Det viser en undersøkelse Leieboerforeningen gjennomførte tidligere i år blant 1.179 leietakere. 93 prosent av dem sier at de leier bolig i dag. Nesten 50 prosent av dem er over 50 år, og over halvparten av alle leietakerne er enslige.
Oppdaget feil
Ifølge SSBs levekårsundersøkelse publisert i desember i fjor, har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.
Svarene vi fikk sier litt om den avmaktsfølelsen man har som leietaker.
— Anne-Rita Andal, leder av Leieboerforeningen
Dets samme viser Leieboerforeningens undersøkelse.
Hele 70 prosent av respondentene sier at de oppdaget feil eller mangler da de flyttet inn, eller etterpå. De fleste, 45 prosent, svarte at det var vanskelig å holde boligene varm, men også mugg (21 prosent), råte eller fukt (25 prosent), og defekte vinder og dører (38 prosent) kom høyt opp på lista.
Etter at feilen ble meldt inn, svarte 42 prosent at de hadde fått et dårligere forhold til utleier.
– Svarene vi fikk sier litt om den avmaktsfølelsen man har som leietaker, sier leder av Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal til Dagsavisen.
– Selv om dette bekrefter inntrykket vi har, så gjør det noe med oss å se det svart på hvitt. Mange leieboere tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp hvis de klager. Og vi vet at leieboere som oppfattes som brysomme, har større sjanse for å bli sagt opp. Det leiemarkedet vi har i dag kommer ikke leieboerne til gode, og det skaper dårligere fysisk og psykisk helse. Mange av våre medlemmer melder fra om luftveisproblemer på grunn av fukt og mugg. Og de som bor aller dårligst er fattige som leier privat. De klager også sjelden, fordi de er redde for å miste boligen, sier hun.
På spørsmål om hva de gjorde med feilene, svarte 71 prosent at de ba utleier rette opp feilene, mens 19 prosent svarte at de ikke gjorde noen ting.
Av de som svarte at de ikke gjorde noen ting, svarte hele 39 prosent at de ikke gjorde det av frykt for å komme på kant med utleier.
– Dette illustrer tydelig at standarden på utleieboliger ofte er dårlig. Husleielovutvalget skal drøfte hvordan man gjennom loven kan bidra til tydeliggjøre hva slags standard og krav som skal settes til utleieboliger, sier Andal.
Les også: Anne B. Ragde: Nekter fortsatt å kalle seg feminist (+)
En million leiere
Se man på inntektsgrunnlaget til leietakerne, svarte 44 prosent av de var ansatt, mens litt over 27 prosent svarte at de fikk en form for trygd.
Statistisk sentralbyrå (SSB) regner eiere som personer i hjem hvor én eller flere i husholdningen eier boligen. 82 prosent i Norge bor i en bolig som eies. Økningen av leietakere er størst blant unge i 20-årene og innvandrere fra utenfor Europa. I 2021, som er de siste tallene, regnes 962.414 nordmenn som leietakere, etter SSBs definisjon.
Tallene for Oslo viser at mens 29,9 prosent av hovedstadens husholdninger bodde i leid bolig i 2015, har dette tallet steget jevnt og trutt til 31,3 prosent i 2021.
Halvparten av landets leietakere er dessuten langtidsleietakere.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Tids-ubestemt avtale
I Norge er det vanlig å inngå treårige leieavtaler. Flertallet har såkalt tidsubestemte kontrakter, men Anne-Rita Andal forteller at mange leietakere ikke er klar over dette, og føler at de må flytte ut når utleier ber dem om det.
Leieboerforeningen sier at ufrivillig flytting blant leietakere er svært vanlig, og at mange av deres medlemmer bekymrer seg for om de får bli boende.
I undersøkelsen svarer 56 prosent at de har vært, eller er bekymret for å måtte flytte fra en leiebolig ufrivillig når leiekontrakten går ut.
Bare fire prosent er fornøyd med ett års leieavtale, 17 prosent sier tre år, 14 prosent sier fem år men resten, 64 prosent mener at bare en tidsubestemt leieavtale gir den nødvendige botryggheten.
28 prosent sier at de er redd for at utleier ikke ville fornye leiekontrakten, og 27 prosent fordi de var redd for at husleien ville stige for mye.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Folkehelseproblem
– Jeg mener at den leiesektoren vi har i dag, er et folkehelseproblem. Å gjøre noe med leiemarkedet er viktig for hele samfunnet. De aller fleste som leier ut bolig i Norge er jo privatpersoner, som på sett og vis også er sårbare – de har ikke nødvendigvis store bufferkontoer som gjør dem i stand til å oppgradere boligen de leier ut. Dette er også et aspekt som det viktig å løfte fram. Men løsningen kan ikke være å fortsette å sette opp husleiene i det uendelige, for smertegrensa til leieboerne nådd., sier Andal.
– Det vi trenger er et større mangfold av utleiere. Vi trenger flere kommunale boliger uten markedsleie, og vi trenger ideelle utleiere som ikke tar utbytte. Hadde vi fått til dette, så kunne vi oppnådd et mer balansert leiemarked som senka presset på de private utleieboligene. Byggebransjen står jo i stampe, så nå er det faktisk en gylden mulighet for staten og Husbanken til å gå inn og gi kommunene og de ikke-kommersielle utleierne som studentsamskipnaden og ideelle stiftelser et løft, sier lederen av Leieboerforeningen.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
