Det skjebnesvangre slagsmålet i Grensen

Tidlig om morgenen, torsdag 23. juli 1846 kom flere reisende med vogner og hester oppover Grensen. Ved vannposten i krysset Grensen og Akersgata oppsto et slagsmål mellom to ulike følger. De ble brakt til Rådstuearresten i Rådhusgata 7. Saken ble omtalt i mange av landets aviser.

Paret Christian Fredriksen og Johanne Lovise Glad, kalt Loa, fortalte at de reiste i Norge, i det nordlige Sverige, Finland og Russland. Han var hesteskjærer, en som kastrerte hester, og hun spådde og sydde blomster av farget ullgarn på lommer og brystduker. Retten mente også at hun drev med kvakksalveri, og at de hadde tigget og begått tyveri, men ingen ble dømt for det. Likevel ble de sammen med flere satt på Tukthuset, Christian Fredriksen og to andre menn for å bli konfirmerte. Loa og to andre for konkubinat og løsgjengeri. Konfirmasjonen var ikke noen frivillig sak, men en betingelse for å kunne gifte seg.

Teologen Eilert Sundt arbeidet som søndagsskolelærer på Christiania tukthus. Vinteren 1847 ble han fascinert av de nyankomne fangene, særlig Christian Fredriksen. Sundt iscenesatte seg som en modig oppdager i et ukjent landskap i tråd med kolonitidens syn på de ville, særlig med tanke på at beskrivelsen av Fredriksen ikke stemmer overens med rettsmaterialets beskrivelse av samme mann:

«Men ligesom man kan se Katteøine blinke i Mørke, saaledes opdagede jeg et Par Øine, som netop fra den mørkeste Krog med speidende Opmærksomhed fulgte alle mine Bevægelser, medens jeg gik op og ned ad Gulvet, og jeg blev helt uhyggelig stemt, da jeg tilsidst fandt Manden, som disse Øine tilhørte … hans Haar, hans stærke Skjæg og buskede Øienbryn var ravnsort, og det lidet af hans Hud, som under den stærke Haarvæxt kom tilsyne, bar en mørkere Farve, end man finder paa den paa almindeligt solbrændt norsk Ansigt; i gamle Dage vilde man endnu ikke betænkt sig paa at kalde ham en ‘Blaamand’ og Udtrykket … mere sky end skummelt Blik synes snarere at tilhøre en fra et fjernt land tilfeldigvis hidført Vildmand end en i vore norske Bygder opfødt Forbryder».

Fredriksen fortalte Sundt at han snakket romani-språket og at forfedrene kom fra byen Assas i Assaria. Møtet ble for Sundt et vendepunkt, som nå søkte Justisdepartementet om stipend for å kartlegge reisende, eller finne deres «reder» som han skrev. Christian Fredriksen ble raskt skeptisk til Sundt og nektet å svare på flere spørsmål. Sundt oppsøkte da hans søskenbarn, Fredrik Larsen Hartmann, som var slave på Akershus festning.

Etter slagsmålet i Grensen ble barna sendt til Toftes Gave, en redningsanstalt «for forlatte, forsømte og moralsk fordervede barn av begge kjønn» på Grønland, hvor kafeen Asylet er i dag. Alle rømte i flere omganger og forsøkte å komme tilbake til foreldrene. I elevfortegnelsen står det om Nils: «Drengen var greben av Politiet, og hører til de saakaldte Fante- eller Steffens-Følger (Zigeuner). Han kan nogen læse og synes at have godt for sig, og er ikke saa ubehændig til at bruge Kniven. Rømte fra Anstalten den 29de. November 1846». I 1849 var Christian og Loa i Christiania for å fornye sine reisepapirer og besøke barna på Toftes Gave, som nå hadde flyttet til Munkedamsveien for mere landlige omgivelser.

Både barn og voksne ble gjenstand for ny oppmerksomhet som folk, og det skjebnesvangre slagsmålet i Grensen en sommermorgen 1846 representerer derfor et vendepunkt i romanifolkets historie. I 1850 kom Sundts bok Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge: Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde. Sundt ble en iherdig pådriver for tvangsassimileringstiltak. Midlene ble gitt av Stortinget med Fantefondet fra 1854.

Les mer byhistorie her

---

Kilder

Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, De reisende i byen: En byvandring i romanifolket/taternes historie i Oslo, Oslo byarkiv 2024

Christiania-Posten 18.10.1849

Den Frimodige 23.04.1849

Sven Krohn, Grensen: Myldrestrøk med tradisjoner: utgitt i forbindelse med firma Johan O. Larssens 100-års jubileum, 1979

Arnvid Lillehammer: «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket?» Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2007

Harald Meltzer, Smaabilleder af Folkelivet: Politinotitser, Cammermeyer, 1906

Statsarkivet i Hamar, Toftes Gave, Elever 1841-1847

Eilert Sundt, Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge: Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde, A. W. Brøgger, 1850

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen