– FNs sikkerhetsråd er verdens viktigste organ for å sikre fred og sikkerhet. Det har i over et år vært handlingslammet i møte med den blodigste konflikten i Midtøsten på flere tiår, sa utenriksminister Espen Barth Eide i sin redegjørelse om Midtøsten i Stortinget torsdag, selveste FN-dagen.
– FN er selv under angrep, la han til.
– Israels ekstreme retorikk mot FN, mot generalsekretæren og mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), er et direkte angrep på det internasjonale rammeverket som vår felles sikkerhet står og faller på, sa Eide i stortingssalen, foran en samlet utenriks- og forsvarskomité.
– UNRWA er den FN-organisasjonen som mer enn noen annen har vært de palestinske flyktningenes livslinje, er i skuddlinjen. Organisasjonens eksistens henger i en tynn tråd. Norge har i hele tiden gått i bresjen for at dette ikke skal skje, sa Eide.
Israel har hevdet at UNRWA har koblinger til Hamas og andre terrorgrupper, men UNRWAs sjef Philippe Lazzarini har tatt kraftig til motmæle. Palestinas FN-ambassadør Riyad Mansour kalte nylig UNRWA «FNs største suksesshistorie». Israels FN-ambassadør Danny Danon mener på sin side at organisasjonen «ikke lenger kan repareres», skriver NTB.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
– I strid med folkeretten
Eide har flere eksempler på hvordan FN, et år før organisasjonen skal fylle 80 år, er under angrep på ulike måter. Han nevnte FN-ansatte som er drept i Israels krig mot Gaza, og Israels angrep på FNs Unifil-styrker i Libanon.
– Det siste ukene har sikkerheten til Unifils personell blitt utfordret som følge av angrep fra den israelske hæren. Unifil-soldater har blitt skadet. Dette er helt uakseptabelt og helt i strid med folkeretten at FNs fredsbevarende styrker blir angrepet, sa Eide.
– Hver rakett og missil som avfyres, hver bombe som blir sluppet og hver bakkeoperasjon som utføres, trekker Hizbollah og Israel lenger og lenger bort fra visjonen fastsatt i en resolusjon i Sikkerhetsrådet, og svekker betingelsene for sikker retur av sivile på begge sider, sa Eide.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
– Svekker folks tillit
Utenriksministeren sier til Dagsavisen at det han kaller «graverende mangel på respekt for folkerettene», og at han også anser folkerettsbrudd som et angrep på FN.
– All den undergravingen av prinsippene vi ser nå, ikke minst i Midtøsten, men også i Ukraina, er angrep på FN. Det svekker folks tillit til FN. Det er veldig alvorlig, sier han til Dagsavisen.
– Folkerettsbrudd er ikke nytt, det har skjedd mange ganger tidligere. Men nå er det åpenlyse brudd på rettsreglene. Du ser at et medlem i Sikkerhetsrådet, Russland, angriper et annet land direkte, noe som er direkte i strid med grunnprinsippene i FN-pakten. Du ser at USA og andre tolererer Israels ekstreme bruk av makt med straffrihet. Dette får mange mennesker i verden til å tenke at FN virker ikke, sier Eide.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
– FNs akilleshæl
Han kaller vetosystemet i FNs sikkerhetsråd for «FNs akilleshæl». I Sikkerhetsrådet sitter de fem faste medlemmene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, som alle har rett til å legge ned veto og blokkere avgjørelser.
– Der hvor stormaktene med vetorett er direkte interessert, så legger de ned veto altfor ofte, mener Eide.
– Hadde det ikke vært for russisk veto, så kunne Sikkerhetsrådet gjort mye mer på Ukraina. Hadde det ikke vært for amerikansk veto kunne man fått gjort mer i Midtøsten. FNs største akilleshæl er vetosystemet i Sikkerhetsrådet, mener utenriksministeren, som med et sukk erkjenner at det har blitt gjort forsøk på å reformere dette systemet «uendelig mange ganger».
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Tøffer og går
Men samtidig understreker Eide at det er i Midtøsten han anser FN som handlingslammet. På mange andre områder fungerer FN som det skal. Han trekker fram FNs innsats for utviklingsspørsmål, global helse, matsikkerhet, klima og en mer rettferdig verdensorden.
– På disse områdene tøffer det og går, mener han, og legger til:
– Verden er også et veldig mye tryggere sted om vi ikke hadde hatt FN. De som etablerte FN, ønsker først og fremst å hindre en ny verdenskrig. De som skrev under pakten, hadde gjerne opplevd både 1. og 2. verdenskrig, og man ville se en slik krig mellom stater igjen. Det har FN i all hovedsak lykkes med. Det har nesten ikke vært krig mellom stater siden 1945. Det vi ser i Ukraina, er ett av få eksempler på det, sier Eide.
– På grunn av FN er det veldig mange kriger og konflikter som ikke skjedde. Det er ingen tvil om at den arenaen som vi ikke hadde på samme måte før 2. verdenskrig, har virket.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
