Livet er ikke bare dans på roser for oss fleste. En tøff start på barndommen gjorde at Karl Bergstrand (45) fra Karlskrona i Sverige fikk en vanskelig oppvekst.
Å holde på en vanlig jobb ble vanskelig og etter flere forsøk i arbeidslivet som ikke endte slik han ønsket, flyttet han til Norge og takket ja til en ny jobb.
Han ville nå starte på nytt, men det fungerte heller ikke. Møte med Nav gjorde det vanskelig også.
– Når jeg nå ser tilbake til det så kunne jeg gjort ting annerledes. Men akkurat da var jeg i en «survival-modus». Jeg takket ja til alt og ble utbrent, forteller han.
Han fikk etter hvert en stor psykisk knekk og endte opp hos Distriktspsykiatrisk senter (DPS).
– Jeg var på nippet til å gi opp. Men det var der jeg hørte om Fontenehuset, som ble min redning til slutt, forteller han.
Fikk hjelp
Fontenehusene drives av en ideell organisasjon etter en erfarings- og kunnskapsbasert rehabiliteringsmodell som legger vekt på arbeid og relasjoner. Dette lavterskeltilbudet hjelper mennesker som sliter psykisk til å inkludere seg i studie-, arbeids- og samfunnsliv.
– I begynnelsen så kom jeg innom Fontenehuset få ganger, og var der kun i to til tre minutter før jeg dro igjen, forteller han.
Karl hadde på dette tidspunktet fått en utredning som sa at han ikke trolig egnet seg i jobb.
– Jeg trodde jo selv at jeg aldri kommer ut i arbeidslivet igjen. Men det som trakk meg til Fontenehuset var jo håp om å få det bedre sosialt, og ikke bare sitte hjemme med lite nettverk. Bare det å være der blant mange mennesker var en stor oppgave for meg, men litt etter litt klarte jeg å lage meg noen venner. Og en dag spurte en om jeg ville hjelpe til, og da sa jeg ja, forteller han.
Litt etter litt så ble Karl mer og mer komfortabel og fikk lov til å bidra med nye oppgaver. Dette ga han en mestringsfølelse.
– Til slutt var jeg der mer enn de som jobbet der, sier Karl og ler.
Karl fikk støtte fra ansatte og medlemmer fra Fontenehuset, og ble utfordret i flere oppgaver. Til slutt ble han motivert til å begynne på utdanning og ble erfaringskonsulent. Han fikk et jobbtilbud gjennom arbeidsforberedende trening på Fonetenhuset. Jobbtilbudet han fikk var i en omsorgsbolig, men da følte han seg ikke klar så dette ble heller en praksis.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Beste jeg har gjort
– Det er det beste jeg har gjort. I begynnelsen var jeg veldig redd, men heldigvis så hadde jeg med meg verktøy som jeg hadde lært meg på Fontenehuset. Som gjorde at jeg klarte å samhandle med forskjellige type mennesker. Jeg lærte meg å se løsninger på ting og ikke minst gjøre ting på mitt eget tempo. De som har formet meg er Fontenehuset og mine kolleger på omsorgsboligen, forteller han, og legger til at i dag jobber han med personer som er i lignende situasjoner som han var i en gang.
Når han mestret dette fant han selv en ledig deltidsstilling på Finn.no og jobber nå i Oslo kommune sitt FACT-team, som jobber med oppsøkende og helhetlige tjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet, og som ofte også har rusproblemer.
– Dette gir jo meg et driv også. Jeg har gått fra ingenting til å jobbe med det tyngste man kan jobbe med, sier Karl og legger til:
– Første gang jeg fikk lønnen min etter å ha vært hos Nav i flere år, det var en herlig opplevelse. Å få betalt for noe du har gjort daglig, det går ikke an å beskrive det.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Ønsker å unngå unødvendig uføretrygding
Per april 2024 var det 368 900 personer som mottok uføretrygd, ifølge tall fra Nav.
Håvard Paulsen, samfunnskontakt i Fontenehuset Norge sier at de fyller et tomrom mellom helse og arbeidssektorene, som svært få andre gjør. Med god arbeidsrettet rehabilitering hindrer de unødvendig uføretrygding av unge, og støtter flere uføretrygde tilbake til skole og arbeidsliv, mener Paulsen.
– Det mangler tilbud for personer som er for syke til å jobbe. Hva skal pasientene fylle dagene sine med når de er under avklaring? Eller venter i kø på behandling? Og hva med de som ikke kvalifiserer til behandling, men likevel ikke føler seg friske nok til å jobbe? spør han.
Ifølge han trengs det tilbud som kan hjelpe personer som er i vanskelig livssituasjoner.
– Ofte er det slik at noen kan trenge bare en ekstra dytt i riktig retning. Eller rett og slett hjelp med det som hindrer dem til å komme seg i arbeidslivet. Vi gjør ikke disse oppgavene for de, men støtter de på vei. Det trengs flere arenaer der folk kan komme og få hjelp, selv om Nav og psykiatrien gjør en kjempe jobb, så vet vi at det står lange køer utenfor disse tilbudene. Her kan folk komme og bli sett. Hvis psyke folk blir hensatt til ustrukturerte væresteder løper de en risiko for at den psykiske helsen ikke blir bedre, snarere tvert imot, forteller han og poengterer:
– Det finnes selvfølgelig mange som ikke kan jobbe, men vi tror det er flere som kan komme ut i arbeidslivet ved riktig tilrettelegging, sier han.
Paulsen mener at flere kan ha nytte av slike lavterskel tilbud og ikke minst ved riktig tilrettelegging.
– Det er jo sånn at man nå jobber for å få ned deltidsstillinger og heller ønsker heltidsstillinger, og det er jo fint for de som ønsker å jobbe heltid, men samtidig så må man ikke glemme de som hadde fungert i deltidsstillinger også, sier han.
– Jeg vet at det finnes folk som ønsker å være en del av arbeidslivet, men som ikke kan jobbe fulltid, men kan kanskje jobbe 20 prosent, men det finnes dessverre ikke mange slike stillinger, sier Karl.
Både Håvard og Karl ønsker å fremheve viktigheten av å ha arbeidsrettede tilbud som en del av bildet for å øke livskvaliteten for psykisk syke uføre. Dette kan være en effektiv måte å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet på, og de tror det er avgjørende å se til eksisterende tilbud med arbeidsrettet metodikk som har vist resultater over tid.
Nylig i Helsepolitisk barometer 2024, kom det fram at ni av ti mener regjeringen må bruke mer ressurser på psykisk syke uføre.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Stor risiko
Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen har tidligere fortalt til Dagsavisen at halvparten av befolkningen vil oppleve å ha en psykisk lidelse minst én gang i løpet av livet. Og at det derfor er viktig å få på plass en mer tverrfaglig helsetjeneste.
– Vi vet at vi kan hjelpe folk som står på utsiden av arbeidslivet. Du trenger psykisk helsehjelp og arbeidsrettede tiltak samtidig, hvis du skal ha sjans til å komme deg tilbake i arbeid, sa Skard da.
Håvard mener at det er positivt å se at flertallet av befolkningen mener at det bør iverksettes forebyggende tiltak og styrkes psykisk helsehjelp i kommunene.
– Vi støtter denne tankegangen, men syns det er svært viktig å presisere den arbeidsrettede komponenten i bruk av tilbudene i ideell sektor er viktig. Sagt på en annen måte: Hvis psyke folk blir hensatt til ustrukturerte væresteder løper de en risiko for at den psykiske helsen ikke blir bedre, snarere tvert imot, sier han.
Les også: Vil reformere utbetalings-regimet i Nav: – Grovt urettferdig
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer
