Søndag tok rundt 700 mennesker til gatene i den britiske byen Rotherham og samlet seg utenfor hotellet Holiday Inn Express. Deretter skal flere maskerte demonstranter ha forsøkt å sette fyr på hotellet, som for tiden huser asylsøkere, skriver The Guardian.
– Få dem ut, ropte flere i folkemassen. Noen hadde det engelske flagget over skuldrene, ifølge avisen.
På et tidspunkt virket det som om flere av demonstrantene skulle storme hotellet, før politiet grep inn. Det var lignende scener i byen Tamworth senere på dagen, hvor enda et hotell i samme kjede ble forsøkt satt fyr på. Dette hotellet huser også asylsøkere.
– Folk på hotellet fryktet for sitt liv, det var veldig skummelt, sa Shabnam Shabir til The Guardian.
Hun hadde i likhet med flere andre møtt opp for å delta i en motdemonstrasjon utenfor hotellet i Rotherham.
Britenes statsminister Keir Starmer kalte inn til krisemøte mandag. Etter møtet ble det klart at politiet får flere nye verktøy i møte med demonstrantene.
– Vi skal ha en stående hær med spesialiserte politibetjenter, slik at vi har nok til å håndtere dette, fortalte Starmer til mediene etter krisemøtet, ifølge Sky News.
Ryktespredning på sosiale medier
Urolighetene i Rotherham og Tamworth er bare de siste i rekken av flere voldelige opptøyer som har spredd seg over hele Storbritannia den siste uken. Volden startet etter at tre barn ble drept og flere skadet i et knivangrep i byen Southport forrige uke. En 17 år gammel gutt ble pågrepet og siktet for drap og drapsforsøk etter angrepet. Motivet er så langt ikke kjent.
Kort tid etter ble det spredd desinformasjon på sosiale medier om bakgrunnen hans. Til tross for at den siktede er født i Cardiff i Wales og oppvokst i England, ble det spredd rykter om at han var en asylsøker som nylig hadde kommet til Storbritannia med båt, skriver The Guardian.
Det var i etterkant av disse ryktene at opptøyene brøt ut over hele landet. Det ventes også en rekke nye opptøyer de kommende dagene, hvor deltakere oppfordres til å ta med seg engelske flagg. Politiet legger mye av skylden for volden på tilhengere av den antiislamistiske ytre høyre-organisasjonen EDL (English Defense League), skriver NTB.
– Misnøyen ligger og ulmer i disse gruppene. Vi ser det overalt i Europa, i Tyskland, Frankrike og nå Storbritannia. Det er flere høyreekstreme og fascistiske bevegelser som har oppstått som en reaksjon på innvandring til Europa de siste årene.
Det sier Storbritannia-ekspert og førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, Erik Mustad, til Dagsavisen.
– Knivstikkingen i Southport framprovoserer kanskje opptøyene, men det ligger mye annet bak, fortsetter han.
– Storbritannia preges av store sosiale forskjeller, og det er flere menn i arbeiderklassen som nå får utløp for frustrasjonen de føler over sin egen situasjon ved å delta i voldelige opptøyer, sier Mustad.
Les også: De konservatives nederlag, skandale for skandale (+)
– Vi vil ha landet vårt tilbake
Det er ikke bare desinformasjon om gjerningsmannen i Southport som framprovoserer vold. En kvinne som møtte opp for å delta i opptøyene utenfor hotellet i Rotherham med partneren og barnet sitt, skal også ha hørt rykter om asylsøkerne som bor på hotellet.
– Vi er her fordi vi vil ha landet vårt tilbake. Dette hotellet skulle være for kvinner og barn, men det er fullt av menn. Jeg har hørt at de angriper kvinner også, sa kvinnen til The Guardian.
Kvinnen påsto også at hun hadde sett asylsøkere med machete som gjorde narr av det engelske flagget. Ifølge The Guardian var det ingen de snakket med som hadde sett dette.
– Dette er resultatet av sinne og aggresjon i befolkningen som har ventet på å få utløp. Tragedien i Southport ga spillerom for rykter, som igjen ga et argument for å komme ut for å slåss, sier Storbritannia-ekspert og førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, til Dagsavisen.
– Det finnes mange som er villige til å delta i dette. Det vi ser nå er en slags sovende subkultur, men når det finnes noe å samle seg rundt er de mange nok til å være veldig farlige.
