Donald Trump, som tidligere har omtalt seg selv som et «veldig stabilt geni», havnet altså sist på listen som rangerer amerikanske presidenters renomme og hvor bra de har vært for landet.
Nåværende president Joe Biden havnet på en 14. plass, ifølge listen.
Til tross for at Trump ikke kommer godt ut av undersøkelsen, er han fremdeles republikanernes favorittkandidat. I primærvalgene nyter han ifølge målinger en oppslutning på 76,7 prosent, mens konkurrenten Nikki Haley har 15,6 prosent.
Men hvorfor er spriket så stort mellom selv konservative akademikere og den republikanske grasrota?
– Jeg må nesten si utdanning! Jeg antar det er fordi de vet hva de snakker om. Utdanning og informasjon vil være de viktigste faktorene som skiller en tilfeldig Trump-velger, som gjerne ikke har høyere utdanning, fra en med doktorgrad.
Det sier førsteamanuensis og USA-ekspert Hilde Eliassen Restad ved Oslo Nye Høyskole.
Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)
Spurte statsvitere
Listen er utarbeidet av Brandon Rottinghaus ved universitetet i Houston, Texas, og Justin Vaughn ved Coastal Carolina Universitet i Sør-Carolina.
De har spurt medlemmer av American Political Science Association (APSA), en organisasjon for amerikanske statsvitere både i USA og internasjonalt, om å rangere alle presidentene ut ifra hvor bra de har vært for landet.
Listen har kandidater fra både det republikanske og demokratiske parti på pallplass.
På tredjeplass er George Washington, landets første president. Han er den eneste presidenten som ikke har tilhørt noe parti.
På toppen kommer republikaneren Abraham Lincoln, som på en skala fra 0–100 får en poengsum på 93,87. Lincoln var presidenten som har fått æren for å bli kvitt slaveri som institusjon i USA, da han i 1863 skrev «the emancipation proclamation», på norsk kjent som emansipasjonserklæringen. Denne teksten la grunnlaget for det 13. grunnlovstillegget som kom i 1865. Dette grunnlovstillegget gjorde slaveri i USA ulovlig, men lot døren stå åpen for slavearbeid i forbindelse med straff.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Forakt
Restad tror ikke den amerikanske konservative grasrota har særlig respekt for selv konservative tenkere.
– Det vi ser blant Trump-følgere er jo en generell forakt for alle som ikke er veldig positive til Trump. Og da har det ikke noe å si hvor du kommer fra. I fokusgruppe etter fokusgruppe finner man at med en gang noen sier noe negativt om Trump, så blir den politikeren kategorisert som illojal, sier hun.
Det finnes allikevel institusjoner som stiller seg bak den tidligere presidenten.
– De har prøvd å bli det ideologiske grunnlaget til Trump-bevegelsen. Du har for eksempel The Heritage Foundation, en tenketank i Washington D.C., og Claremont Institute i California. Veldig mye av den tradisjonelle ballasten i det republikanske partiet tilhørte jo dem som ble never-Trumpers. Så det er en litt annen samling folk, sier Restad.
Never-Trumpers er en betegnelse på konservative velgere som mener det er uaktuelt å stille seg bak Donald Trump.
The Heritage Foundation står bak blant annet «Project 2025» – et gedigent prosjekt som tar sikte på å restrukturere hele det amerikanske administrative statsapparatet, med mer. Planen involverer blant annet å gi sparken til opp mot 50 000 statsansatte, skriver PBS.
Planene skremmer mange.
– Vi har et demokrati som er på randen til selvmord, sa Mary Guy, professor i offentlig forvaltning ved universitetet i Colorado Denver, om planene.
Restad er skeptisk til gruppen.
– The Heritage Foundation var en relativt respektert tenketank som har blitt en veldig politisk ideologisk organisasjon. Så de har ikke så stor respekt lenger i det akademiske miljøet, sier hun.
---
Fakta om nominasjonsprosessen i USA
- Presidentvalget i USA finner sted 5. november.
- Demokratenes og Republikanernes presidentkandidater blir valgt på valgmøter og nominasjonsvalg i USAs delstater.
- Den som vinner flest representanter, blir valgt til kandidat på partienes landsmøter til sommeren.
- Republikanernes landsmøte er i juli, mens Demokratene har sitt landsmøte i august.
- På republikansk side stiller Donald Trump og Nikki Haley. Ryan Binkley stiller også, men har marginal oppslutning.
- På demokratisk side stiller sittende president Joe Biden. Han utfordres av Dean Phillips.
- Deretter går det slag i slag, som regel på tirsdag, til alle statene har gjort sine valg i juni. Et stort antall delstater har nominasjonsvalg og valgmøter samtidig på den såkalte supertirsdagen i begynnelsen av mars.
---
Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato
Historisk vanskelig
Restad sier at listen kan være både vanskelig og urettferdig, men at det er flere på listen både republikanere og demokrater kan være enig med ekspertene i.
– Det er nok en del overlapp hvor man plasserer Abraham Lincoln, Franklin D. Roosevelt og George Washington på topp tre, tenker jeg. Også er det nok en god del uenighet om andre type plasseringer, sier hun.
Franklin D. Roosevelt var USAs president under mesteparten av 2. verdenskrig.
– Biden har jo for eksempel ikke støtte nok i meningsmålingene som skulle tilsi at han havner på 14. plass i den målingen her, sier Restad.
Til tross for at Biden ikke gjør det særlig bra på målingene, har han allikevel klart å komme relativt høyt opp på listen.
– Man føler det som skjer i sin egen samtid sterkere, og legger mer vekt på det. Men hvis vi setter det opp mot hva Biden har fått gjort, så skiller han seg ut som en av de mest effektive presidentene, og slik kan man jo forstå det.
Ifølge The Guardian har Trumps presidentperiode hatt en effekt som også har flyttet demokrater som Barack Obama, Bill Clinton og Jimmy Carter høyere på lista, sammenlignet med samme spørsmål stilt i 2015. Obama har for eksempel hoppet fra 16. plass opp til 7. plass fra 2015 til 2024, ifølge listen.
James Buchanan har lenge vært kjent som den dårligste presidenten i amerikansk historie. Buchanan var president før den amerikanske borgerkrigen, og kjempet blant annet i sin tid for å utvide slaveriet i delstaten Kansas.
Restad mener hva som skjer i samtiden har mye å si for hvem som havner hvor på en slik liste.
– Det at han er rangert sist har nok mye med at vi lever i den tiden han har vært president. Det finnes selvfølgelig gode argumenter for at James Buchanan eller Andrew Johnson skulle vært på sisteplass, sier Restad.
Har du sett denne?: «Drypper gift i Putins øre»: – Han bøyer seg ikke for noen
Les også: Ekspert mener Trumps makt øker: – Vi ser en trumpifisering
Les også: Hva om noe skjer med Trump eller Biden? – Helt rasjonelt å diskutere det
