I sju år har beboerne kjempet for å kunne eie sin egen bolig. Men ennå har ingenting skjedd, til tross for flere vedtak om at de skal tilbys «leie til eie» i bydel Sagene i Oslo.
Privat eie
Bakgrunnen er som følger: Maridalsveien 128, som var i privat eie i form av et aksjeselskap, ble i 2016 solgt til Ivar Tollefsen og Fredensborg sitt eiendomsselskap, Heimstaden. Leietakerne i gården prøvde så å kjøpe gården på kommunal forkjøpsrett.
I salgsprospektet fremkom det at leiegårdens prisantydning var kr 135.000.000 for alle aksjene, mens det i foreløpig kjøpekontrakt – samt i egen melding til kommunen, ble oppgitt en eiendomsverdi på kr 199.430.369. Beboerne ble derfor avkrevd å stille garanti for 199 millioner.
– Vi samlet alt av sparekapital, og fikk hjelp av familie og venner. Tanken var å kjøpe hele gården, og opprette et borettslag, sier Hanne Kjersti Bustnes til Dagsavisen.
– I annonsen sto det en prisantydning på 135 millioner kroner – hvilket fremsto fornuftig. Vi mener kommunen er forledet til å stille krav om garantikrav på kr 199.000.000 overfor beboerne, basert på et resonnement om latent skatt, som ikke holder vann overhode. Ren tallsjonglering, sier hun.
Har aldri fått vite om endelig kjøpesum
Advokat Stian Finne Lange jobber for beboerne, og forklarer summene slik:
– Når en bygård skal selges har kommunen forkjøpsrett. Av høyst uklare årsaker, som er blitt etablert praksis, så legges det til latent skatt i garantikravet fra kommunen. Innmeldt eiendomsverdi til kommunen settes med andre ord langt høyere enn gårdens reelle markedsverdi. Når kommunen stiller krav til bankgaranti som langt overstiger eiendommens markedsverdi, blir det umulig for leietakerne å kjøpe gården på forkjøpsrett, sier Lange til Dagsavisen.
Ingen bank vil stille bankgaranti på kr 199.000.000 for et panteobjekt som er verdt 135.000.000, understreker han.
– Vi har heller aldri fått vite den endelige kjøpesummen som til slutt betalt mellom kjøper og selger, og etter sju år har kommunen fortsatt ikke greid å avklare dette. Det er jo ikke tillitvekkende, sier Lange.
Han sier at dette er en komplisert sak.
– Mye har gått galt. Derfor har kommunen lovet å rydde opp, og i senere tid har «leie til eie», kommet opp for å bøte på kommunens feil som ble gjort i 2016, da gården ble solgt. Hadde Oslo kommune godtatt garantien på kr 135.000.000 som ble stilt av beboerne i 2016, hadde beboerne i dag eid gården, og bodd i sine egne selveierleiligheter, sier advokaten.
– Kommunen er stadig i posisjon til å avbøte dette på et vis, men intet skjer, legger han til.
Les også: Trodde byrådet skulle ordne opp – nå kan kampen være tapt for beboerne
På leiemarkedet i åtte år
Beboerne i Maridalsveien 128 har en mistanke om at salgssummen på 199 millioner kroner ikke er reell.
– Beboerne krever å få kjøpt leiligheter til pris fra 2016. Dersom transaksjonen mellom kjøper og selger, viser lavere sum enn 199 millioner kroner i 2016 mener vi det er rett og rimelig at vi tilbys leiligheter i bydelen til riktig kvadratmeterpris som en kompensasjon for at vi ikke fikk kjøpt gården på forkjøpsrett i 2016. Vi har tapt åtte år på boligmarkedet, sier Hanne Kjerstin Bustnes, som har stått i front for de 20 beboerne som fortsatt står i kampen.
Beboerne ber nå Oslo kommune sørge for at den reelle kjøpesummen blir framlagt.
– Vi kommer til å ta kampen for å finne ut av hva gården ble solgt for, og lurer på hvorfor Oslo kommune har store vanskeligheter med å legge dette fram for oss? Hva er problemet med å legge summen på bordet? Hvis alt er i skjønneste orden, hva er da problemet med åpenhet rundt dette? spør Hanne Kjerstin Bustnes.
Dagsavisen har vært i kontakt med Heimstaden for få prisen på gården, og de svarer slik: «Vi kommenterer ikke enkeltvise transaksjoner utover det som fremgår i årsregnskapet og offentlige registre.»
---
Maridalsveien 128
- Beboerne i Maridalsveien 128 fikk vinteren 2016/17 muligheten til å gå fra å være leietakere til å bli eiere av egne boliger.
- Før gården ble solgt i 2016, var den privateid. Beboerne antar at gården ble solgt for et sted mellom 135 og 199 millioner.
- På det første infomøtet hvor representanter fra kommunen skulle informere beboerne om kommunal forkjøpsrett, frarådet de beboerne om å prøve å benytte seg av denne retten og påpekte at det nærmest ikke eksisterer noen bygårder som har lykkes med dette de siste 15 årene.
- Et flertall av beboerne ber kommunen bruke leiegårdsloven og gjennomføre forkjøp på vegne av dem.
- Oslo bystyre fatter i februar 2020 vedtak om hjelp til de gjenværende 20 forkjøpsberettigede beboerne i Maridalsveien 128 gjennom å tilby dem en «leie-til-eie» i bydel Sagene.
- Nytt vedtak gikk igjennom bystyret 9. desember 2020.
- I det tredje vedtaket fra juni 21 heter det: Bystyret vil at de om lag 20 forkjøpsberettigede beboerne som fremdeles bor i Maridalsveien 128, skal få tilbud om å inkluderes i en pilot for leie til eie i bydel Sagene. (..)». Bystyret ber om å få forelagt en fremdriftsplan av vedtaket innen 15. august 2021.
- 15.12.2021 gikk det fjerde vedtaket igjennom i bystyret. «Bystyret legger til grunn at de resterende 20 forkjøpsberettigede i Maridalsveien 128 skal tilbys å inngå i en pilot med leie til eie i bydel Sagene i forbindelse med gjennomføringen av 3. boligsektor.»
- I juni 23 kom det femte, og foreløpig siste vedtaket. «Bystyret ber byrådet prioritere å gi de beboerne i Maridalsveien 128, som ikke har behov for tilleggssubsidier samt de som ikke vil ha et subsidiebehov utover det som etter søknad tildeles i etablerertilskudd og startlån, mulighet til å kjøpe bolig gjennom deleie eller leie-til-eie i enten etablererpiloten i Mor Go’ Hjertas vei, eller andre piloter i arbeidet med tredje boligsektor.»
- De gjenstående 20 beboerne venter fortsatt på en løsning. I mellomtiden har det vært maktskifte i Oslo, hvor det nå er Høyre/Venstre-byråd som styrer byen.
---
Dagsavisen har gjennom flere år, og flere reportasjer fulgt beboernes kamp for å få lov til å fortsette å eie sin egen bolig. De fire siste årene har beboerne fått politisk støtte, med Høyre i spissen. De har altså hele fem ganger vedtatt at beboerne fortjener en ny sjanse inn på boligmarkedet, hvor bystyret har instruert byrådet om å finne en løsning for beboerne.
– Men vedtakene har ikke resultert i noen verdens ting, sier Kjerstin Bustenes.
Les også: Får ikke råd til kommunens leie til eie-tilbud
Respektløst
Rødts bystyremedlem Sofia Rana mener det får være måte på hvor respektløst man kan oppføre seg overfor folk man har lovet å hjelpe.
– Vi sendte spørsmål i vår om hva byrådet har tenkt å foreta seg her, både Høyre, Venstre og Frp var engasjerte i denne saken sammen med oss i Rødt. Svaret vi fikk var da bare at «det var viktig for byrådet å komme med en avklaring så raskt som mulig, sier Sofia Rana til Dagsavisen.
Det har vært fem bystyrevedtak for å hjelpe disse menneskene, et av de bør være bra nok.
— Sofia Rana, Rødt
– Det har vært fem bystyrevedtak for å hjelpe disse menneskene, ett av dem bør være bra nok. Dette er sjokkerende selv til et borgerlig byråd å være. Vi har nå tatt opp denne igjen i første spørsmålsrunde i forbindelse med budsjettet som er lagt fram, sier hun.
Nytt byråd
Da de fem vedtakene som ble vedtatt av bystyret i perioden 2020-2023, var det Ap som hadde byrådsmakten, med støtte av SV og MDG. Da var Høyre og Venstre, gjennom daværende bystyrerepresentant Odd Einar Dørum, pådrivere for at beboerne i Maridalsveien 128 skal tilbys «leie til eie».
– Men nå som Høyre har byrådsmakten, virker det som det ikke er så viktig lenger. Vi har hatt tre møter med det nye byrådet, både med byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H). Nå virker det som de snur. Jeg synes det er merkelig at et parti, som har frontet fem bystyrevedtak, nå snur helt om, sier Hanne Kjerstin Bustnes hoderystende.
Hun mener at ventingen på svar er det aller verste.
– Det er ventingen som er det aller verste for oss. Det er å bli behandlet respektløst gang på gang når hvert møte er å rykke tilbake til start. Og heller ikke svare på henvendelser i en så betent sak for beboerne kaller jeg arrogant. Det har tatt et halvt år mellom hvert møte, og det har kommet svært lite ut av møtene vi har hatt, sier Bustnes.
Dagsavisen har vært i kontakt med byrådsavdelingen for byutvikling, og bedt om svar på disse spørsmålene:
- Hva er status på denne saken?
- Hva er summen gården ble solgt for i 2016?
- Høyre har vært pådriver, sammen med Venstre for å finne en løsning om leie til eie. Hvor viktig er saken for Høyre og byrådet nå?
- Er byrådet innstilt på en løsning for beboerne?
- Beboerne sier at de har blitt møtt med arroganse og liten vilje til å finne løsninger i de møtene de har hatt med dere. Kommentar til det?
– Vi tar det beboerne sier på alvor. Vi er i dialog med dem og opptatt av å gi informasjon og svar på det de lurer på. Utover det har vi dessverre ikke noe kommentar på nåværende tidspunkt, sier skriver byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Maridalsveien 128: De har ventet i sju år, de venter fortsatt
Les også: Nytt nederlag for byrådet i kampen om Maridalsveien 128
