BERGEN (Dagsavisen): Det er ikke nok at en mann ble dømt for drapet i 1995, for to år senere ble han frikjent. Det er ikke nok at politiets mistanker også sirklet rundt faren, for han tok sitt eget liv og kan ikke lenger forklare seg. Nå vil Salomeh Shamsabad ha to streker under svaret.
– Hvem drepte mamma? Hvorfor sitter ingen i fengsel for drapet på henne? spør hun.
26. april 1994 var Shamsabad bare 14 år gammel og hastet hjem fra skolen i surt vårvær. Hjemme i Snarveien 6 på Minde reagerte hun på at ytterdøren var ulåst, det samme var døren inn til leiligheten deres. Inne var det helt stille. En gryte sto på komfyren, to kaffekopper på stuebordet, en altandør sto på gløtt. Men det var ingen svar fra moren da hun ropte på henne.
Død i sengen
På soverommet fant hun henne liggende på skrå i sengen. Hodet lå utenfor madrassen. Moren var syk denne dagen, litt forkjølet med feber.
– Jeg tenkte at hun sov, og tok i henne. Men det var ingen reaksjon, så da trodde jeg hun hadde besvimt. Jeg snudde ansiktet hennes mot meg og da mener jeg at jeg så blod som rant fra munnen, forteller Shamsabad.
Panisk ringte 14-åringen først faren, og deretter ambulansen. Da de ba henne legge moren i sideleie og fjerne et tøystykke hun hadde rundt halsen, oppdaget hun det utenkelige.
– Jeg så en rød strek og røde prikker på halsen henne. «Hun har blitt kvalt» husker jeg at jeg sa til ambulansetjenesten i telefonen.
Etter det som føltes som en evighet, kom ambulansene til huset på Minde. Shamsabad husker det slik som at hun satt på bordet i stuen, mens hun hørte ambulansepersonellet forsøkte å få liv i moren igjen.
– Jeg hørte noe sånt som «finner ikke puls, prøv igjen» flere ganger. Mens de tok min mor med seg i ambulansen, hylgren og skalv jeg.
Dømt og frikjent
På Haukeland sykehus fikk hun og faren dødsbudskapet. Sterkt preget fikk hun se sin mor en siste gang.
– Det så ut som hun sov. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til henne at hun måtte våkne. Slutt å tulle, sa jeg.
Samtidig ble det igangsatt full drapsetterforskning hos politiet. Faren kom raskt i søkelyset, men ble sjekket ut av saken da etterforskerne mente han var på jobb da Fahimeh døde.
Les også: Slik avdekket datteren omsorgssvikt mot moren Liv (95)
I stedet begynte de å konsentrere seg om en venn av familien, som hadde hatt ekstra mye kontakt med Fahimeh. At det gikk rykter om et kjærlighetsforhold mellom de to, økte mistanken mot ham. Særlig da Fahimeh skal ha lovet ektemannen å kutte kontakten med vennen bare dager før hun døde. Hypotesen var at han drepte henne da hun ville gjøre det slutt.
Da flere uavhengige vitner hevdet å ha sett mannen på sykkel i nærheten av åstedet på drapsdagen, trodde ikke politiet lenger på hans egen påstand om at han var hjemme på hybelen hele dagen. Det gjorde heller ikke juryen i lagmannsretten året etter, og dømte ham til ni års fengsel for drapet.
Men i 1997 klarte mannens forsvarere Odd og Ivar Drevland å få saken gjenopptatt, blant annet fordi det manglet tekniske bevis, og ny usikkerhet rundt dødstidspunktet. I den nye rettssaken snudde juryen tvert om og frikjente mannen. Senere fikk han tilkjent en erstatning på 2,5 millioner kroner for urettmessig straffeforfølging.
Saken henlagt
Dagen da det ble besluttet at saken skulle gjenopptas, mistet også Shamsabad faren. Han tok sitt eget liv på grunn av gjenopptakelsen. Uten de to hovedmistenkte, gikk ikke politiet videre med etterforskningen etter frifinnelsen, og Riksadvokaten henla saken.
– Det ble tatt en beslutning etter frifinnelsen og vurdert å ikke etterforske ytterligere. Det var ikke informasjon i saken å jobbe videre med, sier politiinspektør Helge Stave i Vest politidistrikt.
Og der står saken i dag. Men den etterlatte datteren har aldri henlagt saken. Snarere tvert imot. Den kverner.
