Netanyahu opplyser mandag at han kommer til å fortsette å orientere om spesielt følsomme saker i «et begrenset forum», trolig bestående av fire andre ministre, skriver avisen Haaretz.
Andre saker som har med krigen å gjøre, skal diskuteres i sikkerhetskabinettet, som består av noen flere regjeringsmedlemmer.
– Det er en ganske kritisk situasjon for Israel at krigskabinettet oppløses uten at Gaza-krigen er lagt i bero, men med et kolossalt press på Israel og en uavklart og eskalerende situasjon på fronten mot Hizbollah i nord, sier Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter, til Dagsavisen.
Krigskabinettet
Krigskabinettet ble opprettet umiddelbart etter 7. oktober 2023, og har vært ansvarlig for krigens gang, operasjonelle planer og strategi, forklarer Hellestveit.
Det besto av seks medlemmer fra det israelske politiske sentrum, tre med stemmerett og tre observatører. Det har ifølge Hellestveit vært intern strid i krigskabinettet.
– Blant annet har det vært tidligere rykter om at Netanyahu og Yoav Gallant, forsvarsministeren, nesten ikke har snakket. Det har vært en god del konflikter internt som har sivet ut.
Før 7. oktober var det dype politiske motsetninger i Israel, men disse ble midlertidig lagt til side etter angrepet. Hellestveit sier at oppløsningen av krigskabinettet kan være et tegn på at disse motsetninger tar til igjen, nå som krigen trekker ut.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Høyrefløyen
Krigskabinettet har den siste tiden bestått av Netanyahu og Gallant, samt to observatører fra partiet Shas samt strategiministeren. De ble oppgradert til medlemmer.
Netanyahus beslutning om å oppløse det anses først og fremst som en symbolsk handling. Målet er trolig også å hindre at nye ministre blir med, blant dem Itamar Ben-Gvir, som regnes som høyreekstremist og er Israels nasjonale sikkerhetsminister.
Problemet til Netanyahu er ifølge Hellestveit at de høyreliggende ministrene «sitter med nøkkelen til å skru av våpenleveransene til Israel».
– Det er i stor grad settler-ministrene som har kommet med uttalelser, eller som har politiske målsettinger som verden klart har sagt nei til, blant annet ICJ-prosessen om folkemord, som jo mer eller mindre setter grenser for hva Israels militære har anledning til å gjøre, sier hun.
– Når krigskabinettet oppløses blir Netanyahu sittende med det som i realiteten er et kabinett enda lengre til høyre. Da risikerer han at våpentilgangen til Israel strupes. Det medfører en stor risiko, og betyr at det er noen stengte muligheter.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Trakk seg
Nylig trakk opposisjonsleder Benny Gantz seg fra krigskabinettet etter å ha stilt krav om at Netanyahu måtte legge fram en plan for hva som skal skje med Gazastripen etter krigen. Det har statsministeren ennå ikke gjort.
Gantz’ avgang innebærer at Netanyahu blir enda mer avhengig av de ultranasjonalistiske ministrene for å overleve politisk. Både Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich har truet med å forlate regjeringen hvis Netanyahu inngår en våpenhvile med Hamas.
Også Gadi Eisenkot har trukket seg fra regjeringen. I likhet med Gantz tilhører han opposisjonen.
Det er uklart hva oppløsningen vil bety for den palestinske sivilbefolkningen.
– Evnen til å bringe for eksempel Gaza-krigen i bero, evnen til å legge lokk på situasjonen på Vestbredden, og evnen til å bringe situasjonen i nord inn i et nytt spor, fordrer en enighet i sentrum på israelsk side som krigskabinettet har kunnet besørge, sier Hellestveit.
– Dette er ikke nødvendigvis en god nyhet for noen parter. Og særlig kanskje ikke for den palestinske sivilbefolkningen.
---
Fakta om krigen
- Siden 7. oktober er over 37.000 mennesker drept i israelske angrep på Gazastripen, ifølge helsemyndighetene i det Hamas-styrte området. Mange av dem er barn og andre sivile. Over 84.000 mennesker skal være såret.
- De aller fleste sykehusene på Gazastripen er satt ut av drift som følge av krigen.
- Befolkningen nord på Gazastripen sulter, og ifølge Unicef får ni av ti barn i det palestinske området for lite mat.
- På den okkuperte Vestbredden er flere hundre palestinere drept av israelske soldater og bosettere siden oktober i fjor.
- Om lag 1140 mennesker ble drept da Hamas angrep Israel 7. oktober, blant dem 332 israelske soldater og 57 politifolk. De øvrige var sivile, blant dem 36 barn.
---
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
