Starmer gir håp for en ny giv - dette må han løse først

---

Valget i Storbritannia

• Britene skal velge representanter til Parlamentet 4. juli.
• Det britiske arbeiderpartiet, Labour Party, ligger an til en overveldende valgseier.
• De konservative, Toryene, har sittet med makta siden 2010.
• Denne perioden har de konservative hatt fem statsministere, tre av dem bare i løpet av de siste fem årene.
• Valget er preget av at landet lenge har vært i en økonomisk krise, og det er spenning knyttet til valgdeltakelsen.

---

Det ligger an til en overlegen valgseier for britiske Labour, landets arbeiderparti.

– Jeg har vært i London hvert valg siden 1997 og ha aldri opplevd at så mange rister på hodet, sier Storbritannia-ekspert Erik Mustad.

Siden de konservatives siste valgseier i 2019 har skandalene kommet på løpende bånd, med alt fra smittevern-lovbrudd, utroskap og habilitetsspørsmål som utgangspunkt for overskriftene. Politikerforakten vokser for hver dag som går.

Mens sirkuset har gått sin gang i Downing Street og House of Commons, har mange briter måttet gjøre drastiske endringer for å holde hodet over vannet i en synkende økonomi.

Med Labour sitt slående flertall på meningsmålingene, er det ett spørsmål som gjenstår: Kan Storbritannia reddes?

Les også: Kunsten å være Odd: – Jeg har aldri vært inne i varmen

«Nasty Tories»

Med mindre det kommer et jordskjelv mot siste innspurt, tror Storbritannia-ekspert Erik Mustad at de konservative er sjanseløse mot Labours Keir Starmer.

Mustad er førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, men nå er han på plass i London for å følge det britiske valget.

Det er først og fremst politikerforakten han utpeker som en av de utløsende årsakene for Toryenes første valgnederlag på 14 år. Veksten av hatet mot de konservative, som nærmest har gjort uttrykket «Tory» (en som stemmer konservativt) til et skjellsord, har spredd seg over hele landet.

– «Nasty Tories»-oppfatningen blir bare sterkere og sterkere, og kommer igjen og igjen. De har ingen skrupler med å kutte skattene og la de fattige i stikken, sier Mustad.

Han har inntrykk av at de gjentatte skandalene hos landets politikere har ført til et større skille mellom politikerne og befolkningen, og opplever at folket nærmest ler av dem. I tillegg sitter han igjen med en formening om at mange heller ikke vet at det er valg, da de ikke bryr seg om politikk lenger.

– Du kan jo bare begynne med den lange lista av skandaler. Det er rart at disse oppegående folka ikke kan se at de støter velgerne fra seg, sier Mustad.

De konservatives nyligste skandale oppsto da det ble kjent at statsministerens privatsekretær, Craig Williams, hadde satt et veddemål på valgdagens dato, som på dette tidspunktet var konfidensiell informasjon.

Les også: Flere eldre homofile er redd for diskriminering: – Er fortsatt tabu

Er Starmer britenes store redning?

Man har ikke nødvendigvis sett de store overskriftene om Labours statsministerkandidat. I alle fall ikke ennå.

Det britiske arbeiderpartiets lave profil er noe Mustad tror skyldes at de ikke vil gå for hardt ut, slik at de ikke binder seg til løfter de ikke kan holde.

– De sitter i båten og venter på at de konservative skal synke, sier han.

Mustad peker på at Starmer likevel skiller seg ut blant dagens regjerende politikere, og gir håp for en ny begynnelse – en reset – i landet.

– Keir Starmer setter landet foran egen kultur og egen interesse. Alle håper litt på en ny giv. Vi er jo på slutten av en æra med 14 år med det konservative partiet.

De siste målingene viser at over 14 millioner briter, som tilsvarer mer enn én fjerdedel av befolkningen, lever i fattigdom. Dette vil si at de er del av en husstand hvis samlede inntekt er minst 60 prosent lavere enn landets medianinntekt i et gitt år.

I år tilsvarer dette like under 4.700 kroner i uka, før betaling av bokostnader.

