1. mai markeres i dag, som seg hør og bør, over hele landet. Arbeiderbevegelsens kvinner og menn samles på gater og torg for å være sammen, og for å vise samhold og styrke. 1. mai er en av årets viktigste dager, der bevegelsen som skal ha mye av æren for at Norge er et land der begrepene «frihet, likhet og brorskap» faktisk betyr noe også i hverdagen, feirer seg selv og styrker kampgløden. Alle skal ha rett på brød og roser.
Den norske arbeiderbevegelsen ser sterk ut våren 2025. LO har over én million medlemmer, Arbeiderpartiet ligger høyt på meningsmålingene og det ligger an til rødgrønt flertall drøye fire måneder før valget. Det betyr likevel flere hull i rustningen. Organisasjonsgraden i arbeidslivet står på stedet hvil – og er kritisk lav i flere viktige sektorer. Det er bare noen måneder siden Arbeiderpartiet var helt i kne og partilederen var moden for utskiftning. Kastene er brå i verden anno 2025.
Vi har fortsatt mye å kjempe for på arbeiderbevegelsens store dag.
Samtidig ser vi et råkjør fra borgerlig side mot det skattefinansierte norske fellesskapsprosjektet. Laksebransjen organiserte påkostede kampanjer mot innføring av grunnrenteskatt på laks, for å ta et eksempel. Skatteflyktningene til Sveits er et annet. Kampen om samfunnsutviklingen er på langt nær over her hjemme.
1. mai og arbeiderbevegelsen har alltid hatt et internasjonalt perspektiv. Om vi ser oss rundt i verden, er skyene langt mørkere enn på den norske vårhimmelen. Ytre høyre fosser fram i Europa, USA står i fare for å synke ned i den autokratiske gjørma under Donald Trump, og en mektig oligarkklasse, ofte med astronomiske inntekter fra en uregulert teknologisektor, er i ferd med å løsrive seg fra resten av samfunnet.
Les også: Eggum hadde ikke nødvendig tillit
Symptomatisk for situasjonen er at Elon Musk, verdens rikeste mann og rådgiver og offentlige utgifter-bøddel for Donald Trump, står i en langvarig konflikt med den svenske arbeiderbevegelsen over noe å basalt som retten til en tariffavtale. De rike og mektige driver klassekamp ovenfra, og truer med å brenne ned verden slik vi kjenner den på veien. Det skjer mot et bakteppe av krigen i Ukraina og katastrofen i Gaza.
Vi har fortsatt mye å kjempe for på arbeiderbevegelsens store dag. Det er bare å knytte nevene og synge høyt. Gratulerer med dagen, kamerater!
* Teksten i ingressen er hentet fra «Frihetens forpost» av Arne Paasche Aasen.
Les også: Er vi i ferd med å glemme Gaza?
