– Jeg begynte å ruse meg som 12-åring. Jeg tok den første overdosen på barneskolen. Det ble 40 år i rushelvete. For snart seks år siden ble jeg invitert med i rytterprosjektet til «Idretten skaper sjanser», det reddet livet mitt. Forsvinner dette tilbudet, går jeg til grunne.
Det sier tidligere rusmisbruker Anita Johannessen (59), som er deltaker i rytterprosjektet. Hun er sterkt bekymret for usikkerheten knyttet til økonomien i prosjektet for mennesker med rusutfordringer.
Mistet flere millioner kroner
– I overgangen mellom 2023 og 2024 fikk vi smertelig erfare den nye søknadsbaserte ordningen. Vi mistet flere millioner kroner i tilskudd, forteller Linda Treseng, daglig leder i «Idretten skaper sjanser» som er et lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med rusutfordringer.
«Idretten skaper sjanser» ble i 2019 stiftet av Norges Skiforbund, Norges Cykleforbund og Norges Rytterforbund. Foreningen mottar støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
– I fjor ble tilskudd til idrettens arbeid for personer med rusutfordringer flyttet fra en øremerket ordning til en ny søknadsbasert ordning. I statsbudsjettet for 2025 er verken gatelagsfotballen gjennom «Fotballstiftelsen», eller idrettens andre prosjekter som «Idretten skaper sjanser», eller golfprosjektet «Ett slag av gangen», trukket fram, sier Finn Aagaard, kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund (NIF) til Dagsavisen.
Usikkerheten rundt ny støtteordning skaper uro hos Linda Tresen som er daglig leder for «Idretten skaper sjanser».
– For prosjektet vårt betyr dette mindre forutsigbarhet. Det blir mye vanskeligere å planlegge aktiviteter, investeringer og utvidelse av tilbudet. Gruppen mennesker vi jobber med er generelt veldig avhengige av forutsigbarhet, presiserer hun.
Psykisk helse
I statsbudsjettet for 2025 er det lagt inn en økning til slike prosjekter med 1,1 prosent, noe Norges idrettsforbund bemerker er en reel nedgang hensyntatt inflasjonen.
Færre midler til «Idretten skaper sjanser» har resultert i at samtlige klubber har blitt tvunget til å redusere antall ansatte som jobber inn mot prosjektene. Fellesarrangement som Arctic Race og Oslo Horse Show for deltakerne har blitt lagt på is.
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
---
IDRETTEN SKAPER SJANSER
Foreningen Idretten skaper sjanser er et aktivitetstilbud for mennesker med rusutfordringer og eies av Norges Cykleforbund, Norges Skiforbund og Norges Rytterforbund. Foreningen samarbeider med lokale klubber tilknyttet disse tre særforbundene, og mottar støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Støtten til foreningen ble i 2024 flyttet over fra en øremerket ordning til en ny søknadsbasert ordning.
Idretten skaper sjanser er per dato organisert i tolv grupper over hele landet. Fem grupper for ridning, fem sykkelgrupper og to skigrupper. Gruppene er i Harstad, Trondheim, Bergen, Sola, Arendal – som har både sykkel- og ryttergrupper, Porsgrunn med både sykkel- og skigrupper, Fredrikstad, Ullensaker og Nes.
Hittil i 2024 har 150 personer med rusutfordringer vært innom prosjektet. Hver uke produserer foreningen over 900 rusfrie timer. Utøvere forteller selv at de fleste nå bruker offentlige tjenester som Nav, fastlege og ruskonsulent vesentlig mindre enn før de ble med i prosjektet.
Ca. 20 prosent av utøverne har kommet ut i jobb, arbeidstrening eller utdanning.
---
I rytterprosjektet på Lilleng gård i Fredrikstad har teamleder Ann-Helen Tonheim og deltaker Anita Johannessen virkelig fått kjenne på vanskelig økonomi for prosjektet.
– I år ble budsjettet halvert. Det er selvfølgelig utfordrende, skaper stor usikkerhet og uro. Det betyr at vi må spinke og spare på alt. Kutte ned på flere aktiviteter. Eksempelvis har den årlige rideturen i fjellet vært viktig for alle våre ti deltakere i alderen fra 25 til 59 år. Slike aktiviteter er bare å glemme. Tur med trening på sosialt fellesskap, skape minner for brukere som har levd et tungt liv, trene på å pakke, være blant mange ukjente, sove sammen på en liten hytte – det har vært ekstremt viktig for deltakernes psykiske helse, forteller teamleder Ann-Helen Tonheim.
Veteran i aktivitetstilbudet
I ryttergruppa er det lite frafall og utskiftning. Over halvparten av deltakerne har vært med i over to år. Et prosjekt mange av de rusavhengige ble oppmerksom på via venner og bekjente, kommunen eller ordningen med Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
– To dager i uka gjør deltakerne stallarbeid. Møkker, fôrer og rir – med ansvar for sin egen hest. For ikke å glemme at vi spiser lunsj sammen. I tillegg er regelen at man skal være rusfri i stallen, forklarer Tonheim.
Anita Johannessen (59) har vært med siden 2019 og er veteranen i gruppa. Uten deltakelse i prosjektet hadde det gått «rett vest», sier hun.
– Jeg kom direkte fra avrusing inn i rytterprosjektet. Heldigvis, det har reddet meg. Livet mitt. Alle gangene jeg har vært til avrusing har det gått skeis, og det har blitt noen ganger opp gjennom årene, forteller Johannessen. Med tårer i øynene legger hun til:
– Jeg er redd dette tilbudet skal forsvinne. Jeg har overhodet ikke noe nettverk utenfor stalldørene, dette er mitt sosiale liv. Går jeg på en ny sprekk, er jeg overbevist om at livet er kjørt.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Ruset på barneskolen
Anita Johannessen begynte å ruse seg som 12-åring, tok en overdose med Paralgin forte allerede på barneskolen. Rusavhengigheten varte i over 40 år.
– Da jeg var i midten av 50-årene og inne til avgiftning fikk jeg beskjed om at dette ble min siste sjanse. Og slik jeg oppfattet det veide alderen imot at jeg kunne få et langtidstilbud. Kun samtaler var ikke nok for meg, men så kom redningen i dette rytterprosjektet. I fjor fikk jeg ett års jobbpraksis hos Europris i Råde. Dessverre var det ingen flere ledige engasjement, men attesten jeg fikk gjør meg stolt. Nå søker jeg på ulike jobber, avslutter hun.
Teamleder Ann-Helen Tonheim, i rytterprosjektet til «Idretten skaper sjanser», har en smilende og kort kommentar:
– Det som er fint for våre deltakere er at prosjektet hos oss i utgangspunktet ikke er tidsbegrenset med en sluttdato. Når det gjelder Anita, er det bare en ting å si: Hun har hatt en enorm utvikling!
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
