– Nå må det være kollektivtrafikkens tur

– Vi vet hva som trengs. Langt flere avganger og konkurransedyktige priser – sammen med restriksjoner på bilkjøring i byene, gir flere grønne reiser, mindre bilkjøring og fornøyde reisende. Skal vi lykkes med dette, trenger vi et nasjonalt kollektivløft, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.

– Antallet personbiler her til lands økte fra 2,5 til 2,9 millioner i tiårsperioden 2013-2022, ifølge SSB. Indikerer ikke det at folk flest ikke vil reise kollektivt, men heller nyte friheten som privatbilen innebærer?

– Nei, vi tror det er mulig å forenkle folks liv gjennom å lage enda bedre kollektivtrafikk i årene framover, som gjør at flere ser råd for å la bilen stå. Vi tror heller ikke det gir særlig frihet å bruke privatbil og stampe i kø inn og ut fra byene våre, svarer Grøtting.

Bruker bilen mest

Kollektivtrafikkforeningen er en nasjonal bransjeorganisasjon med Ruter, Skyss, Kolumbus, Brakar, AtB og Jernbanedirektoratet blant sine medlemmer.

Foreningens visjon er å «forenkle menneskers liv», som Grøtting er inne på, ved å «skape stadig bedre muligheter til å bevege seg fritt på en bærekraftig måte.»

Selv om Kollektivtrafikkforeningens medlemmer sørger for at det blir gjennomført flere hundre millioner kollektivreiser årlig, er det ikke slik folk flest kommer seg dit de skal.

50 prosent svarte at bil var det transportmiddelet de brukte mest, i Den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2022.

I tillegg svarte 10 prosent at de som oftest var passasjer i bil.

De resterende 40 prosentene fordelte seg på gange (23 prosent), sykkel (5 prosent) «annet» – inkludert moped og motorsykkel (2 prosent), og kollektivtrafikk (10 prosent) – inkludert både buss, tog, trikk, T-bane, fly, ferje, båt og taxi.

I de store byområdene står kollektivtrafikken til dels sterkere, med Oslo og Akershus som kroneksempelet. 18 prosent reiste mest kollektivt der i 2022, går det fram av en undersøkelse gjennomført av Opinion for Statens vegvesen.

– Hvor store markedsandeler tror dere det er mulig for kollektivtrafikken å komme opp i?

– Vi har store ambisjoner og tror det er mulig å øke markedsandelene til kollektivtrafikk, sykkel og gange betydelig. Det viser erfaringer fra mange steder i Norge, svarer Grøtting.

Kollektivtrafikkforeningen viser til hva som har skjedd i Tromsø, som et ferskt eksempel på dette. Fra 2018 til 2023 var det en kollektivvekst der på 52 prosent, ifølge en rapport fra Troms fylkeskommune og Troms fylkestrafikk. Det pekes på rimelige billetter, høy frekvens og innføring av bompenger i Tromsø i januar 2023, som viktige forklaringer på denne økningen.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Slik er ønskelisten

Mye må endres for at kollektivtrafikken også nasjonalt sett skal kunne øke sin markedsandel kraftig i årene framover, ifølge Kollektivtrafikkforeningen. Dette er de viktigste forutsetningene for å få til en slik utvikling, ifølge foreningen:

• Forutsigbar og økt finansiering til drift og utvidelser av tilbudet.
• Økt framkommelighet for kollektivtrafikken.
• Videreutvikling av kollektivtilbudet med nye delte mobilitetstjenester.
• Restriktive tiltak mot biltrafikken.
• Investeringsmidler til å bygge ut økt skinnegående kapasitet i flere av de største byene.

Kollektivtrafikkforeningen anbefaler også at staten følger opp økte bevilgninger til styrking av kvaliteten og frekvensen på kollektivtilbudet, med øremerkede midler til å redusere billettprisene.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

– En lavthengende frukt

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har varslet en langt mer økonomisk sett nøktern ny Nasjonal transportplan enn den Solbergregjeringen i sin tid la fram, men Grøtting mener at det å likevel satse tungt på kollektivtrafikken vil være verdt pengene.

– Vi mener den økonomiske situasjonen, sammen med klima- og naturkrisa, nettopp viser hvorfor det nå må være kollektivtrafikkens tur, sier Grøtting.