I et intervju med The Guardian kommer Starmer selv med denne uttalelsen:

– Håpet har blitt sparket ut av mange mennesker. De har blitt lovt mange ting som ikke har skjedd, og det fører til besvikelse. Det er nærmest en generell oppfatning om at nesten alt er ødelagt og at vi går baklengs som et land. Det er veldig nedslående.

– De har også måttet være vitne til en egoistisk og selvforsterkende politikk fra Westminster … Jeg er ikke overrasket over at folk føler seg misfornøyd med eller fraværende fra politikken. Men vi må gjenopprette den.

Les også: Dette bør du vite om valget i Frankrike

Brexit og arbeiderklassen

Ifølge Mustad er den utviklingen vi ser i det politiske klimaet i Storbritannia, typisk for siste innspurt av en lang politisk periode. Han peker på at det samme skjedde i 1997, da Labours Tony Blair gjorde rent bord under valget.

Men én ting gjør at denne begynnelsen kan bli veldig annerledes.

– I 1997 var de Konservative dominert av skandaler sånn som nå, men da var det gode økonomiske tider og alt pekte oppover. Det gjør det ikke nå, sier Mustad.

Samtidig tror han at det kan være en samling i bunnen etter 24 ustabile år i det nye århundret. Fortsatt gjenstår det å se om de siste årene med ustabilitet vil være nok for å få folk til valglokalene.

– Sånn som meningsmålingene ser ut, peker det mot en overlegen Labour-seier, men det er spenning rundt valgdeltakelsen, sier Mustad, som peker på politikerforakt og manglende tillit hos de folkevalgte.

Da det nå også er mange unge kandidater som stiller til valg, er det et håp om at dette kan bidra til å trekke enda flere unge velgere. I tillegg er det slik at flere nå trolig kommer til å stemme Labour med det formål å stemme anti-konservativt.

Lovordene om hva brexit ville gjøre for arbeiderklassen, gjorde at mange som normalt ville stemt Labour under forrige valg, vendte seg mot de konservative. Dette gjelder også «den røde veggen» i nord og i The Midlands, som historisk har vært arbeiderparti-velgere.

– Det var brexit som gjorde at Boris Johnson vant i 2019 og brøyt den røde veggen. De kommer til å gå tilbake til å stemme Labour, sier Mustad.

Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør

Mye å rydde opp i

Som Mustad sier, ligger det en stor jobb foran dette årets valgvinnere, uavhengig av om det blir fem nye år med konservativt styre, eller en ny giv for landet.

YouGov sine undersøkelser viser at hele 73 prosent av befolkningen er misfornøyde med dagens regjering, og at bare 12 prosent er fornøyde.

Andre undersøkelser, tidligere presentert av The Guardian, viser at nesten 30 prosent av befolkningen mener at landets tilstand er «svært dårlig» for øyeblikket, mens om lag 50 prosent mener den er «ganske dårlig».

De siste årene har landet også blitt rammet av en rekke streiker, særlig innenfor industri- og transportnæringen.

– Hva slags Storbritannia er det valgvinneren tar over?

– Et Storbritannia med enormt mange utfordringer, starter Mustad, og konstaterer at en endring ikke vil komme over natta, men kan ta mange år.

– De offentlige tjenestene og å stabilisere økonomien vil først bli prioritert. Det trengs lærere, og man må redusere ventelista i helsevesenet. Det er kanskje de to største utfordringene, spesielt når de har lovt at de ikke vil øke skattene.

Mustad peker også på at det er viktig å få industrien på beina igjen, samtidig som man må få flere i jobb og ta tak i minstelønna så mange steder som mulig. Konsekvensene etter brexit og korona må også løses opp i.

– Det har tært på samfunnet, og forskjellene er større enn noen gang. De nederst på rangstigen føler det er lang veg opp til politikerne, sier eksperten, som føler seg trygg på at de siste årene har vært spikeren i kista for en ny konservativ periode.

Les også: Ytre høyre-parti vokser raskt i Storbritannia

Les også: Rekordmange migrantbåter til Storbritannia til tross for Sunaks løfte om båtstans

Les også: Valget i Frankrike: – Klovner i kamp