– Det oppleves nok brutalt når en del av den inntekten du har hatt igjennom året nå blir delvis eller helt borte, skriver Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen på Facebook.
Da strømprisene for alvor gikk i taket i 2021 tok regjeringen og budsjettpartner SV grep. De innførte en midlertidig økt bostøtte på 850 millioner kroner for å hjelpe flere nordmenn gjennom den første vinteren med spinnville strømregninger.
Den ekstra bostøtten har gitt mange med dårlig råd, som minstepensjonister, uføre og andre med lav inntekt en mulighet til å komme seg dyrtida. Seinere ble den midlertidig økte bostøtten utvidet flere ganger, og blant annet til å gjelde hele 2023. Nesten 30.000 flere husstander har de siste årene fått bostøtte som følge av den nye, rausere ordningen.
Regjeringspartiene og SV innførte også i fjor en rausere strømstøtte for husholdninger med lav inntekt som mottar bostøtte på 1500 ekstra kroner i måneden i vintermånedene, uavhengig av deres faktiske strømutgifter.
Tusenvis vil miste støtten
Men da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt før jul var det klart at den midlertidige ordningen var nettopp det, en midlertidig ordning. Fra 1. april i år forsvinner den midlertidige økte bostøtten, og bostøtten går igjen tilbake til å bli beregnet på den gamle måten.
Også den ekstra strømstøtten for bostøttemottakere forsvinner nå. Det skriver Husbanken på sine nettsider.
Når de ordinære satsene trer i kraft igjen, vil inntektsgrensene blir lavere og egenandelen høyere. Det betyr at mange som har fått innvilget bostøtte på grunn av midlertidig økte satser miste retten til bostøtte og få avslag, skrev Husbanken i en pressemelding før jul.
− De som er mest sårbare og får minst utbetalt, har hatt den ekstra støtten gjennom bostøttens forhøyde satser og strømstøtten, sier Thoresen i AAP-aksjonen til Dagsavisen.
Samtidig peker hun på at det i budsjettforliket mellom regjeringen og SV ble det vedtatt at minstesatsene for uføretrygdede, AAP-mottakere og KVP-mottakere økes med opptil 6000 kroner i året fra 1. juli i år.
– Vi vet at vi får en økning i minstesatsen i juli, samtidig som bostøtten går ned og strømstøtten forsvinner, sier Thoresen, og legger til:
– Igjen ser vi at det som er blitt gitt fra en hånd nå skal tas tilbake, og så skal det gis fra en annen hånd i stedet. Hva blir resultatet? Vil de som sliter økonomisk sitte igjen med en fortjeneste eller vil de tape?
Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)
– Gis fra en annen hånd
Nancy Porsanger Anti (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, viser i en e-post til Dagsavisen at den midlertidig lavere egenandelen for bostøttemottakere hele tiden har vært midlertidig. Etter at den første gang ble vedtatt i desember 2021 har den blitt forlenget en rekke ganger.
– Forrige gang Stortinget behandlet dette var i budsjettet for 2024, da ordningen ble forlenget til 1. april. Det vil si at høyere bostøtte og ekstra utbetaling til hjelp for å dekke høye strømutgifter gjelder ut vintersesongen. Det har hele tiden vært klart at dette har vært en midlertidig ordning. Den første utbetalingen etter ordinære regler kommer i mai, sier Anti.
Hun understreker at den ordinære strømstøtten for husholdninger skal fortsette som planlagt.
Thoresen er ikke fornøyd.
– Hvis vi virkelig ble hørt, burde vi ikke hatt bostøtte i det hele tatt, men en ytelse som ga et verdig liv. I dag er det en jakt på penger, på å overleve. Myndighetene våre er redde for at vi litte grann for mye. Vi skal holdes nede i et grep. Vi kjenner på en veldig stor fortvilelse, sier hun.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
Flere fattige nordmenn
Stortingsrepresentant og SVs kommunalpolitiske talsperson Birgit Oline Kjerstad er ikke fornøyd med at mange nordmenn med ekstra dårlig råd vil få enda dårligere råd i tida framover når de mister den ekstra bostøtta.
Vi har vært utålmodige og forsøkt å presse regjeringen for å fikse dette. Dyrtida har ennå ikke sluppet taket. Rentehevingen i desember slår først inn nå, og vi jobber for å finne en løsning sammen med regjeringen, sier Kjerstad.
– Hvorfor prioriterte ikke SV bedre bostøtte i budsjettforhandlingene i desember?
– Det blir feil premiss. Dette er en sak vi har jobbet mye med nå etter jul. Bostøtta er det viktigste raske verktøyet vi har for å hjelpe folk som sliter med boutgiftene. Det stemmer ikke at det ikke har vært viktig for oss, sier SV-politikeren.
Hun sier hun har tatt bostøtte-problematikken opp med regjeringen flere ganger. Neste korsvei bli ved revidert budsjett i mai.
– Tida går fort, og nå er det vanskelige tider for folk, sier Kjerstad.
Selv om strømprisene ikke er like høye som de var på sitt høyeste og inflasjonen skal være på vei nei, er det fortsatt svært mange nordmenn som sliter med å få endene til å møtes.
I februar slo Nav fast at i Norges 12 største kommuner har antallet folk som har bedt om sosialhjelp økt med 13 prosent. Mange av de som har bedt om sosialhjelp går allerede på en ytelse fra Nav, eller har en jobb med lav lønn. Flere trenger også gjeldsrådgivning.
Mange av problemene er knyttet boligsituasjonen, enten ved at utgiftene der man bor blir for høye, eller at det er for dyrt å skaffe seg et sted å bo, ifølge NTB.
Kommunene opplyser at økningen først og fremst skyldes flyktninger fra Ukraina. Siden februar 2022 har 70.900 ukrainere søkt om oppholdstillatelse, og 6600 er registrert i arbeid. Men kommunene sier også at de merker at flere og flere som tidligere har greid seg på ytelser eller lønn, nå søker om sosialhjelp, skrev Klassekampen tidligere i vinter.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