– Hver julaften, nyttårsaften og bursdag sitter jeg og hylgriner. De er årets verste dager, og det blir ikke bedre med årene. Også når jeg besøker graven til mamma er det mye tårer. For mange år siden måtte jeg fjerne alle bilder av foreldrene mine hjemme, jeg klarte det rett og slett ikke mer. Hver kveld gråt jeg mens jeg så på bildet deres på nattbordet, sier Shamsabad.
Hun er villig til å akseptere vonde svar for å lukke det åpne såret.
– Jeg vil bare vite hvem som har gjort dette. Om det så skulle vise seg å være pappa, så er det helt greit. Jeg er ikke ute etter hevn eller å straffe noen, jeg vil bare vite det.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Pengeinnsamling
I 2014 sto hun fram i en større reportasje i Bergens Tidende. Etterpå ringte en privatetterforsker som ville hjelpe henne gratis, forteller hun.
– Han fant ut mye jeg ikke visste, blant annet mente han at jeg kunne legge vekk mistanken mot min far. Men på et tidspunkt kom han ikke lenger.
To uker før 30-årsmarkeringen for morens dødsfall, så Shamsabad en artikkel i lokalavisen Bergensavisen. Den tidligere drapsetterforskeren Kenneth Berg hadde begynt på en ny karriere som privatetterforsker.
– Jeg tok kontakt og spurte om han kunne være interessert i saken. Etter et møte mente han det kunne være gode muligheter for å finne noe, sier hun.
Men hun spurte seg selv om hun ville ha råd til en granskning. Den kunne komme på flere hundre tusen kroner, kanskje så mye som 500.000. Etter råd fra venner og familie opprettet hun en innsamling på Spleis.
– De tror det er mange der ute som har lyst til å hjelpe meg å få svar. Og etter det jeg har hørt er Kenneth Berg en dyktig etterforsker med stor kompetanse og godt nettverk. Om noen kan løse dette er det han, sier folk til meg.
Blanke ark
For Berg var det såkalte Minde-drapet helt ukjent, forteller han til Dagsavisen. Selv var han 16 år på den tiden, og da han startet i bergenspolitiet rundt ti år senere var saken allerede gammel og glemt.
– Men det er like greit at jeg ikke kjente til denne saken, for da har jeg et friere og mer åpent sinn. Det er viktig, sier Berg.
– Når jeg starter arbeidet må jeg være åpen for at det kan være en helt annen person enn den frikjente familievennen og Salomehs far som er gjerningsperson, påpeker han videre.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Tror du saken kan løses?
– Det er viktig å avklare at jeg ikke kan love noe. Det er ingen garantier. Jeg må sette meg inn i saken og se hva som ligger der. Det er en gammel sak, og den har ikke de samme mulighetene som man har med en fersk sak i dag. Det er ikke sikkert alle bevisene er tatt vare på, og alle disse tingene vanskeliggjør arbeidet med saken. Men dette opptar Salomeh veldig mye, og selv om det er vanskelig å si om hun vil få en endelig avklaring og komme videre i livet, så ønsker jeg å prøve å være med og sette et punktum.
Deler av etterforskningsmaterialet ligger lagret i Statsarkivet, men mye tyder på at det ikke finnes fysiske spor som DNA. Shamsabad er også villig til å gå langt for å få løst gåten.
– Om det blir nødvendig så vil jeg si ja til å grave min mor opp. Det er jeg veldig åpen for, sier hun.
– Politiet kan ikke gi svar
Mange ganger har hun fått spørsmålet om hva hun synes om politiets arbeid i saken.
– Jeg har ingen kritikk av hva de gjorde i 1994, men det var ikke riktig å henlegge saken etter frifinnelsen, svarer hun.
Politiinspektør Stave, synes ikke det er en fallitterklæring for politiet at Shamsabad ønsker å engasjere privatetterforsker.
– Nei, det står pårørende fritt til å vurdere selv, det går ikke vi ut og mener noe om. Vi ser med jevne mellomrom at pårørende søker svar som politiet ikke kan gi dem i eldre saker, sier han.
Dagsavisen har forsøkt å få en kommentar fra den frikjente familievennen, men har ikke lykkes. Han ønsker å holde lav profil, og ikke eksponeres mer for dette, ifølge hans forsvarer Odd Drevland.
– Men han har hele tiden villet ha en oppklaring, og vil nok at det skal finnes ut av dette. For avdøde var en venninne av ham, og han var selvfølgelig særdeles lei seg etter dødsfallet. En granskning vil sikkert også omfatte ham, sammen med andre teorier vi la frem. En uoppklart drapssak er svært uheldig, og om den kan bli løst er det helt utmerket, sier Drevland.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
