– Min bekymring er at den enormt omfattende bruken av sosiale medier blant veldig unge barn, er med på å gi dem et dårligere utgangspunkt for å få ei god helse, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til Dagsavisen.
Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun inviterte hun nylig en rekke aktører som jobber med barn og unge til et innspillsmøte for å stake ut ny kurs for bruk av sosiale medier blant barn og unge i Norge.
Et hovedspørsmål er endring av aldersgrensen for bruk av sosiale medier fra dagens 13 år, og muligheten for å differensiere tilgang på ulike plattformer ut fra barnets alder.
Så vel i Norge som internasjonalt pågår også en diskusjon om det bør innføres en effektiv teknisk løsning for å verifisere alder på nett. Hensynet til både personvern og anonymitet kompliserer imidlertid dette bildet.
Les også: 70 er det nye 50
Nødssituasjon
Folkehelseforsker Steinar Krokstad var en av bidragsyterne under samlingen på Trekanten i Oslo.
Han mener behovet for å begrense sosiale mediers negative påvirkning på barn og unges liv, kan sammenlignes med behovet for å innføre en røykelov:
– I realiteten befinner vi oss i en nødssituasjon. Andelen unge og unge voksne som rapporterer om psykiske problemer er doblet sammenlignet med for ti år siden. Vi ser også en generell negativ helseutvikling for ungdom og unge voksne i Norge etter 2012, spesielt hos jenter. Konsekvensene av den negative utviklingen kan tydelig spores både i skolen og helse- og sosialtjenesten.
– I sum er dette dramatisk og vil belaste samfunnet noe enormt på sikt om vi ikke handler raskt, sier Krokstad, som er professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim.
Les også: Min venn søker svar fra miljøer som vil se verden brenne (+)
Globalt utviklingstrekk
– Men er vi sikre på at det er bruken av sosiale medier som har skylden?
– Ja. Det finnes ingen alternativ hypotese. I tid sammenfaller den negative utviklingen med den raske utbredelsen av smarttelefoner og bruk av sosiale medier blant barn og unge, som skjedde mellom 2012–2020. Når en hel befolkning blir påvirket på denne måten snakker vi om store endringer.
– Smarttelefon og nettbrett påvirker alle aspekter ved folks liv på godt og vondt. Men i sum kan vi konkludere med at dette slett ikke har gått bra. Ser vi på forskning fra andre land er dette ikke bare et klart mønster i alle de nordiske landene. Det er også et globalt utviklingstrekk. Ingen andre inngripende forhold enn utbredelsen av sosiale medier har rammet alle land samtidig, sier Steinar Krokstad til Dagsavisen.
Foreldrene trenger mer hjelp og tydelige rammer.
— Kjersti Toppe, barne- og familieminister (Sp)
– Hvor mye vil du si det haster med å ta politiske grep?
– Det haster voldsomt. Dette er et stort folkehelseproblem og et bærekraftsproblem for velferdsstaten vår, sier Krokstad til Dagsavisen.
I vårt naboland har Danmarks statsminister Mette Frederiksen, i en kronikk i Politiken, tatt til orde for å heve aldersgrensen for bruk av sosiale medier fra 13 til 15 år.
«I dag kan du opprette en profil de fleste steder hvis du bare er 13 år. Men når du er 13 år, er du fortsatt et barn. Og vi har sett at risikoen for barn på sosiale medier er for stor», skriver Frederiksen, og viser blant annet til hvor lett barn blir eksponert for vold, overfall og selvmord live.
Les også: Tenk deg når legen sier nei, det fins ikke medisin. Den dagen er her nå (+)
– Ulempene er for store
Verken barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe eller kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil foreløpig røpe om de har planer om å endre aldersgrensen for bruk av sosiale medier fra dagens 13 til 15 år eller eldre.
– Jeg skal ikke forskuttere om det er 13, 14, 15 eller 16 år som er en fornuftig aldersgrense. Men det aller viktigste er at vi faktisk handler og beskytter våre barn og unge. Per i dag ser vi at ulempene ved sosiale medier er for store i forhold til fordelene, sier Kari Nessa Nordtun, som samtidig anerkjenner at sosiale medier har positive sider ved seg.
