Halvparten bruker hjemmekontor

Til sammenligning jobbet 18 prosent av oss på hjemmekontor minst én dag i uka før pandemien.

Det viser YS’ arbeidslivsbarometer, som legges fram førstkommende tirsdag under Arendalsuka (se fakta).

Samtidig svarer over en fjerdedel (27 prosent) at de jobber hjemmefra enten daglig eller flere dager i uken.

Mange fordeler

Fra hyttekontoret i Nissedal forteller Janicke Aasgrav, som til daglig jobber hos Telenor i Skien, at selv om hun foretrekker å jobbe fra kontoret er det mange fordeler med å kunne jobbe hjemmefra eller fra hytta en gang iblant.

– Hvis man er litt småsyk en dag, men ikke syk nok til å ta en fraværsdag, kan det være lettere å jobbe hjemmefra. Og for oss med barn som skal på fotballtreninger eller andre steder, kan det være fint å jobbe hjemmefra for å få familiekabalen til å gå litt lettere opp, sier Aasgrav.

Hun merker en tydelig forskjell mellom før og etter pandemien i bruk av hjemmekontor blant sine kollegaer i Telenor.

– Før pandemien var det veldig få tilfeller av hjemmekontor. Nå er det veldig mange som benytter seg av det, og Telenor har kommet med løsningen «smidig dag». Det betyr at vi har muligheten til hjemmekontor to dager i uka, mens tre dager i uka må vi være på kontoret, sier Aasgrav.

Selv liker hun aller best å møte opp på kontoret og gjøre jobben sin derfra.

– På kontoret kan du møte kollegaer, diskutere saker og utveksle kunnskap. I en bedrift som Telenor skjer det store endringer hele tiden, og det er viktig å få ting med seg, sier hun.

Aasgrav, som også er tillitsvalgt for Negotia, peker også på noen mulige fallgruver ved utstrakt bruk av hjemmekontor. For eksempel at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Hun sier hun selv har tatt seg i å svare på e-poster eller gjøre annet arbeid utenfor arbeidstid, rett og slett fordi hjemmekontoret er så nært.

Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)

Motivasjon og helse

Utenfor Kongsvinger sitter Roger Rønning også på hjemmekontor. Han er konserntillitsvalgt for Negotia i Telenor, og har egentlig kontor på Fornebu. Men med nesten 2 timer i reisevei til kontoret blir det utstrakt bruk av hjemmekontor for Rønning.

– Det skjedde noe under koronaen. Før det hadde jeg 100 hotellovernattinger i året. Nå har jeg kanskje halvparten av det, forteller Rønning.

Han ser først og fremst oppsider ved at folk har muligheten til å jobbe hjemmefra.

– Man får jo styre mer av sin egen hverdag. Min erfaring er at de fleste faktisk jobber bedre om de får styre arbeidsdagen sin selv i stedet for å bli styrt. Mitt syn er at ansatte får bedre motivasjon av å kunne bestemme selv om de vil jobbe hjemmefra eller reise på kontoret. Og i perioder kan det være fint å kunne styre når i løpet av et døgn du skal jobbe, i stedet for å måtte jobbe fra 8–16 hver dag, som det var i gamle dager. Alternativet kan gå utover motivasjon og helse, sier han.

Rønning er tydelig på at han mener fordelene ved hjemmekontor er langt flere enn ulempene. Samtidig sier han at det også finnes enkelte fallgruver ved å jobbe hjemmefra.

---

---

– For noen kan jobblivet og privatlivet krasje litt. Det gjør at noen i perioder nok jobber mer enn de burde, noe som igjen kan gå utover helsa. De ivrigste kan til og med brenne seg ut og bli syke, sier han.

Rønning forteller at i Telenor er hjemmekontor har blitt svært populært blant de ansatte etter pandemien.

– Under koronaen ble vi jo tvunget til hjemmekontor, og ledelsen var veldig bekymret for hvordan det kom til å gå. Men det viste seg å fungere veldig bra. Det er en ordning som ikke blir misbrukt, og det er overraskende få konflikter mellom ledelsen og de ansatte om bruken av hjemmekontor, sier Han til Dagsavisen.

– De eneste konfliktene jeg har vært borti er at det fortsatt er noen ledere som ønsker å ha folk til stede på jobb. De ønsker å skape et arbeidsmiljø, og at kolleger skal snakke sammen. Mens noen ansatte, særlig de med lang reisevei, nok ønsker å få lov til å ha noe mer hjemmekontor, sier den tillitsvalgte.

Les også: Oslo-jenter i vinden: – Folk trenger å gråte litt (+)

Verdien av et godt arbeidsmiljø

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ser også både fordeler og ulemper med hjemmekontor.

– For mange er hverdagen et krevende puslespill der fritidsaktiviteter og relasjonen til familiemedlemmer og venner skal finne sin plass. Hjemmekontor/fjernarbeid kan redusere stresset i hverdagen ved å gjøre arbeidsdagen mer fleksibel, men dette må skje under forutsigbare rammer og avtaleverk, utformet i et samspill mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, sier han.

For eksempel peker han på at utstrakt bruk av hjemmekontor øker risikoen for at grensene mellom fritid og arbeidstid blir visket ut.

– PC og annen teknologi er lett tilgjengelig, noe som skaper en fare for at jobben «invaderer» hjem og fritid. Det må ikke bli sånn at aksepten for å sende mailer og delegere arbeidsoppgaver utover kvelden øker. Alle arbeidstakere må ha muligheten til å koble av fra arbeidet, og en rett til arbeidsfri fritid, sier han.

Han ber også folk ikke glemme verdien av det å møtes daglig og skape gode sosiale arbeidsmiljø.

– Dette er vanskelig å ivareta når mange sitter på hjemmekontor. De daglige møtene tilrettelegger for den uformelle flyten av taus kunnskap som bidrar til kompetanseoverføring og forsterker gruppearbeid. Dette er spesielt viktig for unge arbeidstakere og nyutdannede. Reglene for hjemmekontor må derfor ses i sammenheng med behovene til ikke bare de ansatte, men også virksomhetens mål, sier Skjæggerud.

Les også: Opptøyer i Storbritannia: – Sinne og aggresjon som har ventet på å få utløp (+)

Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)