Les også: Starmer gir håp for en ny giv - dette må han løse først (+)
Største opptøyene på 13 år
I løpet av helgen har det vært voldelige opptøyer i Rotherham, Tamworth, Manchester, Hull, Liverpool, Bristol, Blackpool og Belfast, ifølge The Independent. Demonstrantene skal ha knust vinduer, satt fyr på biler og kastet stein mot politiet. Flere skal ha ropt rasistiske kommentarer mot politiet, ifølge avisen.
– Jeg er ikke overrasket over volden, men omfanget. Det tror jeg statsministeren, regjeringen og hele Storbritannias befolkning også er, sier Bratberg.
Rundt 150 demonstranter er pågrepet som følge av vold i løpet av helgen, skriver The Independent.
– Det som egentlig er en enkelthendelse blir noe større. Problemet for folk blir det flerkulturelle samfunnet, innvandring og bortfallet av det samfunnet folk kjenner seg igjen i. Da er man på hjemmebane for ytre høyre, sier Bratberg.
Les også: Kalles «kjedelig»: Dette er Storbritannias nye statsminister
Stor misnøye
Storbritannia har lenge vært preget av omfattende politisk misnøye. Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan flere briter var lei av 14 år med konservativ ledelse under Toryene, som var preget av skandaler og kontroversiell politikk.
– «Nasty Tories»-oppfatningen blir bare sterkere og sterkere, og kommer igjen og igjen. De har ingen skrupler når det kommer til å kutte skattene og la de fattige i stikken, sa Storbritannia-ekspert Erik Mustad til Dagsavisen da.
Under partiets regjeringstid har forskjellene mellom rik og fattig økt, og ventelistene i helsevesenet har vokst. I en undersøkelse fra juni i år kom det fram at nesten 30 prosent av befolkningen mente at landets tilstand var «svært dårlig» for øyeblikket. Om lag 50 prosent mente at den var «ganske dårlig», ifølge The Guardian.
Les også: Det siste verden trenger nå er en global finanskrise (+)
Skjer med jevne mellomrom
Mustad forteller at opptøyene vi ser nå på ingen måte er noe nytt.
– Vi vet historisk at dette skjer med jevne mellomrom. I 2011 og 2002 var det også store opptøyer over hele landet. Grupper som er mot innvandring, muslimer og det flerkulturelle samfunnet venter på en anledning når som helst. De er hvite, unge mennesker – ofte menn – som bruker dette til en mulighet til å spre frykt, hat, uro og ustabilitet. Dette har vi sett før, det er ikke unikt.
De som blir en del av ytre høyre er ofte marginaliserte grupper, ifølge Mustad.
– De er fra vanskeligstilte områder og arbeiderklassemiljøer hvor det er høy arbeidsledighet. De føler politikerne ikke ser dem, og at innvandrere får flere rettigheter enn dem.
De som deltar i opptøyene deler ikke nødvendigvis tankegods med ultrakonservative organisasjoner som English Defence League, men bruker muligheten til å få utløp for misnøye.
– Mange hiver seg på for å spre hat og frykt, og sende et signal til toppen om misnøye, sier Mustad.
Les også: Bruker tusenvis på skolestart: – Vil så inderlig at barnet skal passe inn (+)
Ny statsminister
Tidligere i sommer vant arbeiderpartiet Labour valget i Storbritannia, og partileder Keir Starmer ble utnevnt til ny statsminister.
Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan Storbritannias økonomi har fått flere skudd for baugen i årene etter den økonomiske krisa som rammet i 2007-2009. Deriblant konsekvensene av beslutningen om å forlate EU etter brexit-avstemningen i 2016, koronapandemien og deretter 2022 med økende priser på energi og mat i tiden etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. I valgprogrammet sitt lover Labour endring med en plan for å «kickstarte økonomisk vekst».
En knapp måned etter at Starmer offisielt tok over som statsminister i Storbritannia, står han nå overfor de største opptøyene landet har sett siden 2011, ifølge AFP.
Statsministeren må sørge for både umiddelbare og langsiktige tiltak for å få bukt med ytre høyre-grupperingene i Storbritannia, ifølge Øivind Bratberg.
– Det første Starmers regjering må gjøre er å få situasjonen under kontroll, og bruke de virkemidlene som trengs. Langsiktig må man gjenopprette tillit.
Ifølge Bratberg er innvandringspolitikken noe av det Labour må ta tak i først om man skal roe situasjonen.
– Det kommer til å bli en vanskelig jobb.
