalsubstanser». Menneskets psykiske og sosiale egenskaper følelser stemninger atferd tanker reaksjoner osv. reduseres dermed til mekaniske «tics» og vi står igjen med en maskin; en sjelløs robot.
Psykiatri som egentlig betyr å hele psyken er derved redusert til medikamentell mekanikk. Psykofarmaka er verktøyet. Dette er en «god dag mann økseskaft»-metode av lumsk og helseskadelig art. Psyken og de sosiale og samfunnsmessige forhold som årsak til psykiske lidelser er spilt helt ut over sidelinjen i psykiatrien.
Det finnes heller ikke et vitenskapelig normalitetsbegrep. Psykologien og psykiatrien trekker bare opp en hypotetisk antatt grenselinje mellom det normale og det unormale det friske og det syke (sinnssyke/gale) osv. Det er ikke et lettvint retorisk poeng når jeg sier at vi følgelig ikke engang kan vite om leger psykiatere psykologer osv. er mer eller mindre normale enn sine diagnostiserte pasienter.
At disse yrkesgruppene har både den diagnostiske definisjonsmakten og suveren hånd om behandlingen av psykiske lidelser er meget betenkelig. Hvorfor trekker man ikke inn f.eks. antropologer statsvitere sosiologer menigmann og andre som kan bidra med mye når det gjelder normer og normalitetsbegrepet?
Psykiatriens profesjonsmakt er ikke tuftet på evidensbasert vitenskap men på en selvbestaltet profesjonsrett til å definere og diagnostisere «de andre». Den psykiatriske diagnostikken er basert på synsing fordommer smak og behag intoleranse vrangforestillinger mistolkninger osv. Vi har å gjøre med en svært lite eksakt vitenskap for å si det mildt.
Det er ikke en liten marginal gruppe som «stigmatiseres» av psykiatriens diagnostikk. Psykiatrien antar selv at minst 30 prosent av befolkningen har en behandlingstrengende psykisk lidelse (Statens helsetilsyns informasjonshefter). Psykiater Alv A. Dahl uttalte i en kronikk i Dagbladet i 1997 at andelen kunne være hele 50 prosent. Hvor absurd dette enn høres ut så betyr det at psykiatrien antar at 30 50 prosent av befolkningen har eller vil få en hjernehormonell funksjonsfeil og «unormal» fungering som kan trenge medikamentell behandling. Det er snart mer normalt å ha en psykisk lidelse enn å være normalt funksjonsfrisk!
Er det noe vi i dag bør se nærmere på så er det psykiatriens diagnostikk som sykeliggjør 30 50 prosent av befolkningen. Psykiske lidelser er psykososiale og samfunnsmessige stresslidelser. Det sier vel egentlig seg selv at man ikke kan behandle psykososiale og samfunnsmessige problemer med rusgifter/psykofarmaka?
Vally Vegge
sosiolog