Innenriks

Kan bli storstreik i offentlig sektor: Dette må du vite

I natt blir det klart om LO og YS kommer til enighet i lønnsoppgjøret for ansatte i stat og kommune. Alternativet er en potensiell storstreik.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, sitter nå i mekling hos Riksmekleren, for å forhandle frem en tydeligere lavlønnsprofil. Natt til onsdag blir det klart om partene har kommet i enighet.
Mette Nord, leder i Fagforbundet, sitter nå i mekling hos Riksmekleren, for å forhandle frem en tydeligere lavlønnsprofil. Natt til onsdag blir det klart om partene har kommet i enighet.
Publisert Sist oppdatert

Akkurat nå sitter LO og YS i møter hos Riksmekleren med både staten og kommunesektorens organisasjon (KS). Meklingsfristen går ut ved midnatt tirsdag 27. mai. Dersom de ikke kommer til enighet, kan 8754 kommuneansatte og 4350 statsansatte gå ut i streik.

I neste uke trappes en eventuell streik kraftig opp.

Men hva er de ulike partene uenige om? Og hva skjer hvis det blir streik?

Hvem er i mekling?

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor er det snakk om tre tariffområder: staten, KS-området (kommuner og fylkeskommuner) og Oslo kommune. Oslo kommune har et eget tariffområde, med eget lønnssystem.

I hvert av disse områdene er det fire parter på arbeidstakersiden: Akademikerne, Unio, YS og LO. Det vil si at alle forbundene i en hovedorganisasjon forhandler samlet. Annethvert år er det hovedoppgjør og mellomoppgjør. Årets oppgjør er et mellomoppgjør.

Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.
Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.(FAFO)

– Man kan si at et mellomoppgjør er enklere, for det er «bare» spørsmål om å revidere lønningene. I år kom flertallet av disse forhandlingssammenslutningene til enighet med arbeidsgiver uten å måtte bry riksmekleren, sier Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.

I det statlige oppgjøret kom YS Stat, Unio og Akademikerne til enighet rett før 1. mai. De godtok ramma på 4,4 prosent lønnsøkning, som ble fremforhandla i frontfaget. I dette oppgjøret var det en fordeling hvor lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i sentrale tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

I kommuneoppgjøret kom Unio og Akademikerne til enighet med KS.

LO Stat sa nei til forslaget som lå på bordet. Det samme gjorde LO kommune og YS kommune i sitt oppgjør. De sitter derfor nå i mekling.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Hva er de uenige om?

I staten er det hvor mye av tilleggene som skal gjøres opp sentralt, og hvor mye lokalt, som er det store spørsmålet.

– I avtalen som YS Stat er part i, var 25 prosent av rammen gitt som et sentralt prosenttillegg, og 75 prosent lokalt. Fordelingen lokalt/sentralt forhandles hver gang. YS sa ja til 25 prosent sentralt, som er en ganske stor lokal pott. Det er noe LO Stat ikke ønsker. De har i tillegg krevd at tillegget gis som et kronetillegg. Det var også en sånn uenighet om fordeling som delvis utløste de store konfliktene i oppgjøret i statlig sektor i 2024, sier Nergaard.

I kommunal sektor handler det i større grad om profilen på de sentrale tilleggene, sier hun.

– Hvor mye skal gå til grupper med og uten høyere utdanning? Hvor plasserer man pengene? Fagforbundet vil for eksempel gjerne si at man ikke lever av prosenten, men av kronene. De vil da at de lavest lønte skal få en høyere prosent, ellers vil det bli mindre kroner i lommeboka.

Potensielt kan det derfor bli tre streiker, med LO Stat mot staten og YS- og LO kommune i KS-området.

Fagforbundet og LO Kommune har for eksempel varslet at 8275 medlemmer vil bli tatt ut i første streikeuttak, dersom det blir aktuelt fra onsdag 28. mai. Men LO Kommune har en formidabel reserve med nesten 190.000 medlemmer som står klare hvis en eventuell streik i kommunesektoren trappes opp.

– Hadde det blitt storstreik i byggebransjen for eksempel, ville Fellesforbundet mest sannsynlig tatt ut alle og kjørt på for fullt fra start. I offentlig sektor gjør man ikke det, for man kan ikke stenge ned alle sykehjem og andre omsorgstjenester. Men de har muligheten til å velge ut strategisk ved en utvidelse, for å sette mer press på arbeidsgiversiden. Da kan de for eksempel velge ut noen store kommuner, forteller FAFO-forskeren.

Les også: – Ungen min sa «det er for farlig for deg å jobbe i fengsel, pappa»

Hvordan blir en eventuell streik?

Fagforbundet/LO kommune forbereder seg altså på en mulig storstreik, hvor 8275 medlemmer i 148 kommuner kan bli tatt ut i første streikeuttak.

– Det var uaktuelt for oss å godta at de med minst, fikk minst. Vi krevde et rettferdig lønnsoppgjør med tydeligere lavlønnsprofil slik som frontfaget. Det fikk vi ikke, og derfor er vi nå i mekling, uttaler Mette Nord, leder av Fagforbundet i en pressemelding.

De til sammen 190.000 LO-medlemmene som står klare til å gå ut i en eventuell storstreik i kommunal sektor, er fordelt på disse forbundene:

  • Fagforbundet
  • FO
  • EL og IT Forbundet
  • Creo
  • Skolenes Landsforbund
  • Norsk Sjøoffisersforbund.

YS Kommune har varslet at de starter forsiktig med 462 medlemmer klare dersom det ikke blir enighet. Resten av deres til sammen 35.000 medlemmer står klare ved en eventuell opptrapping.

Disse kan bli tatt ut i streik i staten

LO Stat har varslet at 4350 ansatte i ulike departementer, kan bli tatt ut i streik hvis det ikke blir enighet i meklingen mellom LO Stat og Staten.

32 ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) tas ut fra onsdag morgen, men rundt 1200 fra mandag, fordelt på departementer og virksomheter i Oslo, Drammen og Trondheim, opplyser LO Stat.

Rundt 100 Nav-ansatte og 283 ansatte ved UiO er blant dem som vil tas ut.

Følgende departementer berøres av en eventuell streik i staten:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Energidepartementet: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Havindustritilsynet, Sokkeldirektoratet.

Finansdepartementet: Finansdepartementet, Finanstilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Skatteetaten.

Justis- og beredskapsdepartementet: Domstolene, Kriminalomsorgen.

Kommunal- og distriktsdepartementet: Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), OsloMet - storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo.

Landbruks- og matdepartementet: Landbruksdirektoratet, Mattilsynet.

Nærings- og fiskeridepartementet: Nærings- og fiskeridepartementet, Brønnøysundregistrene, Kystverket.

Samferdselsdepartementet: Statens Vegvesen.

Les også: Fra lynolsniffende unggutt til Det ovale kontor (+)

Les også: Åge Aleksandersen synger ut: – Det er et oppriktig raseri som ligger bak


Powered by Labrador CMS