---

Fakta om lekkasjer fra Nasjonal transportplan

• Nasjonal transportplan 2025–2036 blir lagt fram 22. mars 2024. Men mange detaljer kommer alltid fram i forkant.
• Midler til vedlikehold på jernbanen skal økes fra 4,9 milliarder til 6,75 milliarder kroner årlig
• Midler til fornyelse på jernbanen skal økes fra 4 milliarder til 6,5 milliarder kroner i året fram mot 2030, mens i perioden 2031–2035 skal det økes til 9,6 milliarder kroner i året.
• Dobbeltspor på jernbanen mellom Råde og Fredrikstad til 23 milliarder kroner
• Røros- og Solørbanen skal elektrifiseres for rundt 8 milliarder kroner
• Tunnel på E39 mellom Figgjo og Ålgård – Stavanger Aftenblad
• 16 milliarder i frie midler til drift og vedlikehold av fylkesveiene – NRK
• Forlengelse av den planlagte flyplasstunnelen i Tromsø – NRK
• 6 milliarder til E134 Dagslett-E18 i Lier kommune – NRK
• Utbedring og rassikring av E10 i Lofoten, først strekningen Nappstraumen-Å – NRK
• Utbedring av E6 gjennom Sørfold kommune – NRK

---

– Samferdselsministeren sier at vi må bruke den infrastrukturen vi allerede har mer effektivt, og det jo nettopp det vi gjør når vi reiser kollektivt med buss eller bane.

– Det er langt billigere for både enkeltpersoner og samfunnet om vi reiser sammen eller deler på reisemiddelet, i stedet for at alle skal eie en eller flere biler – og politikerne bruker store milliardbeløp til store motorveier.

– For oss er det også et viktig poeng at et kollektivløft bør samordnes med økt bruk av restriktive virkemidler mot privatbil i byene, for eksempel sånn at bussene kommer fram og ikke må stampe i kø.

– Er det noen forbedringer for kollektivtrafikken som kan gjøres uten store økninger i tilskuddene?

– Bedre framkommelighet for buss er en slik lavthengende frukt, svarer Grøtting.

– Mange av storbyene har tatt aktive grep for å omdisponere veiareal til kollektivfelt og sykkelveier. Vi trenger mer av dette på statlige veier, og også en politisk marsjordre om bruke teknologiske løsninger som for eksempel automatisk trafikkontroll for å håndheve kollektivprioriterte gater, og mer bruk av elektroniske skilt som kan endres gjennom dagen.

– Vi vet at det er viktig for de reisende at bussen kommer når den skal, og det gjør også at kollektivselskapene kan kjøre flere avganger i stedet for å bruke tida i bilkø.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Ankepunkter mot kollektiv

Dagsavisen har gjennom årene skrevet mange saker om kollektivtrafikk og hva reisende oppfatter som mangler ved dagens tilbud. Dette er noe av det som nevnes:

• Dyre billetter.
• Vanskelig å kjøpe billetter.
• Reiser tar for lang tid.
• Mange forsinkelser.
• Mange innstilte avganger.
• Overfylte busser og tog hvor det ikke er mulig å få sitteplass.
• For lang tid mellom avgangene.
• Kronglete reiser fordi man må bytte transportmiddel underveis.

– Hvis forslagene til Kollektivtrafikkforeningen vedrørende ny Nasjonal transportplan blir tatt til følge, hvilke av disse ankepunktene mot å reise kollektivt kan da bli forbedret?

– Hvis politikerne imøtekommer våre innspill, er det helt opplagt at vi i årene fremover vil kunne utvikle et langt bedre kollektivtilbud enn i dag, med flere avganger, økt kapasitet, færre forsinkelser, og bedre samordning med andre transporttjenester som bildeling og elsparkesykler, svarer Grøtting.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Omfattende sjåførmangel

– Statens egne fagfolk sier at vi må legge om kursen hvis vi skal nå klima- og bærekraftsmålene som politikerne har bestemt for transportsektoren, fortsetter Grøtting.

– Vårt poeng er at det selvfølgelig er mulig å lage et mye bedre, billigere og mer effektivt transportsystem enn det vi har i dag, og at et nasjonalt kollektivløft er den beste investeringen stortingspolitikerne våre kan gjøre i årene framover.

– Dere ønsker også «samarbeid for økt rekruttering til sjåføryrket». Kan et bedre kollektivtilbud til syvende og sist stå og falle på tilgangen av nye bussjåfører?

– Flere av våre medlemmer merker allerede utfordringer med å ha nok sjåfører til å opprettholde rutetilbudet, svarer Grøtting.

– I årene framover er det mange sjåfører som vil gå av med pensjon, og det er derfor avgjørende at vi lykkes med å rekruttere flere til bransjen. Vi har foreslått at regjeringen i god norsk tradisjon bør lage en nasjonal plan for rekruttering av flere sjåfører, i tett samarbeid med kollektivaktørene og fagforeningene. Vi tror også at en tydelig politisk beskjed om å løfte kollektivtrafikken i årene framover, kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å jobbe i bransjen.

Kollektivtrafikkforeningen har ikke oppdaterte tall på hvor mange sjåfører som nærmer seg pensjonsalderen, får Dagsavisen opplyst. Men foreningen viser til at dette ikke er en særnorsk utfordring, og at det for Europas del er anslått at man vil mange to millioner sjåfører innen 2026.

Regjeringen legger fram sitt forslag Nasjonal transportplan 2025-2036 fredag 22. mars.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse