Samuel er fra et land i Afrika, er i 50-årene, og har bodd i Norge siden midten av 1990-tallet.
Siden kona er dårlig i norsk, møter han Dagsavisen på vegne av familien, for å fortelle deres historie.
Han forteller om hvordan det er å ha små barn, og vokse opp i en kommunal bolig i Oslo-bydelen Østensjø, hvor alle slags type mennesker er stuet sammen.
I denne artikkelen belyser Dagsavisen situasjonen for mange barnefamilier som plasseres i kommunale boliger i Oslo, hvor de blir naboer med kriminelle, rusavhengige og personer med voldelige tendenser.
Hvordan påvirker dette tryggheten, trivselen og oppvekstvilkårene for disse familiene som er bosatt der av Oslo kommune?
Kunstgress
Utvendig er blokka pusset opp i senere år. Langs veggen ved de mange oppgangene er det lagt kunstgress i stedet for vanlig gress. Kanskje for å spare inn kostnader til vaktmester.
De ønsker ikke å ta med Dagsavisen inn i leiligheten der de bor, men vil heller møtes på en kafé i nabolaget. De ønsker heller ikke at de skal bli fotografert. De vil være anonyme av hensyn til barna.
Familien bor i en bydel som har store levekårsutfordringer, og som scorer dårlig på flere parametere i Oslo kommunes statistikk «Bydelsbank» når det gjelder blant annet trangboddhet, arbeidsledighet og utdannelse
Sammen med Dagsavisen og Samuel, er også Rødts gruppeleder i bystyret, Siavash Mobasheri, som vil ha en forandring på hvordan enkelte leietakere må bo.
Samuel og kjæresten har fire barn som bor hjemme, på 18, 10, 6 og 3 år.
– Det kan bli trangt til tider, smiler Samuel.
Politi
Med fast stemme beskriver han hverdagen til barna, At de er redde for hva de møter, at de ikke tør gå ut alene for å leke, og at det stadig er kriminelle, narkomane og fyll og vold i området. Ofte ligger hasjrøyken og lukta tungt i oppgangen.
Vi har funnet blodige sprøytespisser under trappa i oppgangen. Det har vært knivstikking i oppgangen, og det var mye blod og skriking. Alt dette fikk barna med seg.
— Samuel
– Det bor alle typer mennesker her, hvor mange har store utfordringer. Men det bor også mange barn her, som skal vokse opp i dette. Jeg er redd en slik oppvekst vil prege barna negativt senere i livet, sier han stille.
– Vi har funnet blodige sprøytespisser under trappa i oppgangen. Det har vært knivstikking i oppgangen, og det var mye blod og skriking. Alt dette fikk barna med seg, forteller han.
– Hvordan påvirker disse opplevelse barna deres?
– De er redde. De tør ikke gå ut alene, og vi må alltid være med dem ut. Jeg er redd at en slik hverdag kan virke traumatiserende på dem, sier han.
Får angst
Selv er han ikke redd, men forteller at kona får angst av å oppleve at barna vokser opp i et slik miljø.
– Barna har heller ikke med venner hjem. De tør ikke la barna være alene der vi bor, sier han, og rister oppgitt på hodet.
Videre forteller han om hyppige politibesøk på adressen, om våpen og narkotika som skifter eier.
– Det er stadig bråk, det er vold og mye fyll. Det er ikke rart ungene blir redde. For ikke lenge siden ble en leilighet totalt rasert etter at en fest gikk over styr. For å si det sånn. Jeg tror ikke at verken ordføreren eller byrådslederen ville latt sine egne barn vokse opp i et slikt miljø, sier Samuel.
Familien har ikke økonomi til å komme seg inn på boligmarkedet ved å kjøpe noe eget. Og det er heller ikke lett for familien å komme inn på det private leiemarkedet. De er prisgitt kommunens tilbud.
– Hva tenker du må gjøres? Og hva bør kommunen gjøre?
– Vi har søkt om å få et annet sted å bo som er mer egnet til en stor familie. Et sted hvor det er tryggere og bedre for barn å vokse opp. Men har fått avslag, sier Samuel.
Alle barn i Oslo har en grunnleggende rett til et trygt sted å bo. Dette gjelder særlig barn i kommunale boliger, som ofte befinner seg i utsatte situasjoner.
— Siavash Mobasheri (Rødt)
– Videre tenker jeg at kommunen, og bydelen ikke bør plassere alle slags typer menneske i samme boligblokk. I hvert fall ta hensyn til de som har små barn. At det å vokse opp blant kriminelle, psykiatriske tilfeller, og narkomane er normalen, ikke er bra, og gjør noe med deg senere. Jeg er redd våre egne barn også kan havne på samme sporet når de blir eldre, sier han.
Siavash Mobasheri har fulgt samtalen fra sidelinja, og han er rystet over det Samuel forteller. Selv om han ikke er ukjent med problemstillingen.
– Alle barn i Oslo har en grunnleggende rett til et trygt sted å bo. Dette gjelder særlig barn i kommunale boliger, som ofte befinner seg i utsatte situasjoner. Beskrivelsene fra diverse artikler, studier og personlige beretninger fra kommuneansatte og beboere understreker viktigheten av å sikre stabile og trygge omgivelser for disse barna, sier Siavash Mobasheri til Dagsavisen.
Les også: Leietakere: Frykter for å komme i unåde hos utleier
Traumeperspektiv
– Vi mener at traumeperspektivet må få større plass i diskusjonen om boligpolitikken i Oslo. Dagens situasjon medfører at barn og ungdom vokser opp i utrygge omgivelser, og de utsettes for situasjoner som kan føre til både traumer og retraumatisering. Dette er en alvorlig konsekvens av å la sårbare familier bo i områder med høy belastning og hyppige bekymringsmeldinger, sier han.
Han mener det mest optimale vil være å gi barnefamilier bolig der forskjellige typer mennesker ikke blandes.
– Men skal man hjelpe en gruppe, så må man også hjelpe en annen. Det koster penger å få folk ut av fattigdom. Og det koster penger å skape gode bomiljøer, sier han.
– Men det betyr ikke at jeg som politiker ikke vil gjøre noe. Jeg har selv følt på kroppen hvordan det er å være flyktning.
Han forlot Iran som 10-åring, og kom til Norge som 13-åring.
Kommunal boligpolitikk har endret seg de siste 20–30 årene. Før kjøpte kommunen opp store blokker, særlig på østkanten, hvor de som ikke fikk bolig på egen måte, fikk et sted å bo.
Stort behov
– Nå er de kommunale boligene spredt mer over hele byen, sier Mobasheri.
Han er klar på at det må flere kommunale boliger til, for å dekke behovet i Oslo.
– Likevel bor og vokser det fortsatt opp mange barn i et skadelig bomiljø som potensielt kan skape traume. Det er mangel på gode kommunale familieboliger i bydelene, som avgjør om barnefamilier blir plassert i alt for små leiligheter eller i boliger som svarer til familiens faktiske behov. Det er en dårlig kommunal boligpolitikk som fører til de farlige og belastende bomiljøene som barna havner i, sier Mobasheri.
– Når barn ikke tør å lukke opp døra når det ringer på, i frykt for hvem som står på utsiden, er det alvorlig. Når barn ikke tør å ta med seg venner hjem fra skolen, fordi boforholdene og miljøet er så ubehagelig, så er det en svikt fra samfunnets side. Dette har vært et problem i Oslo i altfor mange år. En trygg oppvekst for barn, er avhengig av gode og trygge boliger og bomiljøer, sier han.
Les også: SV: Høye leiepriser forsterker forskjellene i Oslo
Trygg oppvekst
Ledelsen i Bydel Østensjø har lest Samuel og familiens historie, og deres opplevelse av hvordan det er for barnefamilier å vokse opp i kommunale boliger, hvor alle slags mennesketyper plasseres sammen.
– Det er leit å høre beskrivelsene. I blokker med mange leiligheter vil det alltid være en sammensetning av innbyggere, der noen kan ha større eller mindre utfordringer i livet sitt. Bydelen er generelt opptatt av å gi oppfølging til innbyggere med ulike utfordringer, sier fungerende avdelingsdirektør for helse og oppvekst i Bydel Østensjø, Randi Gilberg Salvigsen.
– Hva tenker bydelen om at barn må vokse opp under slike forhold som beskrives? Hva gjør eller kan bydelen gjøre for at barnefamilier får en trygg oppvekst?
– Vi ønsker at barn som vokser opp i bydelen skal ha en trygg oppvekst. Bydelen har stort fokus på forebyggende arbeid med barn og unge. I tråd med Oppvekstreformen har bydelen en forebyggende plan for barne- og ungdomsområdet, hvor et viktig mål er å identifisere utsatte barn og unge så tidlig som mulig, og tidligst mulig sette inn tiltak ved behov. Det er også viktig å gi hjelp til voksne innbyggere som har behov for individuell booppfølging, og jobbe forebyggende med bomiljøarbeid der det er behov, sier hun videre.
I blokker med mange leiligheter vil det alltid være en sammensetning av innbyggere, der noen kan ha større eller mindre utfordringer i livet sitt.
— Randi Gilberg Salvigsen, fungerende avdelingsdirektør for helse og oppvekst i Bydel Østensjø,
– Er denne adressen mer belastet enn andre adresser i bydelen?
– Bydelen ønsker ikke å gå nærmere inn på enkeltadresser. Når det gjelder politiutrykninger til adresser i bydelen, er det politiet som eventuelt må svare på dette, sier hun.
---
Dagsavisen har søkt politiet om innsyn i antall utrykninger i 2022–2024 på flere adresser i Oslo, som har mange kommunale boliger, blant annet der hvor familien bor. Her melder politiet om 93 oppdrag i perioden.
På tre andre adresser med mange kommunale boliger har politiet hatt henholdsvis 303, 76 og 25 oppdrag.
«Ut fra politiets statistikk system er det umulig å vite om patruljene har kjørt utrykning til stedet eller om det er annen type oppdrag som for eksempel ransaking, velferdssjekk eller lignende», skriver de i innsynsbegjæringen.
---
– Er det mangel på kommunale boliger i bydelen?
– Vi er en stor bydel og skulle gjerne hatt flere ulike kommunale boliger. Det ville også gitt bydelen større handlingsrom til å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å tilby bolig til ulike innbyggere, sier Randi Gilberg Salvigsen.
Les også: Ap: Må bygge mye for å dempe prisutviklingen
Les også: Maridalsveien 128: Fem bystyrevedtak om kjøp, men fortsatt ingen løsning
