– Jeg føler meg tvunget til å slutte i jobben min, fordi jeg ikke har råd til å ha det sånn.
Det forteller Ann-Mari Lofthus, postdoktor ved Høgskolen Innlandet på Elverum. Hun er en av mange som rammes av 24-månedersregelen for pendlerfradrag, som ble innført i 2020.
Fordi hun bor såpass langt fra arbeidsstedet, har hun hatt pendlerfradrag, og kunne bo i nærheten av jobben. Men fra og med skatteåret 2023, falt denne rettigheten bort. Dermed må hun enten flytte nærmere arbeidsplassen på Høgskolen Innlandet, si opp jobben, eller betale pendlerkostnadene selv – noe hun ikke har råd til.
– Det føles urettferdig, sier hun.
– En stor belastning
Ann-Mari Lofthus bor på Kongsberg. Der har hun samboer, barn, barnebarn og foreldre med omsorgsbehov. Til arbeidsplassen på Elverum er det 220 kilometer én vei.
– Med 440 kilometer reise tur retur arbeidsplassen, har det bare vært mulig med pendlerfradraget. Tidligere hadde jeg pendlerleilighet på Elverum som jeg solgte under koronaen.
I 2021 gikk hun inn i postdoktoratet, og underviser 25 prosent av tiden. De dagene må hun være fysisk til stede på arbeidsplassen, og bor på hotell for å få kabalen til å gå opp.
– Hvis man vil ha fast jobb som akademiker, kan man ikke være kresen. I tillegg tok jeg jobben ved Høgskolen Innlandet fordi jeg fulgte regjeringens oppfordring i den gangen, om å ta jobb borte fra hjemmet ute i distriktet. Da føles det enda mer urimelig å ikke få kompensasjon noen år etter, forteller hun.
– Det oppleves som en konsekvens av vinglete politikk. De har blant annet opprettet lærested på Nesna og ulike tilbud i Hallingdal for å sikre jobb i distriktene, men vi ser allerede nå utfordringen Høgskolen Innlandet har til å få søkere til ulike stillinger.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
---
Pendlerfradrag
- Dersom du på grunn av ditt arbeid må overnatte utenfor hjemmet ditt, kan du ha krav på fradrag for de ekstra kostnadene du har hatt til kost, losji og besøksreiser.
- Det er en forutsetning at det er en ekstra kostnad og at den ikke er dekket av arbeidsgiveren din.
- Som pendler har du fradragsrett for merkostnader til kost (mat og drikke) når pendlerboligen ikke har kokemuligheter, og i maksimalt 24 måneder regnet fra det tidspunktet du først ble gitt fradrag for merkostnadene.
- Tidsbegrensningen på 24 måneder gjelder også for losji, noe som betyr at fradragsretten for kost og losji stopper etter 24 måneder, regnet fra det tidspunktet fradraget først gis.
- Reglene om maksimalt 24 måneder med fradrag hadde virkning fra og med inntektsåret 2020. Tidsbegrensningen på 24 måneder beregnes fra 1. januar 2018, slik at bortfallet av fradragsretten først skjedde fra 1. januar 2020.
- Skifter du kommune for både arbeidssted og pendlerbolig, kan fradrag gis i en ny 24-månedersperiode.
Kilde: Skatteetaten
---
Fikk stor baksmell
For i 2018 kom forslaget som senere skulle by på store problemer for Lofthus. Regjeringen ville innføre en 24-måneders begrensning på skattefradraget som pendlere får over skatteseddelen. Forslaget ble vedtatt, og kom i effekt i 2020.
For Lofthus ble derfor skatteoppgjøret i år en baksmell på flere titusen fordi hun ikke fikk fradrag for de nærmere 150.000 kronene hun har hatt i utgifter til pendlingen, forteller hun.
Å flytte til arbeidsstedet er heller ikke en reell løsning, ettersom samboeren har jobb på Kongsberg – i tillegg til at de ikke ønsker å flytte fra familien sin. Dermed er det eneste alternativet for Ann-Mari å dekke kostnadene selv.
– Satsene for reisefradrag er økt, veier det opp for at de andre fradragene faller bort?
– Ikke i det hele tatt. Jeg har rett og slett ikke råd til å fortsette i stillingen min. Konsekvensen av denne politikken er derfor at jeg må slutte, sier hun.
– Og det er fortvilende, for det er en stilling jeg trives i, med en arbeidsgiver som jeg synes er god. Det er stort trøkk i det akademiske arbeidsmarkedet, og som forsker har jeg opparbeidet meg et nettverk av forskere, praksis og informanter. Det vil være en stor belastning å skulle starte på nytt et annet sted.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Ulogisk
Rolf Lothe er fagsjef i Skattebetalerforeningen, redaktør for tidsskriftet Skattenytt og ansvarlig for Skattebetalerforeningens skattefaglige synspunkter.
