Verden

Dette bør du vite om valget i Frankrike

President Emmanuel Macron taper terreng i et politisk landskap han kritiseres for selv å ha skapt. Nå råder det stor usikkerhet i Frankrike før valgets andre runde.

– Det som er spennende er de velgerne som ikke har stemt på noen av disse kandidatene i første runde, og hva de kommer til å stemme på nå. Det er ikke helt åpenbart.

Det sier Marte Mangset, Frankrike-ekspert og førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Tidligere i juni overrasket Frankrikes president Emmanuel Macron med å oppløse nasjonalforsamlingen og utløse nyvalg, etter at ytre høyre gikk kraftig fram i EU-valget.

Helga som var ble første valgomgang holdt i Frankrike. Der gikk nettopp ytre høyre, med partiet Nasjonal samling (RN) rett til topps.

Fire venstresidepartier stablet på to dager sammen en valgallianse for å kjempe mot RNs posisjonsbygging. Nå venter en nervepirrende uke med taktikk og frontbygging i Frankrike, før det hele avgjøres i valgrunde nummer to den 7. juli.

Valgsystemet som tradisjonelt sikrer høyere oppslutning rundt de sterkeste partiene, kan nå føre til nettopp det Macron prøver å forhindre. Skal planen for å holde stand mot RN lykkes, er de avhengige av at store deler av velgermassen stemmer utradisjonelt. Det er det ingen garanti for.

Den franske presidenten Emmanuel Macron ankommer et valglokale for å stemme ved første delvalg, søndag 30. juni.

Hvorfor to valgrunder?

– Frankrike har et system som skal sikre at de får en sterkere oppslutning og konsentrasjon rundt de sterkeste partiene, sier Marte Mangset.

I første valgrunde kan man stemme på alle de franske partiene. I andre runde kan man bare stemme på de partiene som fikk over 12,5 prosent av stemmene.

Dette systemet skiller seg fra det vi er vant med fra det norske, men innsnevringen av antall partier anses for å være en fordel, forteller Mangset.

– Med sterkere konsentrasjon, får partiene mer styringsdyktighet. Dette er knytta til historiske erfaringer fra den fjerde republikken (det politiske regimet i Frankrike mellom 1946 og 1958, red.anm.), hvor de syntes det ble mye vingling. Med det nye systemet, kan det skapes mer stabilitet.

Tradisjonelt sett har man etter første valgrunde sittet igjen med én blokk fra hver side.

– Men så har partilandskapet altså endra seg mye. Nå har de ytre høyre, en sentrumsblokk og en venstrekoalisjon. I det øyeblikket du har tre stykker, så fungerer ikke det systemet helt lenger. Det blir et spill med hvem som eventuelt skal trekke seg så det bare blir én felles kandidat mot Nasjonal samling, sier Mangset.

Macrons parti mislyktes i å sikre et rent flertall i nasjonalforsamlingen etter valget i 2022. Det betyr at de har måttet søke støtte fra enten høyre- eller venstresida.

Marine Le Pen, kandidat for Nasjonal samling (RN), møtte pressen etter første delvalg 30. juni. Hun hadde all grunn til å være fornøyd, med en foreløpig oppslutning på 36 prosent.

Les også: Ytre høyre sikter mot makt i Frankrike: – Mange er i tvil

Felles front mot RN

Ifølge BBC var det ingen åpenbar grunn til at Macron skulle holde dette valget, men etter RNs brakvalg i EU-valget sa Macron at det var «den mest ansvarlige løsningen».

Etter valget har den franske presidenten jobbet hardt for å hanke inn støtte til egen valgallianse. I etterkant sa Frankrikes statsminister, Gabriel Attal, at:

– Ikke en eneste stemme må gå til Nasjonal samling. Det som står på spill er klart, Nasjonal samling må ikke få absolutt flertall.

Uavhengig av hva som utløste Macrons beslutning, ser det ut til at utfallet blir langt fra det han håpet på. Per nå ligger RN best an, etter å ha fått 36 prosent i første valgomgang, etterfulgt av venstrealliansen med 29 prosent, og Macrons blokk med 19,5 prosent. 66,7 prosent av franskmennene stemte ved valget i helga. Det er den høyeste valgdeltakelsen i første valgomgang siden 1997.