Les også: Blodrøde børstall verden over (+)
Kontroversiell innvandringspolitikk
Det har vært stor misnøye rundt innvandringspolitikken i Storbritannia de siste årene. Både Bratberg og Mustad tror det konservative partiet har noe av skylden.
– Toryene har kjørt en helt feilslått innvandringspolitikk, hvor de har hatt en gapende kontrast mellom retorikk og praksis. De har gått svært hardt ut mot innvandring i uttalelsene sine, samtidig som de har ført en fullstendig ineffektiv politikk for å faktisk bremse innvandringen til Storbritannia, sier Bratberg.
Mustad mener tomme løfter fra det konservative partiet også har ført til frustrasjon.
– Boris Johnsons regjering lovet å lette på de økonomiske problemene til de fattigste via den politiske planen “Levelling Up”. Men de pengene kom aldri fram til dem som trengte det mest, sier han.
Han tror manglende tiltak fra regjeringens side har ført til at flere føler at den politiske eliten har sviktet dem. Det politiske systemet i Storbritannia, hvor Labour og Toryene dominerer, fører til at alternative partier som mange kanskje heller stemmer på ikke får regjeringsmakt, ifølge Mustad.
– Flere som stemte på det nye partiet til Nigel Farage, Reform, er muligens frustrert over at partiet ikke får mer makt. Når folk ikke får politisk utløp, så leter flere etter tegn på konspirasjon. Flere får en sterk følelse av utrygghet.
Peker på brutte løfter
Mustad sier seg enig i at den foregående innvandringspolitikken har ført til mer innvandringsskepsis i den britiske befolkningen.
– Toryene har bidratt til disse holdningene med politikken de har ført de siste 14 årene. Det henger også sammen med at mange hvite briter har misforstått hva asylsøkere får av ulike velferdsordninger når de kommer til landet.
Han tror det er en stor feiloppfatning blant dem som nå deltar i opptøyene om at politikerne bruker opp penger på velferdsordninger for asylsøkere istedenfor å bedre situasjonen i marginaliserte områder i Storbritannia.
– Mengden med asylsøkere som kom over kanalen eksploderte etter brexit. De konservative lovet at brexit skulle sørge for det motsatte, men det har de altså ikke klart, forteller Mustad.
Les også: Skogbrann herjer i California: – Ikke sjans til å slukke
– Helt dysfunksjonelt
Den kontroversielle planen om å sende flyktninger som kom til Storbritannia «ulovlig» etter 2022 til Rwanda var en stor feilprioritering av ressurser, ifølge Bratberg.
– Det er absurd hvor mye politisk energi som gikk inn i Rwanda-planen istedenfor å sørge for en utlendingsforvaltning som fungerer. Det var helt dysfunksjonelt, og planen løste jo ingenting.
Labour la Rwanda-planen på is så fort de tok over makten. Og Bratberg tror altså innvandringspolitikken er noe av det første den nye regjeringen må løse for å få roet situasjonen i Storbritannia.
Les også: Republikanske senatorer bekymret for Trumps sikkerhetspolitikk (+)
Kommer til å ebbe ut
Både innenriksminister Yvette Cooper og statsminister Starmer var raske til å fordømme de voldelige opptøyene den siste uka. Starmer har uttalt at «ytre høyre-bøllene» som deltar i opptøyene vil bli møtt med arrestasjoner og «lovens fulle tyngde», ifølge The Independent.
Ifølge Mustad har den britiske regjeringen håndtert situasjonen bra så langt, og tror flere kommer til å bli arrestert i ettertid.
– Her må regjeringen holdet hjertet varmt og hodet kaldt, så dør nok protestene snart ut.
Bratberg tror også at situasjonen kommer til å roe seg.
– Jeg tror opptøyene vil ebbe ut ganske snart. Det er sterke motkrefter til ytre høyre både i sivilsamfunnet og fra regjeringens side.
Både Starmer og Cooper har gitt uttrykk for at de holder selskapene bak de sosiale mediene som ble brukt til å spre desinformasjon om gjerningsmannen i Southport ansvarlig, ifølge BBC.
– Det blir nok en diskusjon om regulering av sosiale medier etter dette. Det har jo vært en utløsende faktor. Det er en kamp som er verdt å ta, sier Bratberg.
Les også: «Stjernelaget» skal senke Donald Trump: – De beste i bransjen (+)
Les også: Uro rundt Trumps «nummer to»:– Trodde ikke det var mulig (+)
Les også: Saras foreldre løy for 23 år siden. Nå vil UDI sende datteren ut av Norge