Han mener 24-månedersregelen ikke er logisk.
– Innstrammingene sier at hvis man har pendlet mer enn 24 måneder, så er det en tanke om at man bør flytte til pendlerstedet. For å få fradrag utover det, må man flytte både bosted og arbeidssted. Det er lite praktisk, sier Lothe.
– Det som kan være praktisk, er regelen om at arbeidsgiver kan dekke pendlerkostnadene. Dette får du i så fall skattefritt, og det er uten begrensning i tid. Således er dette en bedre løsning, enn å få fradraget som kun dekker 22 prosent av utgiftene.
– Hvor mange arbeidsgivere i distriktet tror du har råd til å dekke de ansatte sine pendlerkostnader?
– Det er kanskje de færreste.
Lothe sier han forstår bestemmelsen er inngripende på folks liv.
– Vi har vært kritiske til innføringen av 24-månedersregelen som begrenser fradragsretten. Vi mener at pendlerkostnader bør gi fradragsrett fordi det er kostnader som har tilknytning til lønnsinntekten.
Lothe mener at å måtte ha en pendlerleilighet er en kostnad knyttet til å ha jobb langt unna hjemmet.
Skatteeksperten mener regelverket ikke helt gir mening, når pendlerfradraget strammes inn med bakgrunn i at kostnaden er privat - samtidig som arbeidsgiver kan dekke kostnadene skattefritt.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
---
Reisefradrag
- Hvis du krever kun avstandsfradrag etter kilometersats, kan du i 2023 få et maksimalt fradrag på kr 97 000. Fradraget må reduseres med bunnfradraget på kr 14 400, det gir et maksimalt fradrag på kr 82 600.
- Fradraget beregnes etter reiseavstand og en gitt sats. Satsen for 2023 er kr 1,70 pr. kilometer, uansett reiselengde i året. Beløpet kan være forhåndsutfylt ut fra opplysningene på fjorårets skattemelding. Du skal føre fradraget i skattemeldingen din.
- Bunnfradraget skal opp med 300 kroner til 15.250 for skatteåret 2024. Det er mindre enn den forventede prisveksten.
- Øvre grense økes fra 97.000 til 100.880 kroner, og kilometersatsen økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner.
- Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) uavhengig av dine virkelige utgifter eller hvilket kommunikasjonsmiddel du bruker. Fradraget beregnes etter korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted etter sats.
Kilde: Skatteetaten / NTB
---
– Et urimelig standpunkt
Dagsavisen har bedt Finansdepartementet om en kommentar til saken. De har foreløpig ikke kommet tilbake til oss.
Men vi har fått innsikt i hva departementet svarte Ann-Mari Lofthus på hennes henvendelser.
For den 30. april og 6. mai i år sendte Ann-Mari Lofthus henvendelser til Finansdepartementet, der hun ba om tilbakemelding på hvilken begrunnelse som lå bak innføring av tidsbegrensning på retten til fradrag for merkostnader til kost og losji på pendleropphold.
Den 7. oktober fikk hun svar.
Der skriver de blant annet at «Departementet anser det rimelig med en viss tid til tilpasning av boforhold når skattyter på grunn av arbeidet pådras merutgifter til bolig mv. Når det over tid er stabilitet i arbeidsforholdet ved at arbeidet ikke krever at en stadig må flytte til en ny bolig, er det mindre grunnlag for fradrag for merutgifter til losji.»
Videre mener de at «Når arbeidsstedet er stabilt, bør det således etter en tid ikke lenger være fradragsrett for utgifter til kost og losji. Det vil også være tilfeller der det er rimelig at fradragsretten gjenoppstår etter at perioden med fradrag for kost og losji er over. Dette kan for eksempel gjelde der skattyter mister arbeidet og igjen må flytte for å finne nytt arbeid eller må flytte med arbeidsgiver til et nytt sted som krever at pendlerbostedet på det tidligere arbeidsstedet ikke kan opprettholdes. (…)»
– Hva tenker du om departementet sitt svar, om at fradraget faller bort fordi arbeidssituasjonen anses som stabil?
– Jeg synes det er et helt urimelig standpunkt, sier Lofthus.
– Ikke bare skal man eventuelt måtte flytte eller bytte jobb. Men jeg frykter det også fører til ustabile kollegium, når man etter to år taper penger på å pendle.
– Hva tenker du konsekvensen er for arbeidslivet i distriktene?
– Det vil ikke være lett å få arbeidstakere, så sant man skal tvinges til å flytte etter to år, sier Lofthus.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
Les portrett av Einar Selvik: – Jeg er opptatt av å ikke klatre i trær som ikke har røtter (+)
