Politiet har en nettpatrulje i hvert distrikt, som tar imot tips, driver opplysningsarbeid og utfører politiarbeid på internett. Men tross uniform og tittel, har politiet ofte bare samme muligheter til å anmelde et oppslag på sosiale medier som en 16-åring.
– Mange tror at politiet kan fjerne ting fra internett, men det kan vi ikke. Vi har også lover og regler å forholde oss til, og det er ikke vi som eier eller har ansvar for visse sosiale medier. Det er tilbyderne selv, sier Anne Katrin Storveen Oppegaard, avsnittsleder for nettpatruljen i Oslo.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) møtte mandag politiets nettpatrulje og Medietilsynet i politihuset på Grønland. Statsrådene slo i mai alarm om barn og unges bruk av sosiale medier.
– Ulike sosiale medieplattformer samarbeider veldig dårlig med politiet, noen ikke i det hele tatt og andre litt bedre. Det gjør også at politiet av og til har begrensede virkemidler. Det viser alvoret i at når barna er til stede på de plattformene, så er de ofte veldig ubeskyttet og det er det vi må ta tak i, sier Toppe til Dagsavisen.
– Politiet gjør en stor innsats, men det er vanskelig for dem å beskytte alle. Vi er nødt til å få til en endring, for barn blir ikke beskyttet, og det kan være skadelig for deres helse og utvikling.
Lovløse tilstander
Barn blir stadig yngre når de får mobil for første gang. En smarttelefon i hånden er hurtigruten til sosiale medier.
Nesten halvparten av niåringene bruker sosiale medier, selv om den nedre aldersgrensen er 13 år. Et tema på møtet var aldersverifisering, noe regjeringen har sett på, men som skaper utfordringer med hensyn til personvern.
Nettoperatørene fra nettpatruljen ser mye av det som foregår på nettet, og får mange meldinger fra foreldre som er bekymret for hva barna deres blir utsatt for, forteller Oppegaard.
– Vi er også bekymret når vi ser hva som foregår på nettet, og de lovløse tilstandene som er der ute, sier hun.
På nettet kan barna bli eksponert for vold, selvskading, pornografi og narkotikahandel, i tillegg til mobbing og trakassering, noe som kan føre til skolevegring, psykisk uhelse og skoleangst.
Forskjellen i hvordan ulike plattformer samarbeider med politiet, er noe Nordtun vil ta med seg videre.
– Det må jo få konsekvenser når de ikke samarbeider med norsk politi. Det beveger seg kanskje over i et annet saksfelt, men det er interessant å merke seg at det er andre typer straffemuligheter for andre typer firmaer, for andre typer kriminalitet, sier hun.
Toppe legger til at det alltid er viktig med informasjon, uavhengig av andre regulatoriske tiltak som aldersgrense og aldersverifisering.
– Det må ut til alle barn, unge og foreldre, at hvis du deler et bilde som du ikke har spurt om tillatelse til, så er det faktisk straffbart. Er det en app som ikke samarbeider med politiet, så må foreldrene få vite om det, slår hun fast.
Nettoperatørene
Alexander og Elida, som vil omtales med fornavn, har begge vært nettoperatører i nettpatruljen i rundt ett år.
De opplever at bildedeling og mobbing på ulike sosiale medier blant barn og unge er et fenomen av stort omfang.
– Man henger hverandre ut på typiske «expose»-kontoer, hvor formålet med kontoene er å skape støy eller henge ut enkeltpersoner. Det kan være at de deler alt fra intime bilder til at man skaper en situasjon ved å legge ut tekst eller lage en kontekst rundt noe som ikke har skjedd i virkeligheten, sier Alexander.
Elida legger til at trender som de typisk ser i jobben sin, er et resultat av en stor bildedelingskultur blant barn og ungdom.
– At de kanskje ønsker å dele videoer for å vise at de har vært et sted til riktig tid, ifølge dem, at de har sett en slåsskamp eller at de har sett videoen av slåsskampen, sier hun.
