Kultur

Åge Aleksandersen synger ut: – Jeg tillater meg å være rasende

Åge Aleksandersen er klar for sin siste turné med Sambandet. På albumet de gir ut denne uka synger han ut mot krigene i Gaza, Ukraina og Sør-Sudan, og advarer mot å bli likegyldig til ugjerningene.

Det siste albumet med Sambandet kommer fredag. «Mi reise» inneholder en rekke sanger med svært engasjerte personlige fortellinger, både fra hans eget liv og fra verden rundt. «Gud var ikke der» er den aller mest inntrengende teksten på plata. En bitende kommentar til krigenes pågående ugjerninger, med svært sterk språkbruk, og et innlagt rap-vers av Jørgen «Joddski» Nordeng. Som et ekko fra den gamle klassikeren «Va de du Jesus» fra «Levva livet».

Åge Aleksandersen: - Jeg forakter barnemordere

– Vi lever i ei tid der jeg opplever det jeg ikke trodde jeg skulle få se, med aviser og radio midt inne i direktesendte kriger. Det massive trykket fører til en reell fare for å trekke på skuldrene. Jeg vil ikke bli avstumpet, men jeg er redd for at dette skal bli normalen. Jeg skrev denne sangen for å påpeke at jeg bryr meg. Så fikk jeg med meg Jørgen Nordeng i et vers som setter skapet på plass. Det er et oppriktig raseri som ligger bak. Det noe med at jeg forakter barnemordere, sier Åge Aleksandersen.

Han var en av mange norske artister som deltok på massemønstringen «Nyttårsløfter til Gaza» i Oslo i januar.

– Dette skjer i Ukraina, Gaza, Sør-Sudan, det er så mye jævelskap over alt. Nå er det verre enn noen gang i min levetid. Derfor tillater jeg meg å bli rasende.

– Jeg er så gammel at jeg synes det er stas at mye yngre folk vil jobbe med meg. Det gir vitalitet, sier Åge Aleksandersen, som runder 75 år torsdag. Han gir seg selv en ny låt i bursdagspresang, i selskap med Joddski, Jørgen Nordeng. Foto: Cornelius Poppe / NTB

«Feigheten» er en annen sang som advarer mot denne likegyldigheten. «Feigheten hviske, glem urett og svik/skyld på din alder din tåpe».

– De henger jo i hop, «Gud var ikke der» og denne. Men hvis jeg kritiserer noen i denne sangen så er det bare meg selv. Herregud, det er lett å bli høy og mørk og navlebeskuende. Jeg forundres over, og er lei meg for at vi mangler evnen til å føre videre det med at muren falt, med moralsk og politisk blomstring etterpå.

Siste reise med Sambandet

Denne uka begynner Åge og Sambandet på en lang sommers ferd mot slutten. Med 20 opptredener landet rundt, i tillegg en stor konsert på Voldsløkka i Oslo 28. juni og helt til slutt, tre utsolgte kvelder på Lerkendal Stadion i Trondheim i begynnelsen av september. Åge vil gjerne minne om at han skal «ut å spæll» for hele landet igjen.

– Enten vi spiller for 1.000 eller 25.000 mennesker så er prinsippet er å levere varene. Jeg prøver å si at alt dette er vanlige konserter for oss. Vi reiser fra nord til sør, og spiller for mye folk over alt. Men når vi nå nærmer oss Oslo og Lerkendal er det med et anstrøk av alvor. Nå er dette i ferd med å bli veldig virkelig, innrømmer han.

Åge Aleksandersen og Sambandet, OveOslo 2024.

– Vi oppdaget i fjor at denne avskjeden kommer med et visst vemod, ikke minst blant publikum. Men beslutningen om å avslutte med Sambandet føles riktig. Det er et stort apparat å ta ut på veien. Det stiller store krav til en eldre herre, humrer han.

Åge gir seg ikke

Åge Aleksandersen presiserer at det er tida med Sambandet som nå tar slutt. Selv skal han ikke gi seg helt:

– Jeg legger ikke stramme planer, men prosjektet med Gunnar Pedersen (gitarist i Sambandet, vår anm.) og Trondheimsolistene, som vi kaller «Akustisk friminutt», har jeg lyst til å fortsette med. Jeg kan også spille alene. Men jeg er ferdig med å turnere. Jeg er 76, og har ikke hatt sommerferie på over 20 år.

Dette er et utdrag av et kommende, lengre intervju med Åge Aleksandersen. Der forteller han mer om alle sangene på det nye albumet, og avskjedsturneen med Sambandet.








Mer fra Dagsavisen