Anneke Dapper-Skaaning er psykolog, spesialist på demensområdet og forfatter. Hun forteller Dagsavisen om en historie fra en hjemmehjelper i København, som opplevde at et eldre ektepar forsøkte å skjule sin legning når han var på besøk.
Det var først når ekteparet fikk vite at hjemmesykepleieren selv var homofil, at de forklarte at de var redd for hva folk ville syntes og derfor hadde forsøkt å skjule at de var gift for hjemmehjelpen.
Flere eldre skeive er frykter diskriminering i eldreomsorgen. Nå etterspør Nasjonalforeningen for folkehelsen og FRI Oslo & Viken bedre tilrettelegging for mangfold i sektoren.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Demens gir særlige utfordringer
Spesielt for eldre med demens kan det oppstå vanskeligheter på sykehjemmet.
– Demens gir noen særlige utfordringer for skeive som vi mener samfunnet må bli mye bedre til å møte, sier Marianne Gulli, leder i Fri Oslo & Viken.
– Fra våre medlemmer hører vi om eldre LHBT-personer som opplever et behov for å skjule legningen sin når de kommer på sykehjem eller er i kontakt med de kommunale helse- og omsorgstjenestene av frykt for å oppleve diskriminering.
Mina Gerhardsen, tidligere generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener også det er for mange historier om at eldre homofile går tilbake i skapet fordi de er redde for diskriminering eller ikke får hjelp til å huske at de lever åpent.
– Skapet er ikke et godt sted å være, sier hun.
Les også: «Eksplosjoner i hjertet» sikter mot hjerteroten
Mennesket først
Det er et krav at helsepersonell skal yte personsentrert omsorg, hvilket ifølge Dapper-Skaaning er en tilnærming til pasienter og brukere hvor man ser mennesket i sin helhet før sykdommen.
– I personsentrert omsorg er relasjonen mellom en person med demens og mennesket som må hjelpe viktig, forklarer hun.
– Det er en tanke om at vi må gjøre oss fortjent til å få lov å hjelpe et annet menneske. Mennesker med en demenssykdom er ikke alltid klar over at de er syke, og de kan bli lei seg hvis de blir konfrontert med noe de ikke evner. Derfor må vi oppbygge en tillitsfull relasjon, og ha fokus på hvem en person er som menneske, ikke bare sykdommen.
Seksuell legning er en naturlig del av et menneskes livshistorie og selvforståelse, derfor bør det også være en del av den personsentrerte omsorgen, ifølge Dapper-Skaaning.
I tillegg pålegger likestillingsplikten offentlige myndigheter, inkludert kommuner, å jobbe aktivt, systematisk og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag, forklarer avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haugd til Dagsavisen.
– Å sikre at de som jobber i tjenestene har riktig og nødvendig kompetanse er et tverrsektorielt ansvar, skriver hun.
Ifølge Gerhardsen er det altså ikke loven som er problemet.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Der det butter er kompetanse og manglende bevissthet om mangfold. Siden dette har vært et problem over tid bør temaet komme bedre fram i nasjonale faglige retningslinjer, blant annet i nasjonal faglig retningslinje om demens.
Brannslukkingsarbeid
Hanna Christophersen jobber i Skeiv Kunnskap, som er FRI Oslo & Vikens fagavdeling. Hun har siden 2019 jobbet med kompetanseheving, spesielt rettet mot ansatte i Oslo kommune i forlengelse av kommunens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold fra 2015.
De reiser rundt til sykehjem, seniorsentre og hjemmetjenester hvor de holder foredrag og workshops om hvordan man kan skape mer inkluderende tjenester og trygge arbeidsmiljø.
– Vi opplever en endring i de møtene vi har med ansatte når vi jobber over tid. Det har pågått en generell samfunnsendring og det er også en større grad av bevissthet om seksualitet i tjenesten. Kjønnsmangfold begynner å bli mer kjent, men det er noe folk mangler mye kunnskap om og har behov for å bli mer trygg på.
Selv om Christophersen opplever at kursene har en effekt, mener hun fortsatt ikke at de alene er nok til å skape en inkluderende eldreomsorg.
– Dette er på en måte brannslukkingsarbeid. Det er kompetanse som jeg tenker man burde fått gjennom utdanningen. I tillegg vil det være folk som er ferdigutdannet for mange år siden som ikke har fått noe kunnskap om dette. Da må man sørge for å ha gode etterutdanninger.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Vanskelig å prioritere
Det er ifølge Christophersen viktig at myndighetene blir tydeligere på hva oppdraget er for helseforetakene og kommunene.