Nettpatruljen jobber daglig med toveiskommunikasjon med publikum. De har sine egne kanaler på Facebook, Instagram og Snapchat.
– Da har publikum mulighet til å kontakte politiet om de lurer på noe, trenger råd og veiledning, eller ønsker å tipse politiet om straffbare forhold som har skjedd, enten fysisk i verden eller på nettet. Vi gir ofte råd og veiledning om hva de kan velge å gjøre videre etter at vi har fått informasjonen. Eller også er det tips om straffbare forhold, som politiet eller nettpatruljen da velger å anmelde, forklarer Alexander.
– I tillegg driver vi med foredrag ute på skoler eller digitalt. Og så patruljerer vi på nett og ser på trender og fenomener som rører seg, sier Elida.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Bondefanget
Politiet sier at de ikke greier å stanse delingen godt nok. I tillegg er det utfordringer med brukerne under 15 år, altså den kriminelle lavalderen.
Avsnittsleder Anne Katrin Storveen Oppegaard mener at tilbyderne bør ta en stor del av ansvaret for hva som legges ut på plattformene deres, og at de i større grad bør samarbeide med ulike myndigheter.
– Barna forstår ikke konsekvensene av hvordan de bruker disse appene, og det er der vi må inn og hjelpe og belyse. Nettpatruljen jobber forebyggende på nett med folkeopplysning, sier hun og fortsetter:
– Men vi ser at vi blir bondefanget når vi går ut og forteller at man ikke skal dele for eksempel voldsvideoer, som er imot norsk lov, når noen medier er under annen lovgivning.
I tillegg forklarer Alexander at politiets tilstedeværelse på nettet skaper en forventning om at politiet da også kan gjøre noe.
– Når barn og unge kommer til oss med eksempelvis å bli hengt ut på TikTok, så forventer de også at politiet kan fjerne det når de er enkelt tilgjengelig. I de tilfellene savner vi samarbeidet med tilbyderne. Det er ikke så enkelt for oss å fjerne innhold på nettet som vi kunne ha ønsket, sier han.
– Vi har mulighet til å rapportere, men det er i de fleste tilfeller på lik linje med det enhver annen borger kan gjøre, og det er også varierende resultat i hva tilbyderne selv velger som sin policy. Noen ting kan bryte norsk lov, men ikke tilbydernes retningslinjer for deres egne kanaler.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Regler for plattformer
I februar trådte EUs regelverk «Digital Services Act», eller DSA, i kraft for plattformer med brukere i EU-land.
---
Dette inkluderer:
- Motvirke ulovlig innhold, varer og tjenester ved å gi brukere midler til å flagge slik ulovlig aktivitet.
- Beskytte mindreårige, inkludert et fullstendig forbud mot å målrette mot mindreårige med annonser basert på profilering eller på deres personlige data.
- Gi brukere informasjon om annonser de ser, for eksempel hvorfor annonsene blir vist til dem og hvem som har betalt for annonsen.
- Å forby annonser som er målrettet mot brukere basert på sensitive data, som politisk eller religiøs tro, seksuelle preferanser, osv.
- Gjøre det enklere å sende inn klager og kontakte dem.
Kilde: Europakommisjonen
---
– Mangelen på demokratisk kontroll har gitt plattformene stor makt over både hva slags innhold som publiseres, og hva som blir fjernet. Med DSA blir brukernes rettigheter bedre ivaretatt og de samfunnsmessige risikoene reduseres. Det er på tide at vi får slike reguleringer, sa direktør Mari Velsand i Medietilsynet i februar.
DSA er merket EØS-relevant, men gjelder ikke fra samme tidspunkt i EØS som i EU. Da forordningen trådte i kraft i februar, skrev Medietilsynet at de ønsket en norsk koordinatorrolle:
«Det er foreløpig ikke klart når det nye EU-regelverket blir en del av norsk lov, og det er heller ikke bestemt hvordan oppfølgingen av DSA skal organiseres i Norge. Regjeringen skal utnevne en norsk koordinator for digitale tjenester, som får hovedansvaret for dokumentasjon og oppfølging av brudd på regelverket.»
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
