– Fraværsregelen er for rigid

Mathias Mancini står og studerer skoleboka på kjøkkenbenken før han setter i gang med dagens rett. Mancini er elev på kokkelinja på Etterstad videregående skole i Oslo.

På samme tid i fjor, fikk 100 elever ved skolen beskjed om at de ikke ville få karakterer i et fag på grunn av høyt fravær. I år er tallet nede i 57.

Likevel er ikke Mancini særlig begeistret for fraværsregelen, som ble innført ved skolestart i høst.

– Jeg synes regelen er dårlig. Det er et problem at man må gå til legen bare fordi man er syk en dag. I tillegg koster det penger. Så da går man heller på skolen enn å være syk, sier Mancini til Dagsavisen.

– Men regelen kan sikkert være bra for dem som bare er borte fordi de ikke orker skolen, sier han.

Oslo og Finnmark er de fylkene som har hatt høyest fravær i videregående skole. Nå viser ferske tall som TV 2 har hentet inn, at fraværsregelen har hatt effekt i osloskolen:

Så langt i år har altså fraværet i Oslo gått ned med 18 prosent.

Les også: Fravær nær halvert i Finnmark

Frykter skred av fravær

– I høst var det jo positivt. Jeg tror vi lå på 35 prosent mer tilstedeværelse enn året før. Det har holdt seg fram til 1. termin, sier rektor ved Etterstad videregående skole, Bjarne Asgrimplass.

Han synes likevel det er vanskelig å trekke noen konklusjoner før fraværsgrensa har fått virke i et helt år.

– Det vi frykter litt, er at vi får et skred ut på vårparten av mange som havner over fraværsgrensa og mange som ikke får karakter, sier rektor Bjarne Asgrimplass.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mindre fag en utfordring

For selv om timefraværet i snitt går ned etter innføringen av fraværsregelen, viser tall fra Utdanningsdirektoratet at andelen elever i osloskolen som ikke får bestått karakter i minst ett fag har økt, fra 12,2 prosent i skoleåret 2015/2016, til 13,5 prosent i 2016/2017.

Rektor ved Hellerud videregående skole, Tora Mørstad, tror de mindre fagene, som har færrest timer, byr på utfordringer, fordi det ikke lenger er mulig å spe på med timer med den nye regelen.

– Jeg synes det er litt for rigid. Særlig det at man ikke kan kompensere for de små fagene, sier Mørstad.

Debatt: Fraværsgrensen, det rene vanvidd

– Er det ikke nok at man kan ha et fravær på opp til 15 prosent, basert på skjønn?

– Det skal være særlige grunner for å få godkjent fravær med opptil 15 prosent. Det er ikke bare å skrive navnet på et papir og si det er greit. Jeg synes også det er problematisk at man ikke får karakter selv om man kan ha vurderingsgrunnlag for det, sier hun.

Asgrimplass ved Etterstad videregående skole er enig med Mørstad i at systemet er for rigid.

– I fag med få årstimer som kroppsøving, norsk og naturfag, når elevene fraværstaket veldig fort. Vi har for eksempel et intensivkurs i matte, for elever som står i fare for å stryke. Men selv om eleven har fått flere timer, og dermed kan ha faglig grunnlag til vurdering, får kanskje ikke eleven karakter likevel, på grunn av 10-prosentregelen, sier han.

Kommentar: Nu går alt så meget bedre, mener Torbjørn Røe Isaksen. For hvem da? (Hege Ulstein)

– Oversett av regjeringen

– Vi har en gruppe elever hvor en fraværsgrense ikke hjelper, og som regjeringen fullstendig har oversett gjennom hele sin periode. Det er elever som er i en vanskelig livssituasjon, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl.

Byråden er ikke fornøyd med fraværsgrensa.

– Jeg er faktisk veldig glad for at vi ikke har særlig økning i elever uten karakter, som vi har sett i andre fylker, der det har gått rett i været. Jeg er glad vi ikke fikk den fraværsgrensen regjeringen først foreslo, men at grensen er opptil 15 prosent fravær, hvor rektor utøver skjønn. Hadde vi ikke fått til denne fleksibiliteten, er jeg redd flere ville stått uten karakter, sier hun.

Av denne grunnen ønsker Arbeiderpartiet å lage et system for å bedre fange opp de som havner utenfor i skoleløpet. Derfor vil byrådet allerede fra høsten 2017 evaluere virkningen av det nye regelverket, og ikke først etter tre skoleår, slik regjeringen har planlagt.

Dette er også foreslått i utkastet til Aps nye partiprogram, som vedtas på landsmøtet til våren.

– Det må være mulig å gjøre endringer og forbedringer underveis, sier Tellevik Dahl.

Les også: – Dyrere og dårligere for eleven