Barneminister Kjersti Toppe beskriver nå-status slik:
– I stort er det en negativ utvikling i folkehelsa hos barn og unge når det gjelder psykiske lidelser, depresjon og angst. Forskning viser et klart skille rundt 2012 da sosiale medier for alvor inntok barn og unges liv.
– Dette er blitt et folkehelseproblem der forhold i samfunnet kan være premissgivende for hvordan helsa til hvert enkelt individ er, selv om du ikke på individnivå alltid kan dokumentere en direkte sammenheng, sier Kjersti Toppe til Dagsavisen.
Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Vi kan dele kvinner inn i to grupper
– Vi må ha en føre var holdning
Hun understreker at myndighetene har et særlig stort ansvar i saker som angår barn:
– Vi må ha en føre var holdning, og ikke la et «sosialt eksperiment» som bare har kommet inn i livene våre, få fortsette uten at vi retter kritisk søkelys mot hvilke konsekvenser dette har, mener Toppe.
Hun forteller at flere departementer nå er på ballen. Til høsten kommer det ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst.
– Jeg vil også på bakgrunn av møtet i dag ta flere initiativ overfor andre departement på hva vi kan gjøre på kort sikt utover de reglene og rammene som finnes i dag, sier Toppe til Dagsavisen.
Les også: Vi kvinner har jo tatt oss sammen! I årtusener
Klare råd
– Hvilken tidshorisont har dere i spørsmålet om endring av aldersgrense for sosiale medier i Norge?
– Det kommer litt an på hva det er snakk om. Hvis vi snakker om aldersverifisering er det en litt lengre vei å gå, blant annet fordi det reiser spørsmål knyttet til personvernhensyn for befolkningen hvis de må verifisere seg på sosiale medier.
– Men når det gjelder ei aldersgrense kan man jo for eksempel forsterke anbefalinger fra myndighetenes side. Foreldrene trenger mer hjelp og tydelige rammer, noe jeg vet mange føler på. Presset for å tillate barna å bruke sosiale medier er stort, og mange er redd for utestengelse om man sier nei, fremholder Toppe.
Professor Steinar Krokstad mener regjeringen bør iverksette tiltak på ulike nivåer. Her er hans råd:
- Norge bør delta aktivt i et internasjonalt samarbeid om regulering av teknologiindustriens forretningsmodell. «Overvåkingskapitalismen», som har til hensikt å samle personopplysninger for å påvirke atferden vår, bør forbys.
- En generell aldersgrense på 15 år i tillegg til aldersbegrensninger på spesifikt innhold i sosiale medier, må etableres gjennom gode tekniske løsninger.
- I skolen og utdanningssektoren for øvrig må det utarbeides retningslinjer for smart og trygg bruk av digitale verktøy. Bruk og tilgang må vurderes ut fra barnas modenhet og nytteverdi i læringsarbeidet. Det må etableres et sterkere skole-hjem-samarbeid på dette området.
- Det bør gis klare nasjonale råd og anbefalinger om bruk av digitale verktøy både til foreldre og barn, og ikke minst når det bør legges vekk.
- På individnivå skal opplæring i kildekritikk og kunnskap om sosiale medier gjøre barn og unge bedre rustet til å håndtere det som møter dem på sosiale medier.
Les også: Syke er uten inntekt i flere måneder – nå foreslår Rødt-Mímir en kriseløsning (+)
Beskyttelse
På spørsmål om hva hun synes er det viktigste som kom ut av innspillsmøtet, svarer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:
– Det jeg sitter igjen med, er spørsmålet om vi som myndigheter har sovet i timen. Om industrien har fått for stor tilgang på veldig små barns liv og personvern. Det er et legitimt spørsmål å stille om vi har gitt dem nok beskyttelse.
– Tenker du at foreldre generelt er for lite engasjert i barnas bruk av sosiale medier?
– Selvsagt har foreldre mulighet til å bli bedre. Men jeg ser hvor vanskelig det er. Når alle andre har, blir det vanskelig å stå imot. Ingen foreldre ønsker at sitt barn skal stå utenfor. Det er det vi ser. Og det er myndighetene som må ta ansvar slik at industrien ikke får så stort spillerom, sier kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun til Dagsavisen.
Les også: Vil etablere ambulerende voldsteam i Osloskolen
Les også: Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever: Barn går gjennom opptaksprøver
Les også: Kunnskapsministeren om mer læring i barnehagen: – Det skal være plass til lek