– Nå er det rekordmange steder hvor det er tre kandidater igjen. Nasjonal samling er på første, så bytter det på hvorvidt det er Macrons sentrumsblokk eller venstrealliansen som er på andre og tredje, sier Mangset.

Macron og venstrealliansen ser ut til å ha en felles taktikk for å holde RN utenfor, men den er på ingen måte skrevet i stein, sier hun.

– Venstrealliansen sa med en gang at der hvor de havner på tredjeplass, vil de trekke seg, sånn at det i praksis blir to kandidater. Alt for å unngå Nasjonal samling. Macrons gjeng har derimot vært mer tvetydige. De har sagt at de trekker seg der de er nummer tre, med mindre det er LFI (ytre venstre-partiet Det ukuelige Frankrike, red.anm.) som kandidat for venstrealliansen.

Venstrealliansen Nouveau Front populaire (NFP) består først og fremst av fire partier: La France insoumise (LFI – Det ukuelige Frankrike), Sosialistpartiet (PS), Les Écologistes og det franske kommunistpartiet. Her taler Jean-Luc Melenchon, leder av LFI, under en protest mot Nasjonal samling (RN).

Det blir dermed et spill med høy risiko for Macron, som uansett utfall, vil bli sittende som president ut sin periode.

– Det er mange som har stemt tradisjonelt høyre, som kanskje nå egentlig ville stemt Macron. Men hvis alternativet er venstrealliansen, er det ikke så sikkert at de velger bort Nasjonal samling. Det er heller ikke sikkert at alle innad i Macrons gjeng vil stemme på venstrealliansen. Det er ganske mye usikkerhet i uka som kommer nå. Det vil ta noen dager før det blir klarere, sier Mangset.

Les også: Toppmøte: EUs klimapolitikk skal være mer preget av pragmatisme

Kritiseres for venstre-utspill

I et tidligere intervju med Dagsavisen, sa Franck Orban, Frankrike-kjenner og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, at presidentens mål med beslutningen om nyvalg var å splitte høyre- og venstresida samtidig.

Macrons håp var å presse venstresida ved at de ulike partiene ikke skulle rekke å bli enige om et felles program. For høyre og ytre høyre handlet det om å skape usikkerhet om partier ville alliere seg med Nasjonal samling eller ikke, sa Orban.

– Det skjedde ikke. Det som overrasket til og med Macron var at de fire venstresidepartiene som vanligvis er uenige om det aller meste, lagde en valgallianse på to dager. Hvorfor det? Jo, fordi de oppfattet faren for at Nasjonal samling skulle få makta som enda viktigere enn uenighetene de opplever seg imellom.

Marte Mangset sier det uansett er usikkert om venstrealliansen og sentrumsblokken vil klare å holde stand mot et stadig voksende RN. Det kan Macron ha lagt opp til selv, mener hun.

– Noe av det viktigste som har skjedd i dette valget, er at Macron har bidratt veldig sterkt til å normalisere ytre høyre, ved å sette opp ytre høyre og ytre venstre som «like ille». Han sier ikke at nasjonal samling er noe ekstremt, utenfor systemet, også er de andre folk man kan være mer eller mindre uenig i. Han sier at ytre venstre og høyre er like ille, og så er de rasjonelle i midten. Ved å si det trekker han egentlig ytre høyre inn i debatten på en måte. Og regner man på det, blir det ikke nok stemmer mot ytre høyre til å sikre at man holder dem utenfor.

Også Franck Orban har koblet Nasjonal samlings framvekst til Macrons retorikk mot venstresida.

– I forsøk på å demonisere venstresida har han normalisert Nasjonal samling i større grad. Når venstresida framstilles som en større trussel for demokratiet i Frankrike, da bidrar han til å normalisere og avdemonisere Nasjonal samling. Partiet har tatt grep og polert budskapet, men dette er en løk du skreller. Nå ser vi bare utsida. Det er først når du nærmer deg kjernen i løken at du forstår hva slags framtid du får.

Les også: Brakvalg for Nasjonal samling i Frankrike – ytre venstre hakk i hæl

Les også: Ytre høyre i Østerrike danner ny allianse med ungarske Fidesz

Mer fra Dagsavisen