– Det er gode retningslinjer, men man trenger ekstra kunnskap for å praktisere dette i møte med ulike minoritetsgrupper.
Det er en utfordring at eldreomsorgen er preget av turnusarbeid, lavere stillingsprosenter og utskiftning.
Samtidig er det strenge krav om å holde seg oppdatert på ulike medisinske fagfelt, noe som tar tid.
– Det kan være vanskelig å prioritere og ta seg tid til denne kompetansehevingen. Man må skape forutsetninger i eldreomsorgen til faktisk å kunne ta ut folk til kurs. Det er en stor utfordring, sier Christophersen.
Fortiden blir viktig
Mange LHBT-personer har en annen familie enn den klassiske kjernefamilien.
– Noen har vært gjennom brudd med sin biologiske familie, det er mange som lever alene og mange som ikke har barn. Det gjør at det kan være færre pårørende å mobilisere når sykdommen rammer, sier Gerhardsen.
Når man i tillegg har demens og kan glemme nået, blir fortiden veldig viktig, forklarer Dapper-Skaaning. Homofili ble avkriminalisert i 1972 og fjernet fra diagnoseregisteret i 1977.
– Veldig mange mennesker med demenssykdom går tilbake i livshistorien sin. Så de går tilbake i den tiden hvor det var feil eller straffbart å være homofil, hvor man måtte skjule seg selv, sier Dapper-Skaaning.
Videre forklarer psykologen at det er en generell oppfattelse at eldre mennesker ikke har en seksualitet.
– Ofte begynner vi først å snakke om seksualitet i forbindelse med demens når det oppstår problemer. Mye helsepersonell vet heller ikke helt hva de skal gjøre med brukernes behov. Hvis man da både er eldre, har en demenssykdom og er skeiv blir det da enda vanskeligere. Det er fortsatt mange tabu på dette området.
Ønsker å jobbe videre
– Nasjonalt har det vært handlingsplaner og strategier på kjønn og seksualitetsmangfold i mer enn 10 år. Kompetanse om kjønn og seksualitet hos ansatte i offentlige tjenester har vært et sentralt målområde. Handlingsplanene omfatter hele den skeive befolkningen, også personer med demens, skriver Helsedirektoratets avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.
De ser også at kommuner har begynt å lage lokale handlingsplaner på kjønn og seksualitet, blant annet Oslo og Bergen, hvor opplæring og økt kompetanse omtales som et sentralt innsatsområde, og omsorgstjenester og tjenester for eldre ifølge Haug også er spesifikt omtalt.
– Samtidig vet vi at kunnskap om kjønn og seksualitet i varierende grad er omtalt i de konkrete emne- og studieplanene, blant annet synliggjort i en kartlegging gjennomført av OsloMet.
Neste gjennomgang av demensretningslinjene er planlagt i 2025. Det kan da vurderes om andre grupper bør omtales tydeligere, som for eksempel skeive.
– Helsedirektoratet har råd og anbefalinger innenfor mangfold i eldreomsorgen, men Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at dette ikke er nok. Er Helsedirektoratet enig eller uenig i dette?
– Kjønn og seksualitetsmangfold er viktig å jobbe med, også innenfor eldreomsorgen. Slik det er for andre aldersgrupper. Dette ønsker Helsedirektoratet å jobbe videre med, svarer Haug.
---
Kommunene har tilgang til flere ressurser og verktøy for å jobbe med kjønn og seksualitet i tjenester til eldre:
- Nasjonal senter for aldring og helse har utarbeidet et temahefte om Seksualitet og demens – ALDRING OG HELSE – Nasjonalt senter
- Aldring og helse har også publisert Veier til inkluderende eldreomsorg – Skeive perspektiv. Utgivelsen er et samarbeid mellom Fri OA/Skeiv Kunnskap og Senter for fagutvikling og forskning, Sykehjemsetaten, Oslo kommune
- Tiltakspakke demens er tatt i bruk i mange kommuner. Denne peker på flere aktuelle verktøy å ta i bruk, herunder Fagressurs om skeive og demens | FRI Oslo og Akershus (friosloviken.no)
Kilde: Helsedirektoratet
---
Den ene journalisten i denne saken kjenner Dapper-Skaaning, men har ikke gjort intervjuet med